Viser innlegg med etiketten frp. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten frp. Vis alle innlegg

mandag 23. november 2015

Dyrepoliti i Rogaland

Etter de legendariske mengdene om og men har nå regjeringen (FrP og Høyre) og samarbeidspartiene (Venstre og KrF) blitt enige om revidert statsbudsjett.

Heri lå det to kjekke dyrepolitiske overraskelser, nemlig at det opprettes forsøksordning med dyrepoliti også i Rogaland og støtten til dyrevernorganisasjoner økes. NOAH får nå statsstøtte for første gang mens støtten til Dyrevernalliansen videreføres med en viss økning. 

Trøndelag, som første fylke ut, fikk sin enhet dyrepoliti tidligere i år. 

Fremskrittspartiet gikk til valg på innføring av dyrepoliti. Det er gledelig at partiet leverer på dette. Ordningen i Trøndelag har vært en forsøksordning. Vi får håpe opprettelsen av dyrepoliti også i Rogaland er et signal om at ordningen vurderes positivt. 

Tall fra budsjettet kan finnes nederst i følgende lenke: http://www.hoyre.no/nb-no/aktuelt/nyheter/enighet-om-budsjett-for-arbeid-aktivitet-og-omstilling


torsdag 26. august 2010

Emosjonspolitikerne

Kronikken "Drøm fra Disneyland" på trykk i Aftenposten i dag, skrevet av Frp-politikerne Christian Tybring Gjedde og Kent Andersen har, overraskende, fått reaksjoner. Heldigvis, riktignok, men man begynner å bli vant til å høre om den påstått mislykkede integreringen og innvandringspolitikken. Ofte går argumentene mer på følelser enn på fornuft. Det er klart at ikke alle synes hijab er pent, og heller vil se bunadkledte, brunostspisende bønder hentet fra den mest inngrodde nasjonalromantiske fantasi-epoken på midten av 1800-tallet, når vi nå først snakker Disney. Av og til tar man Disney-verden opp på voksennivå (litt som når Donald Duck nå kom med manneblad) og forkler sine sårede nasjonalfølelser med tilsynelatende gode argumenter. Likevel må jeg si at "Drøm fra Disneyland" er velskrevet og byr på en del utfordringer for den innvandringspositive delen av befolkningen, dersom man ikke går nøye etter i sømmene. Jeg kommer her til å påpeke i hvor stor grad "Drøm fra Disneyland" er emosjonell, men viktigst av alt er det å greie opp i en del misforståelser Tybring Gjedde og Andersen tydeligvis har gått seg fast i.

Følelser. "Vår kultur finnes". (Faktisk! Ikke tvil på det! Det gjør den!) "Men vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med "flerkultur"? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satt opp plakaten "skutt blir den som..."! Vil vi noen gang føle oss "flerkulturelle"? Aldri i verden!" Det er riktignok bare tre utropstegn i dette utdraget, men likevel får vi en følelse av trass og desperasjon. Noe vi tross alt kan forstå når noen tilsynelatende fratas noe de er glade i - den norske kulturen, som de helt og holdent, hundre prosent tilhører, uten noe annet. For det første har jeg mine sterke tvil om de kulturtro virkelig kun forholder seg til noe de kan argumentere for er en fullnorsk kultursfære. For det andre har kulturen blitt sveket for evigheter siden, om man skal tenke slik. Et sted i kronikken gir forfatterne utrykk for sin begeistring for det norske språk (jeg kommer tilbake til det). For ganske lenge siden skjedde det en dreining over til at så og si all musikk ble på engelsk, så og si alle filmer en ser er fra USA. Og hvor mange av "folk flest" leste egentlig Bjørnsons bondefortellinger? Hvor lenge har det ikke vært kuuuult med utenlandske moteklær? Lenge. Mange tenker nok: ja, men dette er noe annet. Dette har vi jo gjort en stund. Ja, nettopp. Det typiske, det vanlige, det aksepterte, det normale, det noen kanskje kan kalle norsk, har forandret seg siden 1860, og det vil forandre seg fremover også. Vi lever i 2010, og det bør folk ta inn over seg, og ikke klamre seg til en bondeidyllisk fortid, som uansett ikke har eksistert. Takket være masse import og ny teknologi har folk det langt bedre enn før. Jeans ble ikke oppfunnet i Norge. Det ble heller ikke hijab, men skaut har vært brukt lenger enn jeans. Ingenting å gråte over.

