Omtale av eurovision-sanger del 4

San Marino, til tross for sitt svært beskjedne innbyggertall på rundt 30.000, deltar faktisk i år. Senit synger "Stand by", en søt liten popsang, som ikke er uten en viss sjarm, men dessverre uten originalitet, både når det gjelder melodi, tekst og oppbygning. At sangerinnen er pen kan nok hjelpe litt på vei, og sangen har også fått en søt liten video, men den ser vi ikke på scenen. Men landet får med dette ihvertfall minnet oss på at det eksisterer. Terningkast 2. Video ser du her: http://www.youtube.com/watch?v=MHiBvDJUSbY


Serbia har i år klart å sende en dårlig sang til Eurovision. Det er galaktiske avstander mellom Marija Serifovic og hennes "Molitva" som vant Eurovision i 2007, og på den andre siden årets bidrag, fremført av Nina. Nina synger "Caroban" som er en stygg tromme-tsunami akkompagnert av en halvskreket serbisk tekst. Dette er rett og slett ikke bra, og aldeles skuffende til Serbia å være. Terningkast 1.

Slovakia sender Daniela og Veronika i TWiiNS til Düsseldorff. De er, som gruppenavnet antyder, tvillinger. Sangen "I´m still alive" synges med sukkersøte vokaler, og den er definitivt fengende. Jentene kommer til å vekke oppmerksomhet, og hvis oppmerksomheten først er vekket er det en sjanse for å få låten på hjernen. Evig repeterende trommeslag skal gjøre jobben for deg. Problemet er at disse er for klare, og direkte irriterende. Sangen er rett og slett ikke godt produsert, ihvertfall ikke innspilt. Selve låten i seg selv kunne gjort seg, men instrumentvalget kunne vært annerledes. Legg på noen technoblingser her og der, så har man en god sang. Likevel må jeg innrømme at det ville vært flott å se Eurovision arrangert i Bratislava. Det vil nok slovakerne også, og som en del andre land i år (Albania og San Marino) har Slovakias bidrag en video som skal vise frem noe av landet. Bare så du vet det: Slovakia har fjell, og skianlegg, og det skal folket informeres om. Terningkast 3. Videoen kan dere se her: http://www.youtube.com/watch?v=uT_8il_fkAs


Slovenia sender i år Maja Keuc med "No one", som heller ikke klarer stå seg ut fra resten av låtene i år. Men vel, et land med 2 millioner innbyggere kan vel ikke hoste opp gode bidrag hvert år. Ordinær og gjennomsnittlig poplåt. Terningkast 2.


Spania har ihvertfall et bidrag som skiller seg litt ut fra mengden av låter i år, men i motsetning til tre av de andre "store" Eurovision-landene (de som alltid er direktekvalifiserte til finalen fordi de er med på å betale for arrangementet) har de ikke klart å sende noe bra i år. Det er egentlig ikke overraskende, for Spania fikser ikke helt Eurovision, og har sjelden gjort det. Faktisk er dette en skjebne de deler med de andre store vest-europeiske landene, men i år har altså de andre gjort noen grep, og Spania har ikke følgt med. Lucía Perez synger "Que me quiten lo bailao". Det positive her er nettopp dét - det positive. Sangen er munter og positiv og har en klar og definitiv "feel", i motsetning til mange av det andre, flatere låtene. Likevel tar det aldri av og blir aldri mer enn en parentes. Terningkast 3.


