Espen Andersen har skrevet en kronikk som kom på trykk hos Aftenposten 8. januar. Kronikken bærer tittelen "Religion bør bli historie" og har skapt en del debatt. Innlegget er ikke like mye et ateistisk kunststykke i å skrive med mange ord at "religion er teit" som tittelen kan få en til å mistenke. Innlegget tar nemlig til orde for at religion ikke bør være eget fag, men heller bør kuttes opp i biter som kan kastes til samfunnsfaget og historiefaget.
Innlegget gir inntrykk av at religion stort sett er eventyr eller overtro som står i kontrast til en opplyst vitenskap. Når en lærer om vitenskapelig metode skal en ikke holde på lenge før en finner ut at vitenskapen som alt annet er i forandring (vissheten om forgjengeligheten er noe av grunnkunnskapen i buddhismen, blant annet).
Vi har Kuhns paradigmeskifter for eksempel, der utviklingen går i paradigmer, der det til enhver tid er et rådende syn, som så byttes ut med et annet paradigme. Disse paradigmene kan også forstås som lite annet enn tvangstrøyer, som monstre som styrer hvordan du skal skrive, hva du skal tenke og hvordan du skal angripe et problem. Nå om dagen skal vi ikke være gudfryktige, men vi skal holde oss til de vitenskapelige normene. I historiefaget for eksempel er et av budene på en imaginær steintavle at du ikke skal bruke såkalt historisk presens. Det er altså å skrive om ting i fortiden i grammatisk nåtid. Det er uvitenskapelig og må ikke bedrives.
Religionsfaget i dag, ihvertfall slik det fungerer i videregående skole i "Religion og etikk", er et av de bedre fagene. Dette nettopp fordi det er et mangfold av tenkemåter og problemstillinger som kan hjelpe en til å bli kritisk og tenke selv. En blir presentert for ulike religioner og livssyn, riktignok noe grunt, og noen vil kanskje til og med kjøre sammenligninger på hva forskjellige livssyn vil mene om en bestemt etisk problemstilling. Jeg mener også det er viktig å ha kjennskap til de største religionene for å forstå religiøse menneskers bakgrunn for eksempel i en debatt. Religionene har også vært viktige pådrivere nettopp for historisk forandring og utvikling (eventuelt stagnasjon, men også det er viktig å forstå).
Espen Andersen skriver om religionsfaget: "Etikk- og moraldelen hører naturlig hjemme i samfunnsfagene: Hvordan man skal oppføre seg og hvilke verdier bør man ha for å fungere innenfor og bidra til et liberalt demokrati?" Jeg mener det er lite i denne holdningen som kan bidra til kulturell selvkritikk eller systemkritikk. Jeg leser dette som at man skal tro og mene noe bestemt for at systemet skal fungere. Jeg mener at etikke er noe langt mer enn dette. Vi har jo ikke bare et system å forholde oss til, men gjerne en venner, familie og naboer også. Videre går dette glipp av noe av det viktigste en kan lære: Hvordan skal vi leve for å bli lykkelige?
Innenfor et buddhistisk syn er det klart at alle mennesker først og fremst ønsker å være lykkelige. Dette mener jeg er viktig å reflektere over. Ethvert levende vesen bør ha som mål å bli lykkelig og at andre skal være lykkelige. Det hadde vært fint om veien til dette gikk gjennom å fungere innenfor et liberalt demokrati, men for meg er det noe som skurrer. Jeg har få problemer med det liberale demokratiet, men jeg kan ikke se at det er så vanskelig å lære å leve innenfor dette, og så viktig at vi ikke kan få en meny over innfallsvinkler til hvordan vi skal leve og hvordan vi skal se verden og virkeligheten. En annen sak er også at det tidligere nevnte liberale demokratiet nettopp fungerer best om det er meningsforskjeller og forskjellige synspunkter ute og går. Da må vi ha en skole som viser elevene at det er mulig å tenke selv og å velge noe annet enn et sekulært, politisert virkelighetssyn.
Religionskunnskap er dessuten uhyre viktig for å forstå den verden vi lever i. Selv om Norge er rimelig sekularisert ser vi at andre deler av verden opplever nærmest en resakralisering. Land som Russland, Litauen og Polen er preget av å bli mer religiøse snarere enn det motsatte. Vi ser at religion er et stort tema i dagens debatter, da spesielt islam. Likevel vil jeg kritisere noen av endringene som har skjedd med religionsfaget i videregående skole, med at det ikke er obligatorisk å kjenne til alle de store religionene. Det burde det være.
Det er viktig å ha kunnskap slik at ikke debattene blir redusert til en prosess der noen står anklaget for frafall fra Vitenskapen og Ateismen - at vi har en arrogant skare med ordentlige, sekulære og opplyste nordmenn som i Vitenskapens tjeneste peker på religiøse mennesker som roten til ondene i verden.