Problematisk: "Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap."

1. 17. mai feires til ære for grunnloven, ikke til ære for oppvekst, valuta, språk osv.

2. Felles land? Norge er relativt stort, og veldig mange har ikke sett landsdeler som Nord-Norge og Vestlandet. Hvordan man deler noe man ikke har sett går over min forstand. Derfor er ikke staten mer felles enn Europa og verden er felles, dersom man med dette ikke mener lovverk også videre, noe jeg er enig i er felles. Mennesket er ikke en plante, det er et individ. Det har føtter, ikke røtter.

3. Hva er historie? Historie er ikke fortid. Fortiden er alt som faktisk har gått forut. Historien er vitenskapen om fortiden. Det vil si, det vi vet om fortiden, og det vi skriver ned i en historisk fremstilling, som er historikerens måte å formidle vitenskapen på. Dette må avgrenses. Derfor finnes det lokalhistorie, bygdehistorie, slekstshistorie, religionshistorie, idèhistore, verdenshistorie OG Norgeshistorie. Det er imidlertid historikerne som avgrenser stoffet, og det er ikke naturgitt at det finnes en egen norsk historie. Det finnes bare der noen velger å skrive den. Dette er gjort, men det var ingen automatikk i dette. En renspikket Norgeshistorie vil ikke ta med forutgående begivenheter utenfra. For eksempel kom svartedauden til Norge i 1349. Mest sannsynlig "oppstod" den i Kina på 1330-tallet. Dersom holder seg rent til landshistorie vil den manifestere seg i Norge i 1349. Hvor den oppstod er irrelevant. Slik er det også med ideologier, ideer, klesstil, kulturtrekk også videre. Dette gir folk et inntrykk av at mye er norsk, fordi det plutselig manifesterer seg i Norgeshistorien. Det finnes en Norgeshistorie, fordi den er skrevet, men ikke nødvendigvis alle i landet har lest så mye av den, og vi er individer og deler ikke annen fortid enn det livet en har opplevd selv. En annen tro er uvitenskapelig og religiøs. Misforståelsene kan til og med lede en til å tro at kjærligheten til nasjonen og landet er en nasjonal greie, men det er, ironisk nok, en internasjonal ideologi. Det kalles nasjonalisme, og det oppstod på slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet, og det er ikke Norge som har frembrakt de største folkesjelstenkerne. Nasjonalromantikken er et importprodukt. Vi har derfor det paradokset at en importert ideologi er imot fremmede og internasjonale kulturimpulser!

4. Tradisjoner. Deler alle samme tradisjoner? Hvor ofte har vestlendinger spist torsketunger? Hvor ofte har nordlendinger spist raspeball? Hulda Garborg designet til og med forskjellig "nasjonaldrakt" etter fylke!

5. Religion. Alle deler ikke samme religion. Statistikk viser at bare 20% i dette landet regner religion som en viktig del av livet, ifølge en Eurobarometer-undersøkelse foretatt i 2005 tror bare 32% at det finnes en gud i det hele tatt (vi får anta dette inkluderer muslimer, katolikker, ortodokse, jøder, hinduer osv). Ved siden av at de fleste faktisk er ateister, er stadig vekk flere tilhengere av ikke-protestantisk kristendom og andre religioner som f.eks. buddhisme, som antagelig utgjør rundt 0,4% av Norges befolkning. En kan ikke avskrive hele 68% av landets befolkning. Vi bor her, vi også, og VI som ikke deler samme religion, er da altså majoriteten, statistisk. (http://en.wikipedia.org/wiki/Norway)

6. Høytider. Vi feirer ikke alle samme høytider heller. Det er få ikke-religiøse markeringer i løpet av året. 17. mai, grunnlovsdagen, der vi feirer en grunnlov som blant annet har en paragraf om religionsfrihet, er et unntak fra dette.

7. Verdigrunnlag. At vi ikke deler samme verdier er tydelig. Bare se på hva jeg skriver her og Frp-politikernes kronikk i Aftenposten.