Storbritannia sender boybandet Blue i år, som hadde sin glanstid sammen med andre britiske boyband for noen år tilbake. Nå er noen av teensene voksne og setter kanskje pris på gjensynet. Blue hadde imidlertid ikke sjansen til å bli valgt av et konservativt Storbritannia, og det var ingen avstemming i Storbritannia. I en del av Eurovision-landene velges artisten, og så kan folket stemme på sang. Det skjedde ikke i Storbritannia. Det er vel nok av ydmykelser for et land som alt i alt har eksportert mye popmusikk i løpet av årtiene. Likevel er det noe emment over dette, og det er som britisk pop bruker å være: lite interessant og lite gripende. Imidlertid er låten utrolig profesjonelt produsert (av norske Stargate, faktisk), og teksten er heller ikke så verst. Storbritannia spås hell og lykke i årets Eurovision. Det tror jeg ikke så mye på, fordi at selv om Blues låt sikkert kunne kommet på noen hitlister og slikt, og selv om låten kommer til å få stemmer - noe som faktisk ikke helt er tradisjonen hva gjelder Storbritannias bidrag - er og blir den uspennende. I Eurovision vil man i tillegg til å ha en enkel og ikke for utfordrende låt også ha noe nytt, som skiller den fra tidligere vinnere. Dette mangler Blues låt. Den er likevel grei i seg selv, og definitivt noe av det beste Storbritannia har sendt de senere år. Terningkast 4.


Sveits er med i år også. Dette landet er gjerne litt mer variert i hva det byr på i musikk-konkurransen enn for eksempel Benelux-landene. Like fullt ser vi sjelden Sveits høyt oppe på listene over poeng. I år synger Anna Rosinelli "In love for a while", som er en strengeklunkende dragende låt, som har NRK-aften-faktor, men like fullt har noe spesielt i sitt mas. Det er gnål, ja, og det er ikke spesielt pent, men det er heller ikke totalgrusomt. Vi klarer oss gjennom sangen. Terningkast 2.


Sverige har ofte gjort det bra i Eurovision, selv om landets bidrag i fjor ikke klarte å kvalifisere seg til finalen. Også i år er Sveriges låt populær, noe som er morsomt ettersom bidraget også heter "Popular". Det fremføres av Eric Saade. Det er mye til fordel for denne låten: den har noe profesjonelt over seg, og mangler provinsialiteten som kjennetegner noen av årets bidrag. Imidlertid har Eric Saade en nasal stemme, og jeg blir ikke overbevist av at "my body wants you girl". Teksten er forøvrig heller enkel og lite interessant, og uansett hva man sier om det, så merker man en tekst etterhvert, og det er en mangel om det er en tekst man ikke kan identifisere seg med, eller ikke er gripende. Det er ikke denne. Den er likevel fengende. Men til slutt, når regnskapet skal gjøres opp har den ikke samme kvalitet som de beste låtene i år. Den kommer likevel høyt. Terningkast 4.


Tyrkias Yüksek Sadakat synger i "Live it up" følgende: "give yourself a break, come on and live it up". Jeg vil anbefale Sadakat å gjøre det samme, for denne sangen er døll, masete og lite overbevisende. Gjesp. Terningkast 2.


Tyskland håper å gjenta suksessen fra i fjor med å sende Lena Landrut igjen. Dessverre ser det ikke ut til at de klarer det om vi skal tro bettinglistene og folks meninger på nettforum. Lena synger "Taken by a stranger" som virkelig skiller seg ut fra de andre bidragene i år, akkurat som hennes "Satellite" gjorde det i fjor. Årets Lena-låt er imidlertid ganske annerledes enn fjorårets. Denne går i langsomt tempo, og er noe eksperimentell. Hun gjentar imidlertid sin morsomme engelsk-uttale. Låten utmerker seg med å ha en interessant sangtekst, som en av få låter i år. Selv tittelen antyder jo det. Låten har også fått en kul video. http://www.youtube.com/watch?v=kFciOb0diQE Tysklands bidrag er et av de kuleste i år, men kommer neppe til å nå høyt opp, da denne låten neppe blir like kul live som på mp3-spilleren. Terningkast 5.


Ukraina har etablert seg som et av de virkelig store Eurovision-landene, og er ofte et av de landene jeg sjekker ut først, da de nærmest garantert har en god sang. Det gjelder også i år, selv om tendensen kanskje ikke er like sterk som vanlig. Ukraina er nemlig langt fra å være best i år, selv om låten er god nok. Mika Newton synger "Angel". Denne finnes i flere versjoner: en rolig ukrainsk og en up-tempo halv-elektronifisert engelsk versjon, som begge har sine kvaliteter. Videoen kan du se her: http://www.youtube.com/watch?v=v74NI6Rea6c&feature=related Terningkast 4.