Jeg mener vi må ha mer og ikke mindre religion og livssyn i skolen. Skolen må legge opp til at elevene i større grad skal lære å leve og tenke selv. Jeg tror elevene gjør dette best med å ha kjennskap til ulike måter å se verden på og ulike måter å leve på. Denne kjennskapen får de mer av i religionsfaget enn i andre fag.
33 kommentarer:
Bra blogg, Nikolai!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Kjempeflott! Takk for det, Magne. =)
1) Dersom etikk og moral på noen som helst måte var avhengig av religion ville dette med nødvendighet minst gi seg utslag i at etikk og moral var vanskeligere tilgjengelige konsekpter for ikke-religiøse mennesker enn for religiøse. Dette er ikke tilfelle, og følgelig er ikke etikk og moral avhengig av religion.
2) Religion kan inneholde forestillinger om etikk og moral, men i ethvert moralsk eller etisk spørsmål vil religionen enten samsvare med hensyn til andres ve og vel (slik at religionen er overflødig) eller ikke gjøre det (slik at religionen er direkte skadelig).
3) Å velge ord og handling ut fra hensyn til andres ve og vel på grunn av religiøse forestillinger om at du er blitt beordret til å gjøre det, blir belønnet for å gjøre det, eller blir straffet for å la være å gjøre det, er bare lydighet og har ingenting med hverken etikk eller moral å gjøre.
Ergo: Religion har ingen plass i en diskusjon om etikk og moral.
Enda viktigere er det imidlertid at diskusjonen om paradigmer bare er en tåkelegging av debatten. Vitenskap handler om å finne frem til ting som faktisk stemmer. Paradigmeskifter kommer fordi man finner at endringer i grunnforutsetningene gjør oss i stand til å utforme bedre og mer presise forklaringsmodeller. Det burde derfor være unødvendig å påpeke at blind tro uten bevis eller dokumentasjon av noe slag aldri vil få sitte bak rattet igjen. Og godt er det.
Religion omhandler predefinerte sannheter, og er det stikk motsatte av å prøve å "avdekke virkeligheten, hva den nå enn måtte vise seg å være". Vitenskapen har æren for alt vi har av teknologi, medisiner og kunnskap. Hadde det vært opp til religion ville vi fremdeles sittet og hutret rundt et bål i en hule, vært livredde for lyn og torden og hatt en forventet levealder på rundt 35 år - de av oss som var heldige nok til å overleve spebarnsalder og barnefødsler.
Å sitte og uttale seg som om streben etter etterprøvbarhet bare er en "fase", og at vi kanskje kommer tilbake dit hvor vi heller verdsetter blind og ubegrunnet tro på mirakelhistorier nedtegnet av dypt overtroiske nomader i en tid da menneskeheten ennå ikke hadde klart å finne opp trillebåren, burde du holde deg for god til.
Bra skrevet. Jeg står bak din mening. Jeg syns det er synd at vi har kommet til et punkt hvor dette i det hele tatt må debateres. Det er forbausende mange mennesker i Norge som har et personlig missforhold til religion og ønsker å tvinge uvitenhet ovenfor faget på sine barn.
Uvitenhet skaper fremmedfrykt. Hvis vi fjerne religion fra skolen risikerer vi at barna våre vokser opp med uten kunnskap ovenfor medmennesker og dermed dårlige holdninger ovenfor andre kulturer.
Og når det kommer til Norsk religion: Uavhengig om du er kristen eller ikke, så er det en sannhet at kristendommen har formet det vestelige samfunn, Europa i 1500 år, og Norge i 800 år. Hvorfor er folk så bastante på å fjerne kristendom fra skolen?
Sier noen at vi ikke trenger religion tar de feil.. DE trenger ikke religion fordi de har bestemt seg. Våre barn har ingen mening. De bør belyses!
1. Nei, etikk og moral er ikke nødvendigvis avhengig av religion i SNEVER forstand. Du kan godt være f.eks. humanist og være reflektert rundt etikk og moral. Religionene byr ofte på en etisk platform. Dersom en har et fag hvor ulike slike etiske platformer presenteres vil individet bli mer bevisst på hva hva han/hun selv mener. Jeg frykter imidlertid at manglende kunnskap om religion og livssyn vil føre til en mangelfull bevissthet rundt etikk og moral.
2. Det er helt åpenbart at selv om enkelte moralske regler har gått igjen i ulike kulturer finnes det også forskjeller. Disse forskjellene har gjerne utspring i hvilken religion eller livssyn som er dominerende, eller i livssynsmiksen innad i kulturkretsen. Hvordan vi ivaretar hensynet til andres ve og vel er ikke gitt, men kan gjøres på forskjellige måter.
