Hvordan jeg forbereder meg på reise

Språk, historie, huskeliste, reiseguide.

Noen vil hevde at jeg reiser mye. Det kan være. Men jeg reiser da ikke bare. Jeg bor også. I korte perioder på forskjellige steder. Reiser jeg mye? Ja, jeg gjør vel det, men alderen min gjør fortsatt at jeg ikke kan konkurrere med mine eldre likesinnede som har hatt flere år på å se verden og mer penger.

Jeg ville stilt bedre på arbeidsmarkedet om det jeg hadde lært på reiser og forberedelser hadde like mye verdi i den norske papirkulten som et emne i "Ibsen's oeuvre in a biographical, aesthetic and historical perspective" eller "Erkjennelsesteori II med lite essay med lite essay" (essay to ganger, ja) fra Universitetet i Oslo.

Hvordan forbereder jeg meg så på å reise eller på å bo?

Da jeg reiste til Ukraina, for eksempel, i 2008 frisket jeg opp mine kunnskaper i det kyrilliske alfabetet. Jeg kjøpte reiseguide fra Lonely Planet og spill for å lære meg ukrainske fraser.

Da jeg reiste til Ukraina igjen i 2010 var det ny reiseguide (fra Bradt denne gang) i tillegg til den forrige, men i mellomtiden hadde jeg jo tatt flere fag om Øst-Europa og lest enda mer litteratur derfra enn jeg hadde før den første turen, så det var allerede som å reise hjem. Bokstavene var da heller ikke glemt.

Før jeg reiste til Armenia i april i år gikk jeg selvfølgelig til anskaffelse av en guidebok og printet ut sider  om det armenske alfabetet for å lære meg så mye som mulig av det. Jeg fant til min store overraskelse riktignok ut at det meste var godt merket på engelsk og russisk i tillegg til armensk så mine ervervede ferdigheter i armensk alfabet fikk fort gå i glemmeboken dessverre. På dette tidspunktet hadde jeg også oppdaget reise-commercials på Youtube og diverse videoer. Søk på landet du skal til eller er interessert i og legg til "tourism". Mye fint å se. Hva gjelder Armenia forelsket jeg meg også i duduk-musikk, for å sette meg i skikkelig armensk stemning. Duduken har blant annet vært brukt i en del eurovision-sanger, men også i den meget kjente "My heart will go on" med Celine Dion. Jeg har hørt en del på en av Armenias mest kjente dudukspillere, Djivan Gasparian. Sjekk for eksempel ut Alagiaz på Youtube. 


Noe av det første en gjør er selvfølgelig å sjekke om en trenger visum, hvordan dette visumet er, hvor man må henvende seg for å få det og hva som kreves. Noen land har så omstendelige visumkrav at en ender opp med ikke å reise dit og heller velge noe annet. Om man vil for eksempel til Kaukasuslandene for å se på gigantiske fjell velger man fort Armenia eller Georgia fremfor Aserbajdsjan når en ser at sistnevnte krever visum, og du ikke kan få det på flyplassen eller nettet som med Armenia. 


Før jeg først flyttet til Litauen i 2008, hvor jeg bodde ett år, begynte jeg allerede å lære meg små fraser på litauisk og lese om Litauens historie og samfunn. Forøvrig hadde jeg jo allerede vært der før, i 2007, før jeg dro dit på sommerkurs i 2008 og bestemte meg for å ta en hel årsenhet i språket. 


Videre er det greit å plassere stedene en reiser til i ens mentale kart. Mye nyttig statistikk kan en finne for eksempel på CIA World Factbook sine nettsider. 


Mye kan anes av kultur og forhold i skjønnlitteraturen. Ofte har store land mer litteratur å skilte med, om ikke annet fordi små språk sjelden blir oversatt, spesielt når det er så vanskelig å bli oversetter som i Norge. Helst skal en jo være med i Oversetterforeningen for å få oversatt noe, men for å bli medlem der må en ha oversatt en hel del allerede. Før India i sommer leste jeg reiseskildringen "I Kalis tid" av William Dalrymple, samt "India - stevnemøte med skjebnen" av Torbjørn Færøvik. I India kjøpte jeg også den berømte "The white tiger" av Aravind Adiga (veldig bra bok - anbefales) og like etter jeg kom tilbake leste jeg også "Dyrets folk" av Indra Sinha. Indisk mat og Bollywood var allerede meget kjent, for å si det slik. Hva spiser folk om de ikke spiser indisk mat? 