Ungarn gjør opp for sine tidligere dårlige Eurovision-bidrag og sender råkule "What about my dreams" med Kati Wolf. En solid stemme i Celine Dion-klassen akkompagnert av en stadig oppbyggende låt, og vers som kulminerer i et sterkt refreng. Teksten er ikke det store, men den fremføres med innlevelse. Det nasjonale etableres i vers 2 som synges på ungarsk. Ellers er låten på engelsk, og denne vekslingen fungerer veldig godt. Låten er råproff og pen. Også Ungarns bidrag har musikkvideo, og den er bra: http://www.youtube.com/watch?v=GASVvm1jeCw Veldig sterkt terningkast 5.


Østerrike er tilbake i Eurovision igjen med Nadine Beiler og "The secret is love". Og ja - om du får assosiasjoner til Celine Dion bare med tittelen, så gjør du rett, for dette har virkelig preg av noe slikt. Høy klisjefaktor. Vi kan klare alt med kjærlighet og alt det der. Problemet er at Østerrikes låt har konkurranse fra andre stater, og dette slettes ikke står seg ut. Litauens låt i samme sjanger er for eksempel langt bedre, og Ungarns Kati Wolf har sterkere sangstemme enn Nadine Beiler. Likevel skal det sies at hun har stemme, om enn noe for lys og hvinende for min smak. Jeg har ikke tro på denne i konkurransen, og greit er det. Terningkast 2.


Der var jeg igjennom alle 43 bidragene. For å summere opp er dette mine favoritter: 
Israel
Finland 
Ungarn
Norge
Estland
Aserbajdsjan
Tyskland
Kroatia

Hvilke bidrag liker du best?
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10091481
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10085043

Om religionsfrihet, toleranse og direkte demokrati

Det høyrepopulistiske Schweizerische Volkspartei har klart å få gjennomført en folkeavstemming i Sveits angående bygging av minareter. Folket stemte for en grunnlovsendring som vil gjøre det forbudt å bygge nye minareter. 57,5 prosent stemte for forbudet.

Jeg sa for cirka ett år siden, da det var masse snakk om finanskrise, at nå kom det til å bli enda mer intoleranse i Europa. Jeg bygde mitt utsagn på historie-kunnskap. I mellomkrigstiden, etter børskrakket økte intoleransen, og vi vet alle hva det førte til. I tillegg til finanskrisen må man nok legge til at bitterhet fra 1. verdenskrig, samt den evige nasjonalismen, og kollektive tankegangen, la sitt til for at folk kunne kanalisere sitt hat mot jødene.

På 80-tallet hadde man også en liten bølge med dårligere tider økonomisk. Dette førte til økt intoleranse som vanlig. Tenker her spesielt på Tyskland, og situasjonen med tyrkere.

Nå skjer det igjen. Symptomene på dette er for det første at folk nå kan snakke generaliserende om innvandrere og folk som praktiserer andre religioner uten å unnskylde seg, og understreke at de skjønner det finnes unntak. For noen år siden, var folk mer forsiktige. Nå trenger man ikke unnskylde seg for å uttale seg hatsk. Høyrepopulistiske partier er in i Europa. Spesielt i Tyskland og Ungarn står nynazismen sterkt. For en tid siden skrev avisene om en nynazistisk gruppe som hadde brent ihjel en sigøynerfamilie - ikke med noen annen motivasjon enn at det var sigøynere. Asylpolitikken er kjempestreng i flere europeiske land. Folk har sine argumenter for dette, som at innvandrere tar arbeidsplasser eller at noen grupper er overrepresenterte på kriminalstatistikker. Dette viser en klar mangel på forståelse. Om noen kommer fra et land der de har sett familie bli drept, selv måtte klare seg med å stjele siden det ikke fantes noen annen mulighet og lignende, men så blir reddet, brakt til et vestlig land, og så gitt noen penger i hånden og kastet ut i en ny verden, kan man ikke forvente seg at personen (spesielt om han er analfabet) skal sette seg ned og tenke ut en fantastisk forretningsidè som skal bedre ditt liv. Nei. Også i Norge er asylpolitikken langt strengere enn den har vært. Dette møter internasjonal kritikk, men mediene her i landet, lar folk innbille seg at man lever i en boble, og at verden er noe som oppstår kun i visse sammenhenger. Hijabdebatten, og FrPs påstander om snikislamisering tidligere i år var også et eksempel på intoleransen. I Frankrike har det ulmet en god stund, med antimuslimske tiltak, som har truet med å komme.