3. Her ser du ut til å ta utgangspunkt i et skremmebilde av vestlig religion på sitt verste. Jeg merker at dagens kristne gjerne gir en reflektert begrunnelse for sin moral og etikk og ikke kun sier "Det er det det står". Buddhismen på sin side oppfordrer til å tenke selv og gir en forklaring på hvordan dine handlinger henger sammen med både ditt eget og andres ve og vel. Den er således forklarende. Det venter ingen annen straff eller belønning enn det handlingen selv produserer. Her kan du for eksempel se hvordan religion kunne bidratt til det du mest sannsynlig vil se på som større rasjonalitet. Mens man i Europa forklarte ting med myter og mytologiske guder hadde raffinert buddhisme allerede en forestilling om at A gjerne leder til B, eller enda bedre A leder til B1,B2 og B3. Legger du hånden på en varm stekeplate svir du deg og det gjør vondt.
Jeg mener igjen du bruker en slags ekstremversjon av vestlig religion som bakgrunn for din kritikk. Du sier at religion inneholder predefinerte sannheter. Nå finnes det religioner som ber om å utforske selv, som buddhismen, som forøvrig gav startskuddet til en ganske god kartlegging av menneskesinnet som også blir beundret av en del vestlige psykologer i dag. Det er dessuten nettopp når dagens store verdensreligioner begynte å komme at vi kom bort fra en slik primitiv tid du skisserer. Det skjedde ganske lite i den europeiske middelalderen da kristendommen lå som en klam hånd over kontinentet, men så brakte den også skrivekunst og manerer i større grad til Nord-Europa, samt klostre med urtehager. Fremveksten av både islam og buddhismen innledet en gullalder i sine respektive områder, nettopp fordi de nye tankesettene vitaliserte områdene. At religionene i dag kanskje virker annerledes er en ting, men det er fortsatt dynamikk som driver fremgangen, ikke at alle sitter mutt og nikker ekstatisk overfor Vitenskapen.
Fint det er flere som støtter synet mitt, Magnus. Jeg er helt enig i at norske ungdommer må lære om kristendommen. Jeg er selv buddhist, men jeg har lest nok i Bibelen til å se at flere uttrykk derfra har gått rett inn i det norske språket og brukes jevnlig. I tillegg har religion vært en viktig drivkraft i historien, og man kan ikke forstå denne uten å forstå religionen. Da kan man ikke kun kjøre religionsundervisning i historiefaget som en atpåklatt og si - "ja, og på den tiden fantes det noe som het kristendom. Det finnes egentlig ennå, det er faktisk verdens største religion, men altså... Ja, uansett, kristendommen kom og la store premisser for samfunnet. Så kom Kalmarunionen, og..."
Jeg mener også det er viktig å ha kunnskap til islam som debatteres stadig mer. Mange debattanter viser et lavt kunnskapsnivå når det kommer til denne religionen.
Religion har blitt en slags syndebukk. Jeg mener det er bra at religionen ikke legger premisser for samfunnet som sådan, men det er viktig å kjenne til religion, og at ikke noe annet blir tyrannisk og styrer samfunnet med jernhånd.
Såkalte sekulære ideologier har faktisk vært årsaken til de frykteligste massemord verden har sett. Jeg snakker da om nasjonalismen og kommunismen, som begge er ideologier som gjerne er religionsfiendtlige og dehumaniserer menneskegrupper. Nasjonalismen dehumaniserer mennesker utenfor nasjonen og kommunismen dehumaniserer borgerskapet eller de rike. Man kan gjerne definere disse ideologiene også som religion. Jeg mener ikke nødvendigvis at religion alltid er fantastisk eller at vi ikke skal være kritiske til religionene, men for å være det må vi ha kunnskap! Vi må vite hva vi kritiserer. =D
Ja, mange ateister utviser desverre stor arroganse i forhold til heller patetiske påstander.
Jeg har forøvrig kontrastert monoteisme vs vitenskap her.
http://vgd.no/samfunn/religion-og-livssyn/tema/1697083/tittel/ateistisk-vs-monoteistisk-logikk-ren-logikk-traad/side/1
Etter det jeg kan forstå så er også Buddhanatur allvitende og den samme monoteistiske kraft jeg snakker om.
Jeg skrev også på facebook nettopp om viten om religioner, og religionsfaget skulle bli utvidet til å omhandler alle nasjoners religioner eller tilsvarende.
Fra min facebook side:
Thing are ever rarely black and white. The more I learn about other societies, I learn about commonalities, that people taught to be "evil priests or statemen" etc, indeed have a heart.
Knowing similarities to my own faith, in other faiths, makes it easier to understand their culture. With this in hand it is easier to critisize obvious superficial flaws, but to understand that people may be good, behind theoretical errors, even though I could never live like that myself.
But finding the heart, and the universal teachings of all messengers, even though phrased differently, and may look very differently, opens up a whole new world. A world of enjoyment of others cultures, and symphathy for these similarities in thought.