En kan gjerne også prøve ut oppskrifter fra landene en skal til før en reiser dit. Jeg lagde blant annet ørret på armensk vis før jeg reiste til Armenia. 


Nå, før jeg flytter til Bolivia for tre måneder, etter å ha bodd i Estland noen måneder med studier som jeg bestemte meg for ikke å gå videre med (les Songen om mitt liv), har jeg frisket opp litt spansk ved å lese (snart ferdig) "El amor en los tiempos de cólera" av Gabriel García Márquez på originalspråket. Jeg prøver å bøte på at jeg kan femhundreogsekstisju ganger mindre om Sør-Amerika enn Øst-Europa med å lese litt latin-amerikansk historie, og jeg har selvfølgelig kjøpt reiseguide-bøker, og lest informasjon fra hjelpeorganisasjonen jeg skal jobbe for. 


Så er det listene. Denne gang har jeg brukt en ny taktikk med å lage en rotete skrableliste der jeg blander det jeg må huske å ta med og det jeg må gjøre like før jeg reiser. Fordelen med dette er at jeg ikke velger bort å skrive noe på listen slik jeg kunne gjort om jeg hadde bestemt meg for at den kun skulle være for ting som skal med, eller kun for gjøremål. Faren ved ikke å skrive noe er at det glemmes, så klart. Da er det kanskje bedre å være rotete og skrible ned alt en kommer på. 


Vaksiner, dere. Vaksiner. Hepatitt A og B burde vel vært gratis og gitt til alle da dette er sykdommer vi ikke er garantert frihet fra heller i Norge. Disse vaksinene anbefales ofte selv for reiser i Europa. Når en skal lenger bort kommer gulfeber-, tyfoid-, tetanus-, og andre vaksiner. Ja, også malariatablettene, muligens. 


Jeg tror nøye forberedelser er veldig viktig, både for egen sikkerhet og for i det hele tatt å forstå hva en har rundt seg når en kommer til reisemålet en skal til. 


Viktigst av alt er pass, penger, kort, mobiler, ladere, flyreservasjoner, passende klær og muligens forsikring. Alt som er sør for Norge er ikke varmt. Det var bitende kaldt da jeg var i Budapest i desember i fjor. 


... og du vet ikke hvordan reisen, eller noen annen bit av fremtiden vil bli før du har foretatt den.

Omtale av eurovision-sanger del 4

San Marino, til tross for sitt svært beskjedne innbyggertall på rundt 30.000, deltar faktisk i år. Senit synger "Stand by", en søt liten popsang, som ikke er uten en viss sjarm, men dessverre uten originalitet, både når det gjelder melodi, tekst og oppbygning. At sangerinnen er pen kan nok hjelpe litt på vei, og sangen har også fått en søt liten video, men den ser vi ikke på scenen. Men landet får med dette ihvertfall minnet oss på at det eksisterer. Terningkast 2. Video ser du her: http://www.youtube.com/watch?v=MHiBvDJUSbY


Serbia har i år klart å sende en dårlig sang til Eurovision. Det er galaktiske avstander mellom Marija Serifovic og hennes "Molitva" som vant Eurovision i 2007, og på den andre siden årets bidrag, fremført av Nina. Nina synger "Caroban" som er en stygg tromme-tsunami akkompagnert av en halvskreket serbisk tekst. Dette er rett og slett ikke bra, og aldeles skuffende til Serbia å være. Terningkast 1.

