Reise til Lviv i Ukraina, juni 2010

Det syvende mest besøkte landet i verden i 2008 var Ukraina, med hele 25,4 millioner turister. Fra Norge kommer det heller få. Ja, en finner til og med folk som ikke kan plassere Europas neststørste land på kartet. Jeg var i 2008 èn blant de mange millioner turister som besøkte landet. Jeg var da i Kyiv og på Krim-halvøyen (Sevastopol, Yalta og Bakhchysaray). I år besøkte jeg Lviv, en storby i Vest-Ukraina, nær en av Europas store fjellkjeder, Karpatene, hvor jeg fikk meg en kort gåtur.


Hva? Ukraina er et av få land som byr på både natur og by. Det finnes flere vakre og kjente byer i det gigantiske landet; Kyiv, Lviv, Odessa og Yalta, for eksempel. Landet byr på strender, varmt klima om sommeren, kaldt om vinteren med gode skiforhold, fjell (Karpatene i vest, og fjell på Krimhalvøyen i sør). På de flate slettene troner ortodokse kirker med glitrende kupler.

Kyiv. Vi reiste med AirBaltic fra Oslo via Riga til Kyiv. I Kyiv fikk man fort sjåfør som kunne vise byens attraksjoner i rykende fart på de få timene vi hadde til rådighet før innenriksfly med Ukraine International Airlines (et særdeles bra og billig selskap, med de mest oversiktlige nettsidene jeg har sett hos et flyselskap) til Lviv. Kyiv er et kaos av vakre bygninger. Slitt? Nei. En arkitektonisk maktdemonstrasjon er det byen er. Den mest imponerende byen jeg har sett. Berlin, Madrid og Warszawa blir ingenting i forhold. Likevel er det mye den ikke kan sammenlignes med. Kyiv er ikke det man vil kalle koselig. Den er mektig. Det er en storby med flere millioner innbyggere, fantastiske monumenter, glitrende gull – en orgie i prakt. Den er en kur for enhver oppgithet over en tafatt og kjedelig menneskehet. Fantastiske Lavra – et gigantisk kloster, eller kirkekompleks med glitrende kupler og vakre farger, den ruvende statuen Rodyna Mat, presidentpalasset, den blå og hvite Andriyivsky-kirken med sjøgrønne kupler for å nevne noe.

Lviv er en nydelig by, som ofte blir sammenlignet med Praha. Guidebøker priser den som et Praha uten en drøss turister, og guideboken fra Bradt, som vi brukte, hevder folk burde haste for å oppleve den før den drukner i neonlys og lignende. Vel – sentrum av byen er allerede ganske turistneddrøsset. I motsetning til Kyiv har imidlertid Lviv ganske mange slitne fasader, spesielt når man kommer ut fra de mest sentrale delene. Likevel er det overflod av verneverdige og vakre bygninger også utenfor. Hva er det å se? Vel – arkitektur! Fantastisk arkitektur! Nydelige kirker og andre bygg. I motsetning til Kyiv har den enda ikke fått noe særlig med moderne bygninger, men det er en gjennomført krimskramsgammelby med kafeer og restauranter overalt. Sentrum av Lviv ser ut til å bestå av flotte bygninger, masse folk, drøssevis av restauranter (virkelig drøssevis, jeg tror aldri jeg har vært i en by med større restaurantkonsentrasjon i sentrum), minibanker og statuer. Det barokke kaoset i den latinske katedralen er en nytelse for øyet. Dette er den vakreste kirken jeg har sett (på innsiden). Rundt byen er det flere utsiktspunkt og hauger (relativt høye) man kan gå opp på. Det er mange parker i byen, og et stort utendørsmuseum med eksempler på tradisjonell ukrainsk arkitektur (bygdestil), som kan minne om Bygdøy folkemuseum i Oslo eller Maihaugen på Lillehammer.

Religion. Ukrainere ser gjerne på seg selv som et spirituelt folk. En ser det i de mange kirkene, som det virkelig er kostet penger på, og som i motsetning til mange hus og andre bygninger i tipp stopp stand. Folk viser også en overraskende toleranse når det kommer til religion. I Lviv finnes et eget religionsmuseum over Ukrainas religioner. Til min tilfredshet så jeg at buddhismen var representert. Museumet er relativt stort og har faktisk engelsk informasjon. Det er ikke noe man enda nødvendigvis kan forvente seg i Ukraina (mange av turistene kommer østfra). Et slikt museum burde man også skaffe seg i Oslo. En gammel dame på ”Museum of Folk Architecture and Life” syntes det var spennende at jeg var buddhist, og snakket om de tre store religionene kristendom, islam og buddhisme. Hun kunne ikke stort engelsk, men vi kommuniserte på en blanding av tysk og engelsk, ukrainske og russiske fraser. ”Buddha, Buddha”