To understand religion in depth, is therefore a great treasure.
Most recently I learned a lesson about Saudi-Arabia. As a Quran Aloner, salafi/wahabbi is the most critisized opponent.
Mohyeldeen Mohammad threatened with a 7/11 on Norwegian grounds because of the Mohammed drawing. He was expelled from his stay in Saudi-Arabia 7/11 2011.
A believer did that. They gave the day a better name. And showed disapproval of unreasonable punishment. I do believe the infantile drawing, and it`s author will be given his right status in the sights of men, without much reaction.
What if this drawing had been done in a muslim society? I think of photomanipulated pornographic images of Martha Louise, the norwegian princess. No doubt, fines would be in place for the culprit. And that might be a good punishment for such banalities too. At worse he may be suffering some form of dementia for engaing in such banalities. The sad thing is ofcourse the media and their outcries of "freedom of speech here". While at the same time having a "thread gently" bill. Logical incoherence ofcourse, and the provocateur is visible in that.
All the west is proud of, of democracy, freedom of speech, freedom of religion, seems far away, when you discuss Islam on the internet. I think they have tried most names in the book here. However they have no root in reality ofcourse. So with deep knowledge of religion, I can refute them all. If only the forum it is done in, allows so, and is not provoked by the false allegation, and instead suppress the information. Which happens many places, and the values mentioned first, of the pride of the west, is nonexistant.
Fred!
Jeg blir ikke akkurat overrasket når jeg leser kronikker som den omtalte, men heller kanskje litt oppgitt. Med en bachelor i religionsvitenskap ser jeg religionsreferanser over alt i samfunnet og kulturen vår, og det til tross for at vi bor i det mest sekulariserte hjørne av verden. Kan vi ikke religion, blir vi analfabeter overfor vår egen kultur.
Etikk og moral er utledet fra kristne riter og de 10 bud. Norges Lover er tuftet på Bibelen og vi har statsreligion i dette landet.
Men selvfølgelig skal man plukke litt fra fjerne og nær. Når da dette virker litt, har man plutselig Human-Etisk Forbund og mye annet.
Etter at Kirken er desimert og mangler tilslutning, har vi da fått et varmere samfunn med gode og trygge rammer for våre landsmenn ?
Hvor går vi hen, klassesamfunnet lever fremdeles, flere fattige enn noen gang, rotløs kriminell ungdom i gatene, folk er blitt fremmende for hverandre i samme hus/oppgang.
Alt dette skjer på grunn av en sak, når du blir din egen Gud, har du ikke særlig mange hindringer igjen.
Samfunnet er pubertalt og intetsigende, derav rotløsheten. Langsiktigheten mangler i stort monn, og politikere unngår tverrpolemikk for å fremstå som alene om valget.
Så få faget Kristendom tilbake p.g.a. brudd på forfatningen vår. Vi har statsreligion, men ingen får obligatorisk opplæring i det.
Hva er sannheten om skaperverket, det får vi aldri svar på. Og hvorfor ikke det, fordi det finnes ikke svar på alt. Eksempel :
Elsket du din mor ? Ja, det gjorde jeg! OK, bevis det empirisk! Norges Lover bygger på tillit og tro den og.
Det er tro og tillit overalt, bevis alt dette først, så kan man begynne å nøste opp.
så for oss som analyserer disse problemene/spørsmålene dypere, videre og mer presise skal fortsatt lide under disse fagene?
I de mer moderate tilfeller er det ikke gitt viktigheten av et barn å tenke selv. Den tid kommer. ideelt...
Dette faget må ut. Hvorfor? Motstridende den formen dagens skole har opp imot dette temaets virkelige betydning.
[I forhold til det følgende vil jeg få understreke allerede fra startblokken at jeg ikke trekker noen form for paralleller mellom religion og nazisme - sistnevnte er bare så praktiske når man skal utforme tydelige pedagogiske eksempler...]
Du foretar deg ikke annet enn de sedvanlige krumspringene apologeter tyr til for å unngå å snakke om de faktisk forhold.
La oss gå rett på sak: Ingenting av det du nevner om etikk og moral krever religion. Ingenting av det tilsier engang at religion er noen fordel. Og om det gjorde det ville din retorikk fremdeles bare være en parallell til følgende åpenbart tøvete resonnement:
"Nazistene var flinke til å bygge veier. Vi trenger veier. Ergo trenger vi nazisme".
Alt du forsvarer i det du skriver er filosofi, og både innlegget og svaret ditt er fullstendig klinisk frie for argumenter for at vi trenger mer enn filosofi (selvsagt i større grad forståelig fra en buddhist enn fra f.eks. en muslim, men dette forandrer ikke problemet kvalitativt). Jeg er selv tilhenger av at filosofi bør ha en mye tyngre plass i skolevesenet. Men dette er ikke noe forsvar for religion som skolefag, tvert imot.