Slovakia sender Daniela og Veronika i TWiiNS til Düsseldorff. De er, som gruppenavnet antyder, tvillinger. Sangen "I´m still alive" synges med sukkersøte vokaler, og den er definitivt fengende. Jentene kommer til å vekke oppmerksomhet, og hvis oppmerksomheten først er vekket er det en sjanse for å få låten på hjernen. Evig repeterende trommeslag skal gjøre jobben for deg. Problemet er at disse er for klare, og direkte irriterende. Sangen er rett og slett ikke godt produsert, ihvertfall ikke innspilt. Selve låten i seg selv kunne gjort seg, men instrumentvalget kunne vært annerledes. Legg på noen technoblingser her og der, så har man en god sang. Likevel må jeg innrømme at det ville vært flott å se Eurovision arrangert i Bratislava. Det vil nok slovakerne også, og som en del andre land i år (Albania og San Marino) har Slovakias bidrag en video som skal vise frem noe av landet. Bare så du vet det: Slovakia har fjell, og skianlegg, og det skal folket informeres om. Terningkast 3. Videoen kan dere se her: http://www.youtube.com/watch?v=uT_8il_fkAs


Slovenia sender i år Maja Keuc med "No one", som heller ikke klarer stå seg ut fra resten av låtene i år. Men vel, et land med 2 millioner innbyggere kan vel ikke hoste opp gode bidrag hvert år. Ordinær og gjennomsnittlig poplåt. Terningkast 2.


Spania har ihvertfall et bidrag som skiller seg litt ut fra mengden av låter i år, men i motsetning til tre av de andre "store" Eurovision-landene (de som alltid er direktekvalifiserte til finalen fordi de er med på å betale for arrangementet) har de ikke klart å sende noe bra i år. Det er egentlig ikke overraskende, for Spania fikser ikke helt Eurovision, og har sjelden gjort det. Faktisk er dette en skjebne de deler med de andre store vest-europeiske landene, men i år har altså de andre gjort noen grep, og Spania har ikke følgt med. Lucía Perez synger "Que me quiten lo bailao". Det positive her er nettopp dét - det positive. Sangen er munter og positiv og har en klar og definitiv "feel", i motsetning til mange av det andre, flatere låtene. Likevel tar det aldri av og blir aldri mer enn en parentes. Terningkast 3.


Storbritannia sender boybandet Blue i år, som hadde sin glanstid sammen med andre britiske boyband for noen år tilbake. Nå er noen av teensene voksne og setter kanskje pris på gjensynet. Blue hadde imidlertid ikke sjansen til å bli valgt av et konservativt Storbritannia, og det var ingen avstemming i Storbritannia. I en del av Eurovision-landene velges artisten, og så kan folket stemme på sang. Det skjedde ikke i Storbritannia. Det er vel nok av ydmykelser for et land som alt i alt har eksportert mye popmusikk i løpet av årtiene. Likevel er det noe emment over dette, og det er som britisk pop bruker å være: lite interessant og lite gripende. Imidlertid er låten utrolig profesjonelt produsert (av norske Stargate, faktisk), og teksten er heller ikke så verst. Storbritannia spås hell og lykke i årets Eurovision. Det tror jeg ikke så mye på, fordi at selv om Blues låt sikkert kunne kommet på noen hitlister og slikt, og selv om låten kommer til å få stemmer - noe som faktisk ikke helt er tradisjonen hva gjelder Storbritannias bidrag - er og blir den uspennende. I Eurovision vil man i tillegg til å ha en enkel og ikke for utfordrende låt også ha noe nytt, som skiller den fra tidligere vinnere. Dette mangler Blues låt. Den er likevel grei i seg selv, og definitivt noe av det beste Storbritannia har sendt de senere år. Terningkast 4.


Sveits er med i år også. Dette landet er gjerne litt mer variert i hva det byr på i musikk-konkurransen enn for eksempel Benelux-landene. Like fullt ser vi sjelden Sveits høyt oppe på listene over poeng. I år synger Anna Rosinelli "In love for a while", som er en strengeklunkende dragende låt, som har NRK-aften-faktor, men like fullt har noe spesielt i sitt mas. Det er gnål, ja, og det er ikke spesielt pent, men det er heller ikke totalgrusomt. Vi klarer oss gjennom sangen. Terningkast 2.


