Søndag 24. april var det forsøksdyrenes dag.
Jeg har skrevet om testing på dyr tidligere, i et innlegg fra 2014. Der gikk jeg imot tanken om at dyr skal behandles annerledes bare fordi de ikke er mennesker, når de faktisk både har vilje til liv (overlevelsesinstinkt) og evnen til å føle smerte. Samtidig presiserte jeg at jeg ikke ville ønsket noe lovforbud mot dyretesting. Dette gjaldt spesielt innen medisin, fordi det kan hende total nytte for dem som trenger medisinene er større enn lidelsen til dyrene - i noen tilfeller. Det betydde ikke at jeg var positiv til dyreforsøk, men at jeg kunne se den teoretiske nytten av det i avgrensede tilfeller. Dette til forskjell fra kjøttproduksjon, som jeg ikke ser noen nytte av.
Drøftingen min i det innlegget fulgte i stor grad konsekvensialistiske prinsipper. Konsekvensialismen er ikke den etiske retningen jeg har mest sansen for, i hvert fall ikke i sin utilitaristiske utforming, eller der en tenker best mulig konsekvenser for flest mulig berørte. Jeg tenker at vi ikke har en rett til å ta liv eller påføre noen smerte, annet enn for eksempel under medisinske operasjoner individet selv tjener på. Det vanskeliggjør dyreforsøk som volder lidelse eller død. Det kan imidlertid tenkes dyreforsøk som ikke volder lidelse eller død, og da blir diskusjonen mer komplisert.
Samtidig finnes det alternativer til dyreforsøk. Dette dreier seg for eksempel om cellekulturer, data-animasjoner eller roboter, samt andre nyere teknologier. Det innvendes at disse ofte ikke kan erstatte dyreforsøk. Det er jeg ikke i stand til å avgjøre, men med tanke på at for eksempel medisiner virker inn på en hel, biologisk kropp, høres dette helt sannsynlig ut. På den annen side har vi poenget om at det er forskjeller artene mellom og en medisin som tolereres godt av en mus, tolereres ikke nødvendigvis godt av et menneske, og omvendt. Dyreforsøk gir oss ikke den fulle informasjon om testproduktet.
Problemet med dyreforsøk, slik jeg ser det, er at det nærmest med nødvendighet medfører ulemper for dyret. Først dreier det seg om frihetsberøvelse. Forsøksdyr er riktignok alt opp og kjøpt med forsøk for øye, så jeg mener ikke at man kidnapper dyr fra naturlige habitat her. Men selv om dyret er født i fangenskap, betyr ikke det at dette er et gode for dyret. Dernest er forsøkene ofte smertefulle. Tenk for eksempel Draize-testen hvor test-substansen påføres dyrets øye, for så å holdes der i en bestemt tid. Ofte vil dyrene bli bedøvd der forsøkene er smertefulle, men noen ganger vil bedøvelsen ødelegge for resultatet, og dermed bli droppet. Sist er at dyret til slutt dør, enten av forsøkene eller fordi det har tjent sin rolle. Det er vanskelig å tenke seg mange dyreforsøk der ingen av disse ulempene er tilstede.
Noe av det viktigste vi kan gjøre fremover nå er å støtte alternative teknologier til dyreforsøk. Det er flere organisasjoner som støtter slik forskning med penger, slik som PETA, britiske FRAME - Fund for the Replacement of Animals in Medical Experiments og norske Dyrebeskyttelsens fond for alternativ forskning.
De alternativene vi allerede har, gir en viss grunn til optimisme. Etisk bevissthet og krav om bedre og snillere alternativer, fører til slutt et sted, og det kan lede til innovasjon. Jeg synes det er positivt at flere organisasjoner aktivt støtter forskning for å få frem nye alternativer til dyreforsøk.
Skal verden bli et bedre sted, er dette klart et område som må prioriteres. Foruten å støtte nye teknologier, gjelder det å være kritisk til bruken av dyr som er i dag.
Hvorfor bruker man dyreforsøk i det aktuelle tilfellet? Hvorfor regner forskerne eller andre med at det er nødvendig eller nyttig? Hvorfor brukes ikke alternativer? Er det i det hele tatt nødvendig med forsøket?
Og ikke minst: Har vi rett til å bruke dyr på denne måten?