Det er videre ganske så typisk at religiøse mennesker gjemmer seg bak ren filosofi, og skjuler alt som gjør dem til "religiøse" heller enn bare "filosofiske", så snart noen setter søkelys på hva de faktisk står for. Ofte også i kombinasjon med å beskylde kritikere for å fremheve marginale og "sære" holdninger fra religiøsitetens ytterkanter, på grensen til en slags stråmannsargumentasjon.
Men det er bare det, Nikolai, at det finnes en grunn for at det f.eks. først ble mulig for homofile i Norge å gifte seg i 2009 (!) - og bare så det er sagt: Den grunnen er ikke holdningene til et bittelite mindretall av "særinger" som ikke er representative for noe som helst. Tvert imot, det er fullstendig mainstream å mene at enkelte mennesker ikke skal ha samme rettigheter som resten av befolkningen i såkalt "moderne kristendom".
Det er dette som er realitetene. Og den eneste grunnen til at samfunnet utvikler seg i riktig retning, til tross for press fra hva religiøse mennesker faktisk står for når flombelysningen ikke står på, er at noen tar seg bryderiet med å tale overtroen imot. Å snakke om at religion har skapt fremskrittene du omtaler er som å hevde at det var Hitler som skapte fred i Europa i 1945 ved å tape krigen.
Tusen takk til Nikolai og Magnus! Dere sier det så flott det jeg selv mener! Klæm!
Først og fremst er ikke etikk og moral religionsbetinget. Så religion er ikke så viktig at det bør gå ut over de andre fagene på skolen slike det gjør i dag.
Når man er på skolen bør man lære seg matnyttige ting som hjelper til å skaffe seg et godt utgangspunkt i livet sitt. Religion kan man fint lære på søndagsskole og liknende tiltak. Det er ikke akkurat mangler på KFUM og kristne ungdomstiltak rundt i det ganske land.
RLE er per i dag bare et fag som er med på å dra ned snittet for de som absolutt ikke intresserer seg for religion i det hele tatt. Det er rett og slett egoistisk av religøse mennesker å stå på barrikadene å gnåle om denne typen undervisning, nettop fordi de kan lære ungene dette selv.
Jeg forstår viktigheten av å kjenne til andre religioner enn den man selv tilhører, men det er vel ikke noe i veien for å lære litt om buddha og allah på kristen-camp. "Know they enemy" prinsippet fungerer sikkert for gud også.
Uwaysi: Fin kommentar, og også interessant. Jeg er også opptatt av å finne likhetstrekk med andre religioner og se på hva vi har felles. Samtidig er det klart at jeg har min mening og mitt synspunkt og jeg konfronterer også andre religiøse av og til på ting vi er uenige om.
Heidi: Jeg er helt enig med deg. Selv om jeg som theravadabuddhist blir glad for at folk har kunnskap om buddhismen ser jeg at det er helt nødvendig å ha kunnskap om kristendommen. Det gir en bedre bakgrunn for å forstå andre ting, da tenker jeg spesielt på historie, men også på litteraturen og også flere samfunnstrekk i dag, selv om jeg skal gi kritikerne medhold i at den tradisjonelle religionen har mindre og mindre innflytelse i Norge i dag. Til gjengjeld har vi derimot flere debatter om religion. Dessuten må en kjenne til religion også for å forstå verden utenfor Norges grenser. Religion er fortsatt viktig i mesteparten av verden. Et eller annet livssyn har en dessuten uansett, så et eget fag om dette ser jeg som nødvendig, og som sagt i hovedinnlegget burde det være enda større enn det er i dag.
Munich Machine: Etikk og moral er IKKE utledet fra de ti bud. Det har eksistert religion før jødedommen og kristendommen, og det har også utviklet seg religioner andre steder helt uavhengig av den vestlige tradisjonen.
Jeg tror at mange er rådville hva gjelder rett og galt. Kanskje sågår så ille at flere ikke har gjort seg opp noen tanker om hva de mener er rett og galt.
Jeg tror ikke at man nødvendigvis blir et godt menneske om en følger noen regler slavisk. Riktignok kan det bidra til å skape et forutsigbart og noenlunde trygt samfunn, men samtidig et sannsynligheten stor for at det vil være nokså udynamisk. Det er også viktig å vite hvorfor noe er rett og hvorfor noe er galt.
Norge burde ikke hatt noen statsreligion. En stat er en byråkratisk historisk konstruert struktur. Den kan ikke tro noe som helst.
Jeg tror ikke den rotløse kriminelle ungdommen i gatene har så mye med sekulariseringen å gjøre heller. Tvert imot ser vi faktisk at det er en hel del vold og kriminalitet i stater hvor religionen, og da også kristendommen, har en større rolle enn i Norge. Se for eksempel på enkelte stater i Sør-Amerika.