Karpatene. Karpatene er en av Europas store fjellkjeder, sammen med Alpene, Pyreneene og Kaukasus-fjellene. Kun en liten del av fjellene (ti prosent) ligger i Ukraina, men Ukraina har kanskje kommet til å bli assosiert med fjellkjeden på grunn av musikkvideoene til Ruslana, artisten som vant melodi grand prix for Ukraina i 2004. De største fjellene, ”de svarte” ligger relativt langt fra Lviv, og det er bedre å bruke en by som f.eks. Ivano-Frankivsk (som visstnok også skal være fin) for å nå dit. Karpatene har ikke så ekstremt høye fjell. Det høyeste i Ukraina, Hora Hoverla er litt over 2000 meter høyt, men man finner høyere for eksempel i Slovakia. Både Slovakia og Ukraina har fått en viss ski-turisme. Vi tok toget fra Lviv til en landsby/tettsted som het Slavsko. Derfra gikk vi opp på et lite fjell. Det var null engelsk informasjon og null kart Det kan man selvfølgelig få tak i på forhånd, eller kanskje på noen av hotellene og sentrene i Slavsko. Vi kom oss ikke dit, fordi vi hadde planlagt ganske dårlig. Vi gikk bare opp på nærmeste topp i nærheten av sentrum. Det var imidlertid nok til å nyte den fantastiske naturen. Ikke minst var det enormt mye sommerfugler i forskjellige farger og utseende. En mann vi snakket med som kunne engelsk (på en restaurant) advarte mot slanger. Det så vi ikke noe til, og heldigvis hadde jeg fjellsko og bukse tross enormt høy temperatur. I Slavsko så man også det Kyiv ikke viser: at Ukraina er et fattig land økonomisk. Mange av husene var veldig slitne og forfalne, selv om de kunne vært fine om de ble holdt i stand. Noen få var også store og særdeles pene. Kontraster og forskjeller, altså. Togturen var utrolig morsom. Toget var stappfullt og man så allslags mennesker. Selvfølgelig så man noen spille brettspill. Ukrainere er, som en del andre øst-europeere (og delvis nordmenn) glade i brettspill som for eksempel sjakk. En mann gikk flere ganger gjennom vognene kledd i dameklær (humoristisk altså).

Ukrainsk mat er bare fantastisk rett og slett. Borsjtsj, ”rødbetesuppe”, som gjerne inneholder forskjellig annet av grønnsaker, og kanskje også kjøtt, er virkelig fantastisk om den lages rett. I Ukraina serveres den gjerne med pampusjki, hvitløksboller. Vareniki fylt med kirsebær, bjørnebær, poteter eller cottage cheese må prøves. Prøv solyanka-suppe, shashlik, Kiev cutlets. Ja – det finnes mye annet også. Egentlig kan du bare peke på menyen (som ikke alltid finnes på engelsk eller i latinske bokstaver i det hele tatt) og ta noe, for det er mest sannsynlig særdeles godt.

Folkene er særdeles åpne og lette å komme i kontakt med. Selv om mange ikke kan engelsk vil de forsøke sykt tålmodig å kommunisere. Noen få ukrainske fraser anbefales likevel å lære seg, samt kanskje det kyrilliske alfabetet. Det tar ikke så lang tid som du kanskje frykter. Rundt Lviv finnes det en del slott. Vi så to av dem: Olesko og Pidhirtsi. Guiden og sjåføren vår dit hadde bodd over seks år i Storbritannia og halvannen måned i Danmark. Han kunne perfekt engelsk, hadde en vill interesse for historie og var voldsomt kunnskapsrik også på andre felt. Vi fikk en hyggelig samtale som varte i timevis og fortsatte senere på restaurant. Slottene var i noe forfallen tilstand, men med spesiell arkitektonisk utforming.

Flere burde reise til Ukraina. En kan reise visumfritt. Et problem er kanskje at engelsk-kunnskapene i landet er heller skrale. En bør derfor forberede seg godt før en reiser og vite hva en skal og hvor det er. Om en velger et stort og bra hotell er hotellfolkene behjelpelige med å organisere det meste. Jeg har spesielt gode erfaringer i så måte med de ansatte på hotell Dnister i Lviv, eller hotell Yalta i Yalta på Krimhalvøyen (hvor jeg var i 2008).

Her er en artikkel hos Aftenposten om Lviv: http://www.aftenposten.no/reise/article3405653.ece

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10004630
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10004439
http://www.vl.no/verden/article20951.zrm