_____
Mye av bakgrunnskunnskapen for dette innlegget henter jeg fra NOAHs ark nr.2 2012, temanummer om dyreforsøk
Jeg har skrevet om testing på dyr tidligere, i et innlegg fra 2014. Der gikk jeg imot tanken om at dyr skal behandles annerledes bare fordi de ikke er mennesker, når de faktisk både har vilje til liv (overlevelsesinstinkt) og evnen til å føle smerte. Samtidig presiserte jeg at jeg ikke ville ønsket noe lovforbud mot dyretesting. Dette gjaldt spesielt innen medisin, fordi det kan hende total nytte for dem som trenger medisinene er større enn lidelsen til dyrene - i noen tilfeller. Det betydde ikke at jeg var positiv til dyreforsøk, men at jeg kunne se den teoretiske nytten av det i avgrensede tilfeller. Dette til forskjell fra kjøttproduksjon, som jeg ikke ser noen nytte av.
Drøftingen min i det innlegget fulgte i stor grad konsekvensialistiske prinsipper. Konsekvensialismen er ikke den etiske retningen jeg har mest sansen for, i hvert fall ikke i sin utilitaristiske utforming, eller der en tenker best mulig konsekvenser for flest mulig berørte. Jeg tenker at vi ikke har en rett til å ta liv eller påføre noen smerte, annet enn for eksempel under medisinske operasjoner individet selv tjener på. Det vanskeliggjør dyreforsøk som volder lidelse eller død. Det kan imidlertid tenkes dyreforsøk som ikke volder lidelse eller død, og da blir diskusjonen mer komplisert.
Samtidig finnes det alternativer til dyreforsøk. Dette dreier seg for eksempel om cellekulturer, data-animasjoner eller roboter, samt andre nyere teknologier. Det innvendes at disse ofte ikke kan erstatte dyreforsøk. Det er jeg ikke i stand til å avgjøre, men med tanke på at for eksempel medisiner virker inn på en hel, biologisk kropp, høres dette helt sannsynlig ut. På den annen side har vi poenget om at det er forskjeller artene mellom og en medisin som tolereres godt av en mus, tolereres ikke nødvendigvis godt av et menneske, og omvendt. Dyreforsøk gir oss ikke den fulle informasjon om testproduktet.
Problemet med dyreforsøk, slik jeg ser det, er at det nærmest med nødvendighet medfører ulemper for dyret. Først dreier det seg om frihetsberøvelse. Forsøksdyr er riktignok alt opp og kjøpt med forsøk for øye, så jeg mener ikke at man kidnapper dyr fra naturlige habitat her. Men selv om dyret er født i fangenskap, betyr ikke det at dette er et gode for dyret. Dernest er forsøkene ofte smertefulle. Tenk for eksempel Draize-testen hvor test-substansen påføres dyrets øye, for så å holdes der i en bestemt tid. Ofte vil dyrene bli bedøvd der forsøkene er smertefulle, men noen ganger vil bedøvelsen ødelegge for resultatet, og dermed bli droppet. Sist er at dyret til slutt dør, enten av forsøkene eller fordi det har tjent sin rolle. Det er vanskelig å tenke seg mange dyreforsøk der ingen av disse ulempene er tilstede.
Noe av det viktigste vi kan gjøre fremover nå er å støtte alternative teknologier til dyreforsøk. Det er flere organisasjoner som støtter slik forskning med penger, slik som PETA, britiske FRAME - Fund for the Replacement of Animals in Medical Experiments og norske Dyrebeskyttelsens fond for alternativ forskning.
De alternativene vi allerede har, gir en viss grunn til optimisme. Etisk bevissthet og krav om bedre og snillere alternativer, fører til slutt et sted, og det kan lede til innovasjon. Jeg synes det er positivt at flere organisasjoner aktivt støtter forskning for å få frem nye alternativer til dyreforsøk.
Skal verden bli et bedre sted, er dette klart et område som må prioriteres. Foruten å støtte nye teknologier, gjelder det å være kritisk til bruken av dyr som er i dag.
Hvorfor bruker man dyreforsøk i det aktuelle tilfellet? Hvorfor regner forskerne eller andre med at det er nødvendig eller nyttig? Hvorfor brukes ikke alternativer? Er det i det hele tatt nødvendig med forsøket?
Og ikke minst: Har vi rett til å bruke dyr på denne måten?
_____
Mye av bakgrunnskunnskapen for dette innlegget henter jeg fra NOAHs ark nr.2 2012, temanummer om dyreforsøk