Sverige har ofte gjort det bra i Eurovision, selv om landets bidrag i fjor ikke klarte å kvalifisere seg til finalen. Også i år er Sveriges låt populær, noe som er morsomt ettersom bidraget også heter "Popular". Det fremføres av Eric Saade. Det er mye til fordel for denne låten: den har noe profesjonelt over seg, og mangler provinsialiteten som kjennetegner noen av årets bidrag. Imidlertid har Eric Saade en nasal stemme, og jeg blir ikke overbevist av at "my body wants you girl". Teksten er forøvrig heller enkel og lite interessant, og uansett hva man sier om det, så merker man en tekst etterhvert, og det er en mangel om det er en tekst man ikke kan identifisere seg med, eller ikke er gripende. Det er ikke denne. Den er likevel fengende. Men til slutt, når regnskapet skal gjøres opp har den ikke samme kvalitet som de beste låtene i år. Den kommer likevel høyt. Terningkast 4.


Tyrkias Yüksek Sadakat synger i "Live it up" følgende: "give yourself a break, come on and live it up". Jeg vil anbefale Sadakat å gjøre det samme, for denne sangen er døll, masete og lite overbevisende. Gjesp. Terningkast 2.


Tyskland håper å gjenta suksessen fra i fjor med å sende Lena Landrut igjen. Dessverre ser det ikke ut til at de klarer det om vi skal tro bettinglistene og folks meninger på nettforum. Lena synger "Taken by a stranger" som virkelig skiller seg ut fra de andre bidragene i år, akkurat som hennes "Satellite" gjorde det i fjor. Årets Lena-låt er imidlertid ganske annerledes enn fjorårets. Denne går i langsomt tempo, og er noe eksperimentell. Hun gjentar imidlertid sin morsomme engelsk-uttale. Låten utmerker seg med å ha en interessant sangtekst, som en av få låter i år. Selv tittelen antyder jo det. Låten har også fått en kul video. http://www.youtube.com/watch?v=kFciOb0diQE Tysklands bidrag er et av de kuleste i år, men kommer neppe til å nå høyt opp, da denne låten neppe blir like kul live som på mp3-spilleren. Terningkast 5.


Ukraina har etablert seg som et av de virkelig store Eurovision-landene, og er ofte et av de landene jeg sjekker ut først, da de nærmest garantert har en god sang. Det gjelder også i år, selv om tendensen kanskje ikke er like sterk som vanlig. Ukraina er nemlig langt fra å være best i år, selv om låten er god nok. Mika Newton synger "Angel". Denne finnes i flere versjoner: en rolig ukrainsk og en up-tempo halv-elektronifisert engelsk versjon, som begge har sine kvaliteter. Videoen kan du se her: http://www.youtube.com/watch?v=v74NI6Rea6c&feature=related Terningkast 4.

Ungarn gjør opp for sine tidligere dårlige Eurovision-bidrag og sender råkule "What about my dreams" med Kati Wolf. En solid stemme i Celine Dion-klassen akkompagnert av en stadig oppbyggende låt, og vers som kulminerer i et sterkt refreng. Teksten er ikke det store, men den fremføres med innlevelse. Det nasjonale etableres i vers 2 som synges på ungarsk. Ellers er låten på engelsk, og denne vekslingen fungerer veldig godt. Låten er råproff og pen. Også Ungarns bidrag har musikkvideo, og den er bra: http://www.youtube.com/watch?v=GASVvm1jeCw Veldig sterkt terningkast 5.


Østerrike er tilbake i Eurovision igjen med Nadine Beiler og "The secret is love". Og ja - om du får assosiasjoner til Celine Dion bare med tittelen, så gjør du rett, for dette har virkelig preg av noe slikt. Høy klisjefaktor. Vi kan klare alt med kjærlighet og alt det der. Problemet er at Østerrikes låt har konkurranse fra andre stater, og dette slettes ikke står seg ut. Litauens låt i samme sjanger er for eksempel langt bedre, og Ungarns Kati Wolf har sterkere sangstemme enn Nadine Beiler. Likevel skal det sies at hun har stemme, om enn noe for lys og hvinende for min smak. Jeg har ikke tro på denne i konkurransen, og greit er det. Terningkast 2.