Thomas Ravn Ulvestad: Hvilke andre fag er viktigere? Jeg kan ikke se at verken repeteringer av periodisering av norsk litteraturhistorie eller avansert geometri er det.
Problemet med å lære religion på søndagsskole er at du der lærer det som om det var virkeligheten. I dagens norske skole lærer man hvem som mener hva. Nettopp dette utenfraperspektivet er viktig å ha med seg. Det er også en måte å forebygge ekstremisme på, ikke minst fordi livssynene vil bli diskutert i plenum i klassen.
Ja, og enkelte synes matematikk og gym er drepende kjedelig og disse fagene drar ned deres snitt. Jeg har ikke fått bruk for mesteparten av det jeg lærte i disse fagene. Er det noen som er egoistiske fordi de er der? Til syvende og sist er det lite kunnskap en trenger for å eksistere.
Jeg stoler ikke på at alle kristne lærer barna sine om at det finnes humanisme, ateisme og islam også. Religionsfaget skal vise at det er forskjellige måter å legge opp livet sitt på.
Problemet med å lære om andre religioner på en camp organisert av representanter for den troen en regner seg til vil være at man da får et vi/de-forhold. Man skaper da hardere og mer lukkede miljøer, tror jeg.
archevis: Mye av ren filosofi er tam og upraktisk, og det er også derfor det ikke er særlig mange foreninger med sokrater eller humister som legger deres filosofier til grunn for hvordan de lever.
Religioner byr gjerne på en filosofi som er mer forpliktende enn det en gjerne studerer når en sier en studerer filosofi (ofte presentert nærmest som et underverk som oppstår i Hellas og beveger seg litt nordover i Europa før det gjør et sprang over dammen til USA og så lager bro over Atlanteren).
Det burde aldri eksistert noen hindring for at homofile skulle få gifte seg. Samtidig mener jeg at det selv her er litt for enkelt kun å skylde på religionen. En ting er at det ikke er blant kristne du finner de mest homofobe i Norge i dag, men heller i enkelte idrettsmiljøer eller på visse arbeidsplasser eller i sofaene. En annen sak er at homofili ser ut til å ha vært mer eller mindre uakseptert i hele verden, da med mulig unntak for urbane samfunn i det gamle Hellas og Asia. Nettopp det. Det trengs en viss befolkningskonsentrasjon for at det i det hele tatt kan bli nok homofile til å tale sin sak, eller i det hele tatt leve ut sin legning. Det trenger man to til. Skal en danne et begrep som kan omfatte en gruppe bør gruppen eksistere. Jeg mener at kristendom eller ikke kristendom ville det være vanskelig å forestille seg noen utbredt aksept for homofili i Norge tidligere som har vært særs ruralt. Nok en sak er at man i Sovjetunionen hadde flere års fengselsstraff, da også tidvis med tvangsarbeid, for homofili. Dette var et regime som angrep religionen og skulle være sekulært. Uansett er det ikke tvil om at homofile har lidd på grunn av religiøs motstand. Vi ser for eksempel hvordan paven ser på saken. Samtidig illustrer bare det at vi bør lære om religionen. Skal du ha en person med et annet livssyn enn deg til å endre mening bør du vite hva som ligger bak det han tenker. Med en konfronterende holdning hvor en sier at "alt det du står for er tull" oppnår en sjelden å overbevise en annen person.
Jeg er ikke nødvendigvis begeistret for alt ved andre religioner og livssyn, men jeg mener likevel en bør lære om det, spesielt siden det er flere milliarder troende på verdensbasis. Det er kjekt å kjenne naboen.
Opsepa: Takk. =D
Med "viktigere" mener jeg matematikk, engelsk, norsk og naturfag. Repetisjoner er tydeligvis nødvendig, fordi snittet er ikke høyt i dette landet. Muligens noe av skylden ligger hos læreren, men tro du meg, det ligger mest hos elevene.
Jeg er selv agnostiker, og meget glad i historie. Etter 18 uker i praksis som lærer, observerer jeg i alle fag.
Religions undervisningen blir stort sett gitt av kristne, og elevene generelt gjesper MYE mer i disse timene enn selv matematikk.
Selv om du er optatt av mytologi, betyr det ikke at alle andre bør være det også. Det er faktisk slik at det hjelper så lite å ha fred i sjelen hvis lommeboka er skål tom. Man kan ikke leve av lykke alene.
Jeg gidder ikke skrive et langt inlegg for å få deg til å ta til vett, fordi det nytter somregel ikke å diskutere med religiøse i det hele tatt. Dere tror dere har funnet svaret på livet, og vil oss andre bare godt når dere gnåler.
Du skriver velformulert, men logikken din er bare logisk for de som ikke tenker selv. En god, men typisk strategi i argumentasjon.