Men - det er en ting hva folk mener, det er en annen ting hva folk gjør. Sveits har innført forbud mot å reise minareter. Dette betyr en innskrenking i både religionsfrihet og eiendomsrett.

Hvis du eier en tomt, har kjøpt den ærlig og redelig, forventer du vel å kunne disponere den? Er det ikke å eie noe betyr? At man kan disponere det fritt? At en har råderett? Kanskje ønsker du å lage en pen hage? Kanskje ønsker du å lage en dukkestue til datteren din? Kanskje ønsker du å plante et pent tre? Kanskje sette opp et hus, og male det rødt? Kanskje hvitt er penere?

Andre ønsker å bygge moskeer og minareter. Nå har det blitt forbudt å bygge minareter i Sveits. I teorien har disse menneskene også makt til å nekte folk å lage pene hager. Den nye loven medførte visstnok grunnlovsendring. Grunnloven beskytter således ikke mot angrep mot å disponere egen eiendom og praktisere egen religion. For det er ingen hemmelighet at minareter har med islam å gjøre.

Og det er nettopp derfor det er minareter de har innført forbud mot, og ikke vanlige hager.

Mange går rundt med innbilningen at islam er en trussel som må bekjempes. Dette bildet er delvis fremhevet av media, som skriver "islamisme" i store bokstaver om et individ som bekjenner seg til islam har gjort noe galt. At det er individer det er snakk om er klart, når skandalene egentlig er ganske få tatt i betraktning at det er over 1,5 milliarder muslimer i verden. Dette kommer dårlig frem. Hadde avisene skrevet navnene til individene i store bokstaver på sine snuskete forsider hadde det jo ikke vært like spennende. Mediene, og nyhetene i dag, tjener like så mye som underholdning som opplysning, og det er viktig å ikke la seg lure.

Forbudet mot å bygge minareter er et inngrep i religionsfriheten fordi minaretene så tydelig tilhører en bestemt religion, som nytter seg av minareter i sin praksis. Dette er en innskrening av individers frihet, og kan noe innskrenkes kan også noe annet innskrenkes. Så - hva blir det neste? Historien har vist at når slike tiltak settes i verk, og når slike ting begynner å skje, da er det ofte en lang kjede med forferdelser som følger.

Frps Per Willy Amundsen ser ikke bort fra at FrP kan komme til å fremme forslag om forbud mot heldekkende slør, noe som brukes av enkelte muslimer, og som for dem er forbundet med tro. Nok et inngrep i religionsfriheten. Det er riktignok ikke gjort enda. Han mener også at Norge bør sette grenser for islam! Med dette angriper han religionsfriheten.

Dette har FrP gjort før. Carl I. Hagen har slengt svært kompromitterende løgner fra talerstolen om ropene fra minaretene tidligere. For ikke å snakke om hijabdebatten tidligere (en historisk bemerkning: hijab ser ut til å stamme fra tidligere tradisjon, og skilte frie kvinner fra ufrie, og er slik tradisjonelt et symbol på frihet).

Så. Vi oppsummerer: I Sveits er det nå forbudt å bygge nye minareter. Flere europeiske partier vurderer tiltak mot islam. I Norge er det FrP som går i bresjen, ikke overraskende. Om de får innført sine forbud, hva blir så det neste? Min frihet slutter der din begynner. Om andre skal få bestemme over din religion, og over din eiendom, er det ingen grenser for hva de kan finne på.