8. Deler vi samme oppvekst - en som har bodd i en liten bygd i Nord-Norge og en som har vokst opp i Oslo? Oppveksten til en som har vokst opp i Stockholm er trolig mer sammenlignbar for en som har vokst opp i Oslo enn oppveksten til en nordlending.

Jeg sier ikke det at det ikke finnes kultur og tradisjoner det er verdt å ta vare på, det gjør det absolutt, men en må våge å stille spørsmålstegn ved vakre ord, og om de egentlig betyr noe, og i så fall hva. En må være mer presis, og en må se på empiri og fakta, ikke på følelser, når man skal drive politikk som skal være god for alle. Se spesielt mitt punkt nummer 5 for dette.

Jeg håper politikerne kan tenke litt dypere og lenger, og at folk kan være mer kritiske i fremtiden. Empirikere mottas med takk i politikken. Føleri kan man begrense til tegneserier og såpeopera.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10018137
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10018099
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10018227

onsdag 9. juni 2010

... men innvandring er da ønskelig!

Per Willy Amundsen (FrP) mener "vi skal sette bremsene på for fullt" for innvandring. Jeg mener at regjeringen i dag fører en altfor restriktiv innvandringspolitikk. Vi trenger innvandring, og ethvert forsøk på å få til lite innvandring er uansvarlig politikk.

Høyrepopulisme og muslimer. FrP har lenge forsøkt å tegne et fullstendig ikke-reelt skremselsbilde av innvandringen, i tråd med høyrepopulistiske partier i resten av Europa. Når det kommer til muslimer, kan vi for eksempel dra helt til India, og se på BJPs suksess med å mobilisere mot muslimer. Det sære både i det norske, europeiske og indiske tilfellet, er at de innvandringsnegative baserer seg på en "utenlandsk" eller internasjonal ideologi. Høyrepopulismen er verken et norsk, vest-europeisk eller rent europeisk fenomen. I Indias tilfelle kan det ganske lett påvises at brodden mot muslimer, skyldes den såkalte tonasjonsteorien, plantet av britene for å splitte den indiske selvstendighetsbevegelsen. Tonasjonsteorien baserte seg på at muslimer og hinduer var to vidt forskjellige nasjoner, selv om de hadde levd side om side i flere hundre år. "Nordmenn" (i variantene kristne og sekulære - unge, gamle, som spiser fiskeboller, pizza og tikka masala, hører på Britney Spears og Mozart) og muslimer er like lite to forskjellige nasjoner, som hinduer og muslimer. Og forresten er det altfor sannsynlig at alle sammen har hørt den samme popmusikken på den samme radiokanalen uansett.

Innvandring er nødvendig. Norge har en aldrende befolkning. De unge studerer litteraturhistorie, og nyromantikkens intrikate finesser, de studerer farsi og kantonesisk, og er travelt opptatt for øyeblikket. Derfor har de verken tenkt til å ta vare på verken bestemor eller oldemor under eget tak, eller for egen regning. Heller ikke har de tenkt til å tjene penger på det, for de vil mye heller tjene stort etter et legestudium i Polen eller kose seg med å undervise i litteraturhistorie, eventuelt ikke gjøre noe som helst. Dessuten blir de eldres rekker stadig tettere i forhold til de unges. Hva skal vi gjøre med det? Skal vi tvinge dagens unge til å bli sykepleiere og lignende (som forresten er dårlig betalt), og til å formere seg fort så de kan bli mange nok? Skal staten stimulere til barnevekst? Eller skal man tillate nye, unge (innvandrere er som regel det) og friske mennesker som ønsker arbeid, å komme til landet? Det kan være din pleie det er snakk om.

Nye impulser. Innvandringen bringer mange nye kulturtrekk og ideer. Mest omtalt og omstridt er selvfølgelig islam, og kulturelle ytringer forbundet med religionen. Visse trekk provoserer mer enn andre, og ofte er det rent ytre trekk som skaper debatt, som hijab og burka. Dette kunne lett ført til en vitaliserende debatt rundt de kulturelle ytringer som klær står for. Det ropes opp om kvinneundertrykkelse i tilfellet hijab, om å dytte religion og verdisett på barn. Men er det ingen verdier som ligger bak bukser, skjørt, kjoler, caps, luer, skjerf, og fargevalget på disse? Er det undertrykkelse når foreldre nekter guttebarna sine å farge håret rosa og gå i prinsessekjole? Burde de nektes dette? Eller er det kun når noe kan linkes til religion at det blir provoserende? Hvor ensidig er ikke dette?