Der var jeg igjennom alle 43 bidragene. For å summere opp er dette mine favoritter: 
Israel
Finland 
Ungarn
Norge
Estland
Aserbajdsjan
Tyskland
Kroatia

Hvilke bidrag liker du best?
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10091481
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10085043

Reise til Lviv i Ukraina, juni 2010

Det syvende mest besøkte landet i verden i 2008 var Ukraina, med hele 25,4 millioner turister. Fra Norge kommer det heller få. Ja, en finner til og med folk som ikke kan plassere Europas neststørste land på kartet. Jeg var i 2008 èn blant de mange millioner turister som besøkte landet. Jeg var da i Kyiv og på Krim-halvøyen (Sevastopol, Yalta og Bakhchysaray). I år besøkte jeg Lviv, en storby i Vest-Ukraina, nær en av Europas store fjellkjeder, Karpatene, hvor jeg fikk meg en kort gåtur.


Hva? Ukraina er et av få land som byr på både natur og by. Det finnes flere vakre og kjente byer i det gigantiske landet; Kyiv, Lviv, Odessa og Yalta, for eksempel. Landet byr på strender, varmt klima om sommeren, kaldt om vinteren med gode skiforhold, fjell (Karpatene i vest, og fjell på Krimhalvøyen i sør). På de flate slettene troner ortodokse kirker med glitrende kupler.

Kyiv. Vi reiste med AirBaltic fra Oslo via Riga til Kyiv. I Kyiv fikk man fort sjåfør som kunne vise byens attraksjoner i rykende fart på de få timene vi hadde til rådighet før innenriksfly med Ukraine International Airlines (et særdeles bra og billig selskap, med de mest oversiktlige nettsidene jeg har sett hos et flyselskap) til Lviv. Kyiv er et kaos av vakre bygninger. Slitt? Nei. En arkitektonisk maktdemonstrasjon er det byen er. Den mest imponerende byen jeg har sett. Berlin, Madrid og Warszawa blir ingenting i forhold. Likevel er det mye den ikke kan sammenlignes med. Kyiv er ikke det man vil kalle koselig. Den er mektig. Det er en storby med flere millioner innbyggere, fantastiske monumenter, glitrende gull – en orgie i prakt. Den er en kur for enhver oppgithet over en tafatt og kjedelig menneskehet. Fantastiske Lavra – et gigantisk kloster, eller kirkekompleks med glitrende kupler og vakre farger, den ruvende statuen Rodyna Mat, presidentpalasset, den blå og hvite Andriyivsky-kirken med sjøgrønne kupler for å nevne noe.

Lviv er en nydelig by, som ofte blir sammenlignet med Praha. Guidebøker priser den som et Praha uten en drøss turister, og guideboken fra Bradt, som vi brukte, hevder folk burde haste for å oppleve den før den drukner i neonlys og lignende. Vel – sentrum av byen er allerede ganske turistneddrøsset. I motsetning til Kyiv har imidlertid Lviv ganske mange slitne fasader, spesielt når man kommer ut fra de mest sentrale delene. Likevel er det overflod av verneverdige og vakre bygninger også utenfor. Hva er det å se? Vel – arkitektur! Fantastisk arkitektur! Nydelige kirker og andre bygg. I motsetning til Kyiv har den enda ikke fått noe særlig med moderne bygninger, men det er en gjennomført krimskramsgammelby med kafeer og restauranter overalt. Sentrum av Lviv ser ut til å bestå av flotte bygninger, masse folk, drøssevis av restauranter (virkelig drøssevis, jeg tror aldri jeg har vært i en by med større restaurantkonsentrasjon i sentrum), minibanker og statuer. Det barokke kaoset i den latinske katedralen er en nytelse for øyet. Dette er den vakreste kirken jeg har sett (på innsiden). Rundt byen er det flere utsiktspunkt og hauger (relativt høye) man kan gå opp på. Det er mange parker i byen, og et stort utendørsmuseum med eksempler på tradisjonell ukrainsk arkitektur (bygdestil), som kan minne om Bygdøy folkemuseum i Oslo eller Maihaugen på Lillehammer.

