Viser innlegg med etiketten NOAH. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten NOAH. Vis alle innlegg

fredag 29. april 2016

Dyreforsøk

Søndag 24. april var det forsøksdyrenes dag.

Jeg har skrevet om testing på dyr tidligere, i et innlegg fra 2014. Der gikk jeg imot tanken om at dyr skal behandles annerledes bare fordi de ikke er mennesker, når de faktisk både har vilje til liv (overlevelsesinstinkt) og evnen til å føle smerte. Samtidig presiserte jeg at jeg ikke ville ønsket noe lovforbud mot dyretesting. Dette gjaldt spesielt innen medisin, fordi det kan hende total nytte for dem som trenger medisinene er større enn lidelsen til dyrene - i noen tilfeller. Det betydde ikke at jeg var positiv til dyreforsøk, men at jeg kunne se den teoretiske nytten av det i avgrensede tilfeller. Dette til forskjell fra kjøttproduksjon, som jeg ikke ser noen nytte av.

Drøftingen min i det innlegget fulgte i stor grad konsekvensialistiske prinsipper. Konsekvensialismen er ikke den etiske retningen jeg har mest sansen for, i hvert fall ikke i sin utilitaristiske utforming, eller der en tenker best mulig konsekvenser for flest mulig berørte. Jeg tenker at vi ikke har en rett til å ta liv eller påføre noen smerte, annet enn for eksempel under medisinske operasjoner individet selv tjener på. Det vanskeliggjør dyreforsøk som volder lidelse eller død. Det kan imidlertid tenkes dyreforsøk som ikke volder lidelse eller død, og da blir diskusjonen mer komplisert.

Samtidig finnes det alternativer til dyreforsøk. Dette dreier seg for eksempel om cellekulturer, data-animasjoner eller roboter, samt andre nyere teknologier. Det innvendes at disse ofte ikke kan erstatte dyreforsøk. Det er jeg ikke i stand til å avgjøre, men med tanke på at for eksempel medisiner virker inn på en hel, biologisk kropp, høres dette helt sannsynlig ut. På den annen side har vi poenget om at det er forskjeller artene mellom og en medisin som tolereres godt av en mus, tolereres ikke nødvendigvis godt av et menneske, og omvendt. Dyreforsøk gir oss ikke den fulle informasjon om testproduktet.

Problemet med dyreforsøk, slik jeg ser det, er at det nærmest med nødvendighet medfører ulemper for dyret. Først dreier det seg om frihetsberøvelse. Forsøksdyr er riktignok alt opp og kjøpt med forsøk for øye, så jeg mener ikke at man kidnapper dyr fra naturlige habitat her. Men selv om dyret er født i fangenskap, betyr ikke det at dette er et gode for dyret. Dernest er forsøkene ofte smertefulle. Tenk for eksempel Draize-testen hvor test-substansen påføres dyrets øye, for så å holdes der i en bestemt tid. Ofte vil dyrene bli bedøvd der forsøkene er smertefulle, men noen ganger vil bedøvelsen ødelegge for resultatet, og dermed bli droppet. Sist er at dyret til slutt dør, enten av forsøkene eller fordi det har tjent sin rolle. Det er vanskelig å tenke seg mange dyreforsøk der ingen av disse ulempene er tilstede.

Noe av det viktigste vi kan gjøre fremover nå er å støtte alternative teknologier til dyreforsøk. Det er flere organisasjoner som støtter slik forskning med penger, slik som PETA, britiske FRAME - Fund for the Replacement of Animals in Medical Experiments og norske Dyrebeskyttelsens fond for alternativ forskning.

De alternativene vi allerede har, gir en viss grunn til optimisme. Etisk bevissthet og krav om bedre og snillere alternativer, fører til slutt et sted, og det kan lede til innovasjon. Jeg synes det er positivt at flere organisasjoner aktivt støtter forskning for å få frem nye alternativer til dyreforsøk.

Skal verden bli et bedre sted, er dette klart et område som må prioriteres. Foruten å støtte nye teknologier, gjelder det å være kritisk til bruken av dyr som er i dag.

Hvorfor bruker man dyreforsøk i det aktuelle tilfellet? Hvorfor regner forskerne eller andre med at det er nødvendig eller nyttig? Hvorfor brukes ikke alternativer? Er det i det hele tatt nødvendig med forsøket?

Og ikke minst: Har vi rett til å bruke dyr på denne måten?