I tillegg til å utfordre mosegrodde tankesett bringer innvandringen oss også mer tydelige og klare kulturelle produkter, som for eksempel ny mat, gjerne sunn og velsmakende. Slik pizzaen i sin tid toget inn, toger nå tandoorien inn. Dette skyldes nok ikke kun innvandringen, den skyldes også at folk reiser mer og at enkelte land for alvor har trådt inn på verdensscenen. USA, Storbritannia og Vest-Europa er ikke lenger de eneste ledende land i verden. Innvandringen kan hjelpe Vesten til å forstå verdens nye supermakter, og fremtidens velfungerende land. De bringer verdifull språkkompetanse og kulturforståelse, som andre kan tjene på i fremtiden. Flere kulturgrupper, religioner og levesett trigger nyskapning og innovasjon. Det er i stor grad dette som gjorde USA til 1900-tallets mektigste land. Det er dette som har ført til Indias rike idètradisjon og filosofi. Det er dette som har ført til at verden går videre. Sovjetunionen gjorde et forsøk på ensretting. Vi vet hvordan dèt gikk.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10001421
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10002053
http://www.vl.no/kristenliv/article60232.zrm

OPPDATERING, 24. juni: Vi ser at innvandringsandelen stadig øker i deler av Oslo. Det er en del problemer forbundet med dette, det er sikkert og visst. Det kan dere lese om overalt ellers. Noe jeg synes er særdeles positivt er imidlertid at vi ser at ungdom i bydeler som Grorud og Alna drikker langt mindre alkohol enn vestkantungdom. Dette kunne man lese i "Aften" i går, 23. juni. Det lavere alkoholinntaket i en del bydeler på østkanten kan antagelig tilskrives islam, samt at blant en del innvandrergrupper står familien sterkere. En tilbringer mer tid med familie, og foreldre har derfor mer kontroll på barna sine. Dette er positivt, da mesteparten av voldskriminalitet, ihvertfall blant etniske nordmenn, begås i beruset tilstand. Så nettopp en full mann på Frogner banke løs på en fremmed bil i vill fyll, med egne øyne. Er ikke dette et problem?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/artikkel.php?artid=10003394

mandag 26. april 2010

Medvedev i Oslo og en russisk kø

Jeg har stått i noen timer i dag. Jeg stod utenfor Grand Hotell i Oslo i håp om å få et glimt av Russlands president Medvedev før han skulle på gallamiddag på slottet. Det fikk jeg også, men sannelig har jeg fått øvd på nærmest å stå på tå. Folk foran, folk på siden, og etterhvert folk bak.

Nåja – stått og stått i flere timer. Det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg gikk ut og inn av ”køen” for å si det slik. Først stod det mange folk utenfor hotellet, og man fikk ideen om at man kanskje kunne få et glimt av selveste presidenten. Så stod man en stund. Gikk for å ta en kopp kaffe. Stod litt til. Gikk bort igjen. Kom tilbake. Da var det fullt av folk. Minner ikke rent lite om romanen ”Køen” av Vladimir Sorokin. Utdrag:

- Stå i to køer, da vel. Folk utenbysfra står i tre køer på en gang.
- Tre køer?
- Mm.
- Men det tar jo hele dagen!
- Nei da. De ekspederer fort her.
- Det virker ikke sånn akkurat. Vi står jo på stedet hvil...

Russisk litteratur er ”i vinden” for tiden. Flere romaner er oversatt til norsk den siste tiden. Russland er kanskje fremfor noe annet land litteraturlandet. Jeg har gledet meg over mang en bok skrevet av russisk forfatter.

Kø er også in. Siv Jensen sammenlignet norske helsekøer med forholdene i Sovjet-tiden i hennes tale på FrPs landsmøte fredag 23. april. Å sammenligne med ting som tar tid med det tidligere Sovjets beryktede treghet er gjort før. Mye har imidlertid gått fremover i Russland den siste tiden.