Religion. Ukrainere ser gjerne på seg selv som et spirituelt folk. En ser det i de mange kirkene, som det virkelig er kostet penger på, og som i motsetning til mange hus og andre bygninger i tipp stopp stand. Folk viser også en overraskende toleranse når det kommer til religion. I Lviv finnes et eget religionsmuseum over Ukrainas religioner. Til min tilfredshet så jeg at buddhismen var representert. Museumet er relativt stort og har faktisk engelsk informasjon. Det er ikke noe man enda nødvendigvis kan forvente seg i Ukraina (mange av turistene kommer østfra). Et slikt museum burde man også skaffe seg i Oslo. En gammel dame på ”Museum of Folk Architecture and Life” syntes det var spennende at jeg var buddhist, og snakket om de tre store religionene kristendom, islam og buddhisme. Hun kunne ikke stort engelsk, men vi kommuniserte på en blanding av tysk og engelsk, ukrainske og russiske fraser. ”Buddha, Buddha”

Karpatene. Karpatene er en av Europas store fjellkjeder, sammen med Alpene, Pyreneene og Kaukasus-fjellene. Kun en liten del av fjellene (ti prosent) ligger i Ukraina, men Ukraina har kanskje kommet til å bli assosiert med fjellkjeden på grunn av musikkvideoene til Ruslana, artisten som vant melodi grand prix for Ukraina i 2004. De største fjellene, ”de svarte” ligger relativt langt fra Lviv, og det er bedre å bruke en by som f.eks. Ivano-Frankivsk (som visstnok også skal være fin) for å nå dit. Karpatene har ikke så ekstremt høye fjell. Det høyeste i Ukraina, Hora Hoverla er litt over 2000 meter høyt, men man finner høyere for eksempel i Slovakia. Både Slovakia og Ukraina har fått en viss ski-turisme. Vi tok toget fra Lviv til en landsby/tettsted som het Slavsko. Derfra gikk vi opp på et lite fjell. Det var null engelsk informasjon og null kart Det kan man selvfølgelig få tak i på forhånd, eller kanskje på noen av hotellene og sentrene i Slavsko. Vi kom oss ikke dit, fordi vi hadde planlagt ganske dårlig. Vi gikk bare opp på nærmeste topp i nærheten av sentrum. Det var imidlertid nok til å nyte den fantastiske naturen. Ikke minst var det enormt mye sommerfugler i forskjellige farger og utseende. En mann vi snakket med som kunne engelsk (på en restaurant) advarte mot slanger. Det så vi ikke noe til, og heldigvis hadde jeg fjellsko og bukse tross enormt høy temperatur. I Slavsko så man også det Kyiv ikke viser: at Ukraina er et fattig land økonomisk. Mange av husene var veldig slitne og forfalne, selv om de kunne vært fine om de ble holdt i stand. Noen få var også store og særdeles pene. Kontraster og forskjeller, altså. Togturen var utrolig morsom. Toget var stappfullt og man så allslags mennesker. Selvfølgelig så man noen spille brettspill. Ukrainere er, som en del andre øst-europeere (og delvis nordmenn) glade i brettspill som for eksempel sjakk. En mann gikk flere ganger gjennom vognene kledd i dameklær (humoristisk altså).

Ukrainsk mat er bare fantastisk rett og slett. Borsjtsj, ”rødbetesuppe”, som gjerne inneholder forskjellig annet av grønnsaker, og kanskje også kjøtt, er virkelig fantastisk om den lages rett. I Ukraina serveres den gjerne med pampusjki, hvitløksboller. Vareniki fylt med kirsebær, bjørnebær, poteter eller cottage cheese må prøves. Prøv solyanka-suppe, shashlik, Kiev cutlets. Ja – det finnes mye annet også. Egentlig kan du bare peke på menyen (som ikke alltid finnes på engelsk eller i latinske bokstaver i det hele tatt) og ta noe, for det er mest sannsynlig særdeles godt.