"Man bør ikke undervurdere det onde og tenke: "Det kommer nok ikke til meg." For selv ei vannkrukke fylles til slutt av dråper som faller en etter en, så selv om han samler det litt etter litt så fylles en dåre av ondskap" står det skrevet i Dhammapada, en liten del av Tipitaka (buddhismens skrifter). At jeg her velger et religiøst sitat er ikke tilfeldig. Om islam kan angripes, hva er så det neste? Buddhismen? Human-etikerne? Matematikere? Botanikere? Husmødre?

Kristendommen har også fornuftige ting FrP kan lære av. Den gylne regel sier klart at man bør gjøre mot andre som man vil at de skal gjøre mot en selv. Om vi gjør inngrep i andres frihet, og åpner for at slike inngrep kan finne sted, kan våpenet også rettes mot oss selv. Dèt ønsker vi ikke. Vi ønsker ikke et samfunn der andre kan forby det de ikke liker ved oss, så fremst det ikke går direkte utover dem: at vi ikke bruker vold mot dem, eller krenker deres eiendom.

Det direkte demokratiet i Sveits har krenket eiendom. Det har krenket religionsfriheten.

Enkelte vil forsvare uretten nettopp med å vise til demokrati, og å fremheve demokrati som en verdi i seg selv. Da må vi stoppe oss selv og spørre hva vi ønsker med demokratiet.

Jeg tror folk ønsker demokrati fordi det er den styringsformen man regner med er best egnet til å verne om frihet. De fleste stater i dag praktiserer så og si det man kaller indirekte demokrati. Man velger representanter som skal styre på vegne av seg selv. Dette fungerer ganske godt. Dette fordi disse representantene er mer eller mindre forpliktet av partiprogram og erklæringer samt et etablert system. De er som regel utdannede folk, eller i det minste folk som har drevet med politikk lenge, så de er relativt kompetente. En kan imidlertid ikke regne med at mannen på gata har doktorgrad både i religionshistorie, historie, biologi, genteknologi og matematikk. Derfor burde han ikke direkte kunne forby alt som han ikke har peiling på. Demokratiet er til for å sikre oss frihet. Vi ønsker ikke et massediktatur. Det er det styret i Sveits har preg av.

I Athen var frykten for enkeltinidividet så stor, at så og si alle embetsmenn skulle trekkes ut med loddtrekning. De måtte for all del ikke tro de var noe, og de måtte ikke kunne jobben for godt, så etter ett år ble de byttet ut. Athen opplevde ikke ti års sammenhengende fred i antikken.

Det jeg mener er at demokratiet ikke bør kunne krenke enkeltindividet. Majoriteten har ikke alltid rett. Veldig ofte har den feil. Derfor er det grenser for hva man burde ha lov til å regulere med lover. Det burde være grunnlovsfestet i ethvert sivilisert land at man har religionsfrihet, frihet til eiendom, samt ytringsfrihet. I tillegg burde det være en garanti for likestilling av menn og kvinner juridisk, samt for homofile og heterofile. Og alle skal være like for loven. Dette burde være ubestridelig, og ingen burde kunne forandre det. Uansett. Om så ett menneske ønsket å bekjenne seg til en religion resten av folket, demos, ikke likte, så burde han ha rett til det. Det går grenser. Og de grensene går mellom våre friheter. Du får ikke angripe min frihet, og jeg får ikke angripe din. Men fordi vi begge ønsker frihet involverer frihetsbegrepet at vi ikke har myndiget til å krenke hverandre med å sette begrensninger på tro, ytringer og eiendom.

Ingen bør tvinges til å underkaste seg andre. Spesielt ikke når de andres beslutning og en oppfatning baserer seg på uvitenhet og hat.

JA til religionsfrihet.

La ikke uskikken som har vist seg i Sveits få gjennomslag her. Vi skal ikke vise oss like nedrige.

"Gjengjeld ondt med det bedre." (23,96) står det i Koranen. =)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=577722
http://www.koranen.no/artikkel.php?id=542