De siste årene av Sovjet-tiden skrek systemet etter reform. Det prøvde Mikhail Gorbatsjov på, noe som endte i at hele ”greia” raknet. Boris Jeltsin ble første demokratisk valgte president, og tok over et Russland i krise. Jeltsin kan kanskje på enkelte måter sies å ha representert den graden av oppløsning som samfunnet og systemet var i en stund. En del kvaliteter til tross var han spesielt den siste tiden mye borte fra den åpne politikken. Under Putin har Russland opplevd økonomisk fremgang. Hvor mye som kan tilskrives ham personlig kan sikkert diskuteres, men ihvertfall har det vært en følelse av progresjon på det økonomiske feltet. Det har blitt bedre, og ikke kun for oligarkene. Medvedev har ikke sittet lenge, men fremstår som en mykere president, som ifølge Aftenpostens forside i dag har ledet Russland ”fra suksess til suksess”.

Jeg har inntrykk, gjennom intervjuer og det jeg ellers vet, av at Medvedev er en særdeles intelligent mann i likhet med Putin. Mye positivt har de også gjort for Russland, til tross for mye annet. Men kan man applaudere Obama i forhold til Bush, og dagens Kina i forhold til for ti år siden, kan man vel applaudere Putin og Medvedev i forhold til Jeltsin og før Sovjetunionen forut for det. Forøvrig gledet det meg for en gangs skyld å se russiske flagg på Karl Johan...

Lenker:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/gallamiddag-for-russlands-president-paa-slottet-3193629.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/kasparov-og-medvedjev-deler-hotell-i-oslo-3193568.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10004381
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/-nederlag-er-ikke-noe-alternativ-3191808.html
http://www.vl.no/samfunn/article22160.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10004427
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10004659
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/medvedjev-sjarmerte-schwarzenegger-3236132.html

søndag 28. mars 2010

Politikernes svik ovenfor jødene

Jødene blir i stadig større grad forfulgt i Europa. Vi har kunnet lese om jøder som rømmer fra Malmö i Sverige, om gryende antisemittisme i Norge og i dag kan vi lese i Aftenposten at "barn mobbes, voksne slås ned, synagoger angripes" i Europa.

Dessverre ser det ut til at store deler av antisemittismen denne gang har sitt utspring i muslimske miljø. I den anledning har det passet Christian Tybring-Gjedde, leder av Oslo FrP, å foreslå at muslimske skoleelever skal markere jødeutryddelsen ved å bære David-stjerne. Trenger jeg å si at dette er diskriminering av muslimer, og en generalisering der man antyder at muslimer er jødehatere? Likevel er det riktig å rette tiltak mot miljøene der problemene finnes, og ikke hoppe bukk over det i fare for å blinke ut en gruppe.

Midtøsten og islam har i all hovedsak hatt tradisjon for større toleranse ovenfor jødene enn det Vest-Europa har kunnet vise til. Opprettelsen av Israel som stat på bekostning av andre, samt deler av Israels politikk, har forverret manges syn på jøder. Det ville kanskje vært annerledes om det fantes flere jødiske stater, eller om enkelte ikke blandet sammen forsvar av stat og forsvar av religion i tilfeller der det ikke passer.

Astrid Nordang har skrevet en fantastisk kronikk i Aftenposten 28. mars 2010. Hun viser blant annet hvor mye jøder har bidratt til vestlig kultur, og nevner enormt mange kjente personer med jødisk bakgrunn, som for eksempel Franz Kafka, Freud, Jacques Derrida og Thomas Mann. I historien kommer man ikke utenom jøders bidrag. Nå vil jeg holde på at det er geniale enkeltindivider det er snakk om, og at man ikke utelukkende kan gi jødedommen kreditt for at fantastiske bøker som "Prosessen" av Franz Kafka ble skrevet. Likevel er det en tendens til å betone kristendommen og humanismen som pådrivere i europeisk kultur. Skal man tenke slik, er det en forfalskning av historien ikke å vise hvordan jødedommen har hatt innflytelse. Men er tilstanden slik overalt?