_____
Mye av bakgrunnskunnskapen for dette innlegget henter jeg fra NOAHs ark nr.2 2012, temanummer om dyreforsøk

mandag 23. november 2015

Dyrepoliti i Rogaland

Etter de legendariske mengdene om og men har nå regjeringen (FrP og Høyre) og samarbeidspartiene (Venstre og KrF) blitt enige om revidert statsbudsjett.

Heri lå det to kjekke dyrepolitiske overraskelser, nemlig at det opprettes forsøksordning med dyrepoliti også i Rogaland og støtten til dyrevernorganisasjoner økes. NOAH får nå statsstøtte for første gang mens støtten til Dyrevernalliansen videreføres med en viss økning. 

Trøndelag, som første fylke ut, fikk sin enhet dyrepoliti tidligere i år. 

Fremskrittspartiet gikk til valg på innføring av dyrepoliti. Det er gledelig at partiet leverer på dette. Ordningen i Trøndelag har vært en forsøksordning. Vi får håpe opprettelsen av dyrepoliti også i Rogaland er et signal om at ordningen vurderes positivt. 

Tall fra budsjettet kan finnes nederst i følgende lenke: http://www.hoyre.no/nb-no/aktuelt/nyheter/enighet-om-budsjett-for-arbeid-aktivitet-og-omstilling


fredag 13. november 2015

Kampen mot pels er personlig

Har du noensinne følt deg som et dyr i bur?

Har du noensinne tenkt over hvorfor vi har dette uttrykket?

Har du lyst til å føle deg som et dyr i bur?

Jeg har følt meg som et dyr i bur.

Og nå har jeg innsett at kampen for et pelsfritt Norge ikke lenger bare er prinsipiell. Jeg går ikke i fakkeltog utelukkende fordi det er galt å holde dyr i bur i seg selv. Jeg protesterer ikke mot pels bare fordi det er et av de aller minst nødvendige produktene dyr må dø for.

Jeg har innsett at kampen mot pels – for meg – er personlig.

Tenk over spørsmålet jeg åpnet med. Har du noensinne følt deg som et dyr i bur? Har du noensinne følt deg fanget? Har du noensinne vært sikker på at du var på feil sted og at du ikke ville føle deg bra igjen før du kom deg vekk?

Jeg var over lenger tid i et usunt sosialt klima hvor selvtilliten min ble raspet ned som en gulrot i kvern. Den raske nedbrytningen – mobbingen og jantelovmaskineriet på en praktfull norsk grunnskole – ble ikke tatt på alvor. Min natur – min seksuelle legning, min nerdete side, mine gode karakterer – gjorde meg til noe annet. Til en som stod utenfor. Til en som ikke kunne si noe uten at det ble fordreid og gjort om til noe annet. Jeg kunne like godt breket, gryntet eller avslørt hva reven virkelig sier. For jeg var ikke lenger menneskelig. Jeg var ikke en i flokken. Og til slutt ville jeg heller ikke være det. Jeg ville bare bort, ut fra buret som var det streite konformitetstyranniet. Men jeg hadde ikke nøkkelen til mitt eget bur. Den lå i andres forståelse, en forståelse som ikke var i sikte. Til jeg ble eldre og fikk bestemme mer over eget liv.

Men revene og minkene er fortsatt i bur. Og de finner aldri noen nøkler. Når de blir gamle nok, blir de slaktet og flådd, for så å bli statussymboler på fangevokternes krager. Før det er livet nettinggulv og undertrykte impulser; impulser som ikke kan følges eller få uttrykk i bur, uansett størrelse. Naturlig trang får ikke utløp i fangenskap. Ingen rosenrød fremtid eller kommende lykke kan tjene som trøst. Livet er nåtiden, og nåtiden er et bur.

Det er ikke greit.

Dyrene ses som redskaper og ikke mål i seg selv, til tross for at de har overlevelsesinstinkt, evne til å lide og individuelle behov. Og den samme disrespekten har også rammet mennesker – har den ikke? Jo, for vi har en fabelaktig evne til å unngå blikket til dyret foran oss, har vi ikke?

Jeg vil rive av bindet du har for øynene dine.

Men vi skal ikke trenge møte blikk gjennom netting. 

Jeg vil ha tomme bur.

Jeg oppfordrer derfor til å delta i NOAHs fakkeltog mot pels lørdag 14. november klokken 17:30. Fakkeltoget går i hele 24 byer. Fullstendig liste over oppmøtesteder finner du på NOAHs nettsider: 

http://www.dyrsrettigheter.no/pelsindustri/mot-opp-i-noahs-fakkeltog-mot-pels-2015/