Ingen tvil om at mye av det som foregår innen filosofifaget er ikke bare tamt og upraktisk, men også tildels virkelighetsfjerne tåkevandringer. Dette forandrer ikke det faktum at spørsmålene du stiller er filosofiske.
Sammenligning: Mye av politikken er spill for galleriet og tullprat på tomgang, dette forandrer ikke det faktum at utforming av samfunnet er et politisk spørsmål. Og det åpner på ingen mulig måte for at det kan være en fordel å "krydre" debatten litt med magi og overnaturlige elementer...
Jeg er fullstendig enig i at det aldri burde finnes begrensninger for hva man kan gjøre dersom man er av "feil" legning, kjønn, hudfarge, folkegruppe, eller andre ting man ikke velger selv. Og dette regner jeg også som en selvfølge. Det står jeg fritt til å gjøre meg opp min egen mening om, nettopp fordi min etikk og moral står fristilt i forhold til alle former for gammel dogmatikk.
Prøv å forestille deg at bibelen hadde proklamert at det var en "vederstyggelighet" å være venstrehendt. At den katolske kirke en gang i senmiddelalderen erklærte at keivhendthet var "Satans merke", og i tillegg serverte historier om at hekser alltid brukte "den urene hånden". Og at vi fremdeles idag ikke hadde lykkes helt i å trampe ihjel ettervirkningene av dette vanviddet, f.eks. at det ikke ble tillatt for venstrehendte å skrive bøker før i 2009.
En ting er ihvertfall sikkert: Vi som i så fall hadde argumentert for at venstrehendte skulle ha samme rettgheter i samfunnet som oss høyrehendte ville blitt møtt med samme typen vage påstander om at det er "for enkelt" å tilskrive motstand mot "keivhendte bøker" til religion...
Hvordan ville situasjonen vært for homofile dersom bibelen sa at homofili er en "høyere form for kjærlighet". Er det noen som i fullt alvor tror at homofile da ville vært nektet de samme rettigheter som heterofile så sent som i starten av det 21. århundret?
Uansett hva man måtte mene om homohatets opprinnelse er det helt meningsløst å betvile at religion promulgerer slikt på en måte som intet annet motiv engang har muligheten til. Det finnes ikke sekulære grunner for å nekte homofile de samme rettigheter som oss heterofile. Og vi hører da heller aldri sekulære argumenter for dette.
Thomas Ravn Ulvestad: Vi ser at til tross for at så og si ingen trenger å ha tom lommebok her i Norge så er det fortsatt ganske høye selvmordsrater, noe vi også ser i flere andre sekulære land. Dette med tom lommebok er vel nettopp mer bevisste livssyn (trenger ikke nødvendigvis være en av de store verdensreligionene) en stor motgift til i dagens Norge hvor en helst skal konsumere mest mulig uten å spørre seg hva poenget er med det.
Verken matematikk eller mesteparten av norskfaget, i alle fall på videregåendenivå, er viktigere enn religion og etikk i en fagforum som stimulerer elevene nettopp til å tenke selv. Norskfaget i dag er en sneversynt sak. Unge nordmenn vet stort sett ikke hvem Tolstoj, Rabindranath Tagore eller Hemingway er men har fått vite hva nasjonalromantikken i norsk litteratur står for en rekke ganger, uten at noen lignende kunnskap er gitt om noen andre kunstarter. Selv om jeg er særs interessert i litteratur mener jeg at dette går noe vel i dybden for det som er nødvendig. Dessuten er det altfor lite fokus på språk, og språkopplæringen er helt feil, noe som også fører til sneversynthet. Legg dette sammen med manglende kunnskap om andre folks måte å tenke på så har du en skole som gjør mye skade.
Da jeg gikk videregående så det ut til å være få som mislikte religionsfaget. Tvert om var dette noe folk så ut til å like fordi de her kunne lage mer kreative innleveringer hvor de fikk fordype seg i et emne. "Kunnskapsløftet" har ødelagt mye her som på andre felt blant annet med at læreplanen ikke lenger legger opp til like mye kjennskap til andre religioner enn kristendom og islam.
Bare det at du bruker uttrykket "sjel" viser at du er kulturelt og språklig situert og at litt religionskunnskap kan bidra til å forstå settingen.
Nå skjønner jeg at du mest sannsynlig bruker dette som en talemåte. Likevel er det for meg en selvfølge at det ikke finnes en sjel da vi ikke har kunnet observere noe uvarig i eksistensen i det hele tatt, og da alt observerbart ved mennesket er foranderlig. Selv om du kan ha holdninger og ideer som følger deg store deler av livet er selv disse foranderlige. I kroppen byttes celler stadig vekk ut. Sjelen er ikke lett å påvise empirisk. Likevel ser jeg at flere nordmenn som tar sterk avstand fra kristendom eller religion i det hele tatt bruker uttrykket sjel. Hva mer er - flere bruker det som om de tror på dette, altså på et i utgangspunktet lite empirisk holdbart fenomen, sentral i kristen tenkning.