I Litauen kan man finne utallige bøker om jødedom, jødenes historie, og jødenes rolle i Litauen og Vilnius. Kanskje ikke så rart når man tenker på at jødene i 1897 utgjorde så mye som 43-47% av Vilnius` befolkning, og 13,3% av Litauens totale befolkning. Jødene har kanskje ellers også bidratt sterkere til Sentral- og Nordøst- Europas kulturhistorie enn til Vest-Europas, da religionsfriheten i store deler av historien stod sterkere i Sentral-Europa enn Vest-Europa. Utdefineringen av jødedommens bidrag henger kanskje også delvis sammen med utdefineringen av Sentral-Europa fra historie-undervisningen og ellers det man ser på som europeisk felleskultur.

Jeg bruker betone at man ikke kun kan forandre verden med politiske vedtak. Likevel er det en ting som er særdeles lett å gjøre for dagens politikere: legalisere slaktning etter shechita- eller kosher-metoden. I dag importeres koshermat til Norge. Koshermat vil blant annet si at det er enkelte ting en ikke kan spise, melkeprodukter og kjøtt må holdes fra hverandre, og dyr og fjærkre må slaktes etter jødisk lov. Kjøttet må være tømt for blod. Selv om norske veterinærer forsikret at dyrene ikke fikk sterkere smerter ved denne slaktemetoden enn ved vanlig metode, ble det forbudt i Norge i 1929. Dette var en periode med antisemittisme. Ifølge matportalen.no har det vært diskusjoner "mellom norske matmyndigheter og det jødiske miljøet rundt import av koshermat til Norge".

Ifølge Wikipedia er det 803 jøder i Norge. Dette kan være feil, ettersom antallet buddhister ifølge siden er lavere enn tallene oppført andre steder. Jeg har også tidligere hørt noe høyere tall for antall jøder enn det Wikipedia oppgir. I Litauen skal det være 1272 jøder ifølge Wikipedia. Tallene er altså ikke så forskjellige. I Vilnius kan man imidlertid finne kosher-mat på dagligvarebutikk, mens det ikke er riktig så enkelt for norske jøder.

Det burde være lettere å følge sin religion, også på denne fronten.

Kilder og linker:
http://en.wikipedia.org/wiki/Religion_in_Norway
http://en.wikipedia.org/wiki/Religion_in_Lithuania
http://www.dmt.oslo.no/kashrut/
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/frp-vil-at-muslimer-skal-gaa-med-davidstjerne-3171233.html
http://www.vl.no/samfunn/article5041571.ece
http://www.vl.no/samfunn/article5044174.ece
matportalen.no
Grete Brochmann og Knut Kjelstadli: A history of immigration - The case of Norway 900-2000
Zigmantas Kiaupa: The history of Lithuania
Aftenposten, 28.03.10

Blogglisten

onsdag 2. desember 2009

Om religionsfrihet, toleranse og direkte demokrati

Det høyrepopulistiske Schweizerische Volkspartei har klart å få gjennomført en folkeavstemming i Sveits angående bygging av minareter. Folket stemte for en grunnlovsendring som vil gjøre det forbudt å bygge nye minareter. 57,5 prosent stemte for forbudet.

Jeg sa for cirka ett år siden, da det var masse snakk om finanskrise, at nå kom det til å bli enda mer intoleranse i Europa. Jeg bygde mitt utsagn på historie-kunnskap. I mellomkrigstiden, etter børskrakket økte intoleransen, og vi vet alle hva det førte til. I tillegg til finanskrisen må man nok legge til at bitterhet fra 1. verdenskrig, samt den evige nasjonalismen, og kollektive tankegangen, la sitt til for at folk kunne kanalisere sitt hat mot jødene.

På 80-tallet hadde man også en liten bølge med dårligere tider økonomisk. Dette førte til økt intoleranse som vanlig. Tenker her spesielt på Tyskland, og situasjonen med tyrkere.