Folkene er særdeles åpne og lette å komme i kontakt med. Selv om mange ikke kan engelsk vil de forsøke sykt tålmodig å kommunisere. Noen få ukrainske fraser anbefales likevel å lære seg, samt kanskje det kyrilliske alfabetet. Det tar ikke så lang tid som du kanskje frykter. Rundt Lviv finnes det en del slott. Vi så to av dem: Olesko og Pidhirtsi. Guiden og sjåføren vår dit hadde bodd over seks år i Storbritannia og halvannen måned i Danmark. Han kunne perfekt engelsk, hadde en vill interesse for historie og var voldsomt kunnskapsrik også på andre felt. Vi fikk en hyggelig samtale som varte i timevis og fortsatte senere på restaurant. Slottene var i noe forfallen tilstand, men med spesiell arkitektonisk utforming.

Flere burde reise til Ukraina. En kan reise visumfritt. Et problem er kanskje at engelsk-kunnskapene i landet er heller skrale. En bør derfor forberede seg godt før en reiser og vite hva en skal og hvor det er. Om en velger et stort og bra hotell er hotellfolkene behjelpelige med å organisere det meste. Jeg har spesielt gode erfaringer i så måte med de ansatte på hotell Dnister i Lviv, eller hotell Yalta i Yalta på Krimhalvøyen (hvor jeg var i 2008).

Her er en artikkel hos Aftenposten om Lviv: http://www.aftenposten.no/reise/article3405653.ece

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10004630
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10004439
http://www.vl.no/verden/article20951.zrm

Fra Telenor Arena er beskjeden klar - om eurovision og tsjekkisk valg

Mens et svært interessant valg holdes i Tsjekkia, suser artist etter artist over scenen på Telenor Arena på Fornebu. Kort tid etter at valgresultatene så og si er klare i det sentrale, europeiske landet - som forøvrig ikke deltar i melodi grand prix i år - velter norske medier seg i en tilnærmet orgie av spektakulær dekning av en nærmest all-europeisk sangkonkurranse. Noen vil kanskje hevde at det bidrar til økt interesse for Europa, men hvorfor hviskes det knapt om tendensene i viktige EU-land?

Ukrainske Alyosha tordner fra scenen: "The message is so true. The end is really near". Sangen handler i hovedsak om miljøet, og hvordan folk river ned planeten vi bor på, uten verken å bry seg eller ta ansvar. Kanskje viser selve melodi grand prix-konkurransen at hun har et poeng. Miljøet til side - folk er kanskje mer opptatt av å vimse rundt enn å bry seg om det som virkelig er viktig.

Sosialdemokratene i Tsjekkia har gjort et elendig valg. Enkelte nettmedier fremstiller dette som om de vant. De falt ned fra 32,33% til 22,1%. Mye er tapt til et nytt parti, TOP 09, som kan plasseres på høyresiden. Tsjekkia faller altså inn i bildet med høyebølge vi ser over Europa. Riktig så drastisk som i Ungarn ser det ikke ut til å ha gått.

Jeg understreker nok en gang hvor godt det høyre-ekstreme partiet Jobbik gjorde det i valget i Ungarn. De fikk 16,67% av stemmene. Dette ble knapt nevnt. Ungarn er med i EU, og illustrerer tydelig tendensene til økt intoleranse.


Vel... For igjen å si det med Alyosha (jeg har tross alt sett på eurovision, OG stemt... på henne, så klart): "Oh sweet people, what about our children? In theaters and video games, they watch what we send to ruin". Det er greit å følge med, og media må ta ansvar og vise hva som rører seg. Det går kanskje an å dekke noe mer enn mgp, selv om det går an å ha flere tanker i hodet samtidig. Ukrainas sang var tross alt verdt å høre på, selv om det sikkert ikke var sirkus nok til at hun ble lagt stort mer merke til enn det tsjekkiske valget.



http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/faar-oel-for-aa-stemme-i-tsjekkia-3217091.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/valgdagsmaaling-doedt-loep-i-tsjekkia-3218038.html
http://www.svd.se/nyheter/utrikes/tjeckisk-s-ledare-hoppar-av_4785677.svd
http://www.dn.se/nyheter/varlden/svagt-val-av-s-i-tjeckien-1.1113854
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10007851
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007746
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007873
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007885
http://kjetilloset.tv2blogg.no/article1796548.ece