Nå skjer det igjen. Symptomene på dette er for det første at folk nå kan snakke generaliserende om innvandrere og folk som praktiserer andre religioner uten å unnskylde seg, og understreke at de skjønner det finnes unntak. For noen år siden, var folk mer forsiktige. Nå trenger man ikke unnskylde seg for å uttale seg hatsk. Høyrepopulistiske partier er in i Europa. Spesielt i Tyskland og Ungarn står nynazismen sterkt. For en tid siden skrev avisene om en nynazistisk gruppe som hadde brent ihjel en sigøynerfamilie - ikke med noen annen motivasjon enn at det var sigøynere. Asylpolitikken er kjempestreng i flere europeiske land. Folk har sine argumenter for dette, som at innvandrere tar arbeidsplasser eller at noen grupper er overrepresenterte på kriminalstatistikker. Dette viser en klar mangel på forståelse. Om noen kommer fra et land der de har sett familie bli drept, selv måtte klare seg med å stjele siden det ikke fantes noen annen mulighet og lignende, men så blir reddet, brakt til et vestlig land, og så gitt noen penger i hånden og kastet ut i en ny verden, kan man ikke forvente seg at personen (spesielt om han er analfabet) skal sette seg ned og tenke ut en fantastisk forretningsidè som skal bedre ditt liv. Nei. Også i Norge er asylpolitikken langt strengere enn den har vært. Dette møter internasjonal kritikk, men mediene her i landet, lar folk innbille seg at man lever i en boble, og at verden er noe som oppstår kun i visse sammenhenger. Hijabdebatten, og FrPs påstander om snikislamisering tidligere i år var også et eksempel på intoleransen. I Frankrike har det ulmet en god stund, med antimuslimske tiltak, som har truet med å komme.

Men - det er en ting hva folk mener, det er en annen ting hva folk gjør. Sveits har innført forbud mot å reise minareter. Dette betyr en innskrenking i både religionsfrihet og eiendomsrett.

Hvis du eier en tomt, har kjøpt den ærlig og redelig, forventer du vel å kunne disponere den? Er det ikke å eie noe betyr? At man kan disponere det fritt? At en har råderett? Kanskje ønsker du å lage en pen hage? Kanskje ønsker du å lage en dukkestue til datteren din? Kanskje ønsker du å plante et pent tre? Kanskje sette opp et hus, og male det rødt? Kanskje hvitt er penere?

Andre ønsker å bygge moskeer og minareter. Nå har det blitt forbudt å bygge minareter i Sveits. I teorien har disse menneskene også makt til å nekte folk å lage pene hager. Den nye loven medførte visstnok grunnlovsendring. Grunnloven beskytter således ikke mot angrep mot å disponere egen eiendom og praktisere egen religion. For det er ingen hemmelighet at minareter har med islam å gjøre.

Og det er nettopp derfor det er minareter de har innført forbud mot, og ikke vanlige hager.

Mange går rundt med innbilningen at islam er en trussel som må bekjempes. Dette bildet er delvis fremhevet av media, som skriver "islamisme" i store bokstaver om et individ som bekjenner seg til islam har gjort noe galt. At det er individer det er snakk om er klart, når skandalene egentlig er ganske få tatt i betraktning at det er over 1,5 milliarder muslimer i verden. Dette kommer dårlig frem. Hadde avisene skrevet navnene til individene i store bokstaver på sine snuskete forsider hadde det jo ikke vært like spennende. Mediene, og nyhetene i dag, tjener like så mye som underholdning som opplysning, og det er viktig å ikke la seg lure.

Forbudet mot å bygge minareter er et inngrep i religionsfriheten fordi minaretene så tydelig tilhører en bestemt religion, som nytter seg av minareter i sin praksis. Dette er en innskrening av individers frihet, og kan noe innskrenkes kan også noe annet innskrenkes. Så - hva blir det neste? Historien har vist at når slike tiltak settes i verk, og når slike ting begynner å skje, da er det ofte en lang kjede med forferdelser som følger.

Frps Per Willy Amundsen ser ikke bort fra at FrP kan komme til å fremme forslag om forbud mot heldekkende slør, noe som brukes av enkelte muslimer, og som for dem er forbundet med tro. Nok et inngrep i religionsfriheten. Det er riktignok ikke gjort enda. Han mener også at Norge bør sette grenser for islam! Med dette angriper han religionsfriheten.

Dette har FrP gjort før. Carl I. Hagen har slengt svært kompromitterende løgner fra talerstolen om ropene fra minaretene tidligere. For ikke å snakke om hijabdebatten tidligere (en historisk bemerkning: hijab ser ut til å stamme fra tidligere tradisjon, og skilte frie kvinner fra ufrie, og er slik tradisjonelt et symbol på frihet).

Så. Vi oppsummerer: I Sveits er det nå forbudt å bygge nye minareter. Flere europeiske partier vurderer tiltak mot islam. I Norge er det FrP som går i bresjen, ikke overraskende. Om de får innført sine forbud, hva blir så det neste? Min frihet slutter der din begynner. Om andre skal få bestemme over din religion, og over din eiendom, er det ingen grenser for hva de kan finne på.

"Man bør ikke undervurdere det onde og tenke: "Det kommer nok ikke til meg." For selv ei vannkrukke fylles til slutt av dråper som faller en etter en, så selv om han samler det litt etter litt så fylles en dåre av ondskap" står det skrevet i Dhammapada, en liten del av Tipitaka (buddhismens skrifter). At jeg her velger et religiøst sitat er ikke tilfeldig. Om islam kan angripes, hva er så det neste? Buddhismen? Human-etikerne? Matematikere? Botanikere? Husmødre?

Kristendommen har også fornuftige ting FrP kan lære av. Den gylne regel sier klart at man bør gjøre mot andre som man vil at de skal gjøre mot en selv. Om vi gjør inngrep i andres frihet, og åpner for at slike inngrep kan finne sted, kan våpenet også rettes mot oss selv. Dèt ønsker vi ikke. Vi ønsker ikke et samfunn der andre kan forby det de ikke liker ved oss, så fremst det ikke går direkte utover dem: at vi ikke bruker vold mot dem, eller krenker deres eiendom.

Det direkte demokratiet i Sveits har krenket eiendom. Det har krenket religionsfriheten.

Enkelte vil forsvare uretten nettopp med å vise til demokrati, og å fremheve demokrati som en verdi i seg selv. Da må vi stoppe oss selv og spørre hva vi ønsker med demokratiet.

Jeg tror folk ønsker demokrati fordi det er den styringsformen man regner med er best egnet til å verne om frihet. De fleste stater i dag praktiserer så og si det man kaller indirekte demokrati. Man velger representanter som skal styre på vegne av seg selv. Dette fungerer ganske godt. Dette fordi disse representantene er mer eller mindre forpliktet av partiprogram og erklæringer samt et etablert system. De er som regel utdannede folk, eller i det minste folk som har drevet med politikk lenge, så de er relativt kompetente. En kan imidlertid ikke regne med at mannen på gata har doktorgrad både i religionshistorie, historie, biologi, genteknologi og matematikk. Derfor burde han ikke direkte kunne forby alt som han ikke har peiling på. Demokratiet er til for å sikre oss frihet. Vi ønsker ikke et massediktatur. Det er det styret i Sveits har preg av.

I Athen var frykten for enkeltinidividet så stor, at så og si alle embetsmenn skulle trekkes ut med loddtrekning. De måtte for all del ikke tro de var noe, og de måtte ikke kunne jobben for godt, så etter ett år ble de byttet ut. Athen opplevde ikke ti års sammenhengende fred i antikken.

Det jeg mener er at demokratiet ikke bør kunne krenke enkeltindividet. Majoriteten har ikke alltid rett. Veldig ofte har den feil. Derfor er det grenser for hva man burde ha lov til å regulere med lover. Det burde være grunnlovsfestet i ethvert sivilisert land at man har religionsfrihet, frihet til eiendom, samt ytringsfrihet. I tillegg burde det være en garanti for likestilling av menn og kvinner juridisk, samt for homofile og heterofile. Og alle skal være like for loven. Dette burde være ubestridelig, og ingen burde kunne forandre det. Uansett. Om så ett menneske ønsket å bekjenne seg til en religion resten av folket, demos, ikke likte, så burde han ha rett til det. Det går grenser. Og de grensene går mellom våre friheter. Du får ikke angripe min frihet, og jeg får ikke angripe din. Men fordi vi begge ønsker frihet involverer frihetsbegrepet at vi ikke har myndiget til å krenke hverandre med å sette begrensninger på tro, ytringer og eiendom.

Ingen bør tvinges til å underkaste seg andre. Spesielt ikke når de andres beslutning og en oppfatning baserer seg på uvitenhet og hat.

JA til religionsfrihet.

La ikke uskikken som har vist seg i Sveits få gjennomslag her. Vi skal ikke vise oss like nedrige.

"Gjengjeld ondt med det bedre." (23,96) står det i Koranen. =)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=577722
http://www.koranen.no/artikkel.php?id=542