Selve sjelsbegrepet er forøvrig meget symptomatisk på noe flere vestlige kulturer sliter med; nemlig en absolutisering av begreper og karakteristikker. En deler inn i godt og ondt og ser verden dualistisk. Dette er et utpreget tydelig trekk ved vestlige religioner. Selv om tendenser også finnes i andre måter å tenke på er de her sterkere. Dette er videreført og tatt til enda mer ekstreme ytterligheter i moderne "politiske religioner" som nasjonalisme og marxisme, hvor en har særs dualistisk syn på verden. Igjen blir dette reprodusert av amerikansk underholdningsindustri. Vi ser en rød tråd gjennom idéhistorien. Problemet selv her er at flere har sett historien som oppdelt i selveksisterende bokser, noe vi kan se ved det uvitenskapelige synet om at enkelthendelser i historien var abnorme eller lignende. De er frembrakt av tiden forut. En kan ikke ha en samtale uten at en svarer på noe som er sagt, slik en ikke kan ha utvikling om en ikke vokser videre fra noe. Du kan ikke forstå vestlig historie uten å ha en viss kjennskap til kristendommen, og du kan ikke forstå andre kulturer uten kjennskap til de ideer som mest har preget dem.
archevis: Jeg mener ikke at noen skal få utdelt verken Bibel, Koranen eller Tipitaka i religionsundervisning i grunnskole eller videregående skole i dag og bli fortalt at dette er sannheten dere. Jeg mener at en må få et visst innsyn i hvordan andre enn en selv tenker og hva som ligger til grunn for deres slutninger, altså basisen i tenkesettet.
Dersom vi anlegger en vid definisjon av religion kan jeg si meg enig i at jeg ikke hører sekulære argumenter mot homofili. Samtidig er særs nasjonalister, som tidvis er i mot religionen (fordi den har kommet et steds fra og truer det nasjonale - selv om religionen er eldre enn nasjonen) imot homofile. I en rekke øst-europeiske og afrikanske land argumenteres det med at dette er noe vestlig og fremmed for deres kultur. Sovjetpolitikerne og deres lakeier i kommunistpartiene i Vest-Europa fant på noen marxistiske unnskyldninger mot forbudet mot homofili. Igjen mener jeg at marxisme har religiøse trekk.
Selv om jeg vil presisere at flere religioner er med på å forvanske kampen for homofiles rettigheter mener jeg fortsatt at det er for enkelt å skylde på religionene, spesielt om vi ser fra en historisk innfallsvinkel. Religionene er historisk konstruerte og tok opp i seg tendenser i sin tid. De er også en del av historiens gang og har vokst ut av noe forutliggende. Flere av religionene må også anses å ha blitt til særs gradvis (som jødedommen og hinduismen, spesielt). Som sagt har det også eksistert politiske bevegelser som har kjempet mot homofile, da riktignok politiske syn som deler flere definisjonstrekk med religion. En annen sak er at hva som legges vekt på i religionen også er historisk betinget. Bibelen er en tykk bok med flere tendenser. Likevel ser vi at motstanden mot homofili, selv om det ikke vies altfor mye plass i Bibelen har blitt veldig viktig for en del representanter for en del kristne. Hvorfor? Her må vi gå inn og se på korrelasjonen mellom samfunnstrekkene og religionen. For å gjøre dette må vi kjenne til religionene. Det finnes også liberale trekk ved de fleste religioner som kan vinne frem på bekostning av de illiberale. I kristendommen finnes både selvgranskende introspektive trekk og dømmende trekk som kan virke mer dogmatiske og lov-aktige. Ved å kjenne bedre til tankesettet (tankesettene) kan du få en bedre diskusjon.
Du kommer heller ikke bort fra at de finnes flere kristne som støtter homofiles rettigheter, og det finnes dessuten flere homofile kristne.
Videre kan en ikke automatisk bruke de tre største vestlige, monoteistiske religionene som mal for religion som sådan. Disse tre religionene har mye til felles og deres historiske utvikling henger tett sammen.
Jeg må si meg grunnleggende uenig i ditt forsvar av et fag som i mine øyne opprettholdes kun for å bildgjøre en Kristen minoritet som taper makt i samfunnet.
Det er her jeg stusser litt. Har du reflektert over hvilke "sengekamerater" du får med ditt forsvar av religionsfaget? Som sekulær humanist virker vi mye mer enige enn hva du har til felles med de som mener ti bud på en steintavle er den ultimate moral. Der de tre første kun viser hvor smålig og usikker den kristne guden er og av de siste syv er det kun 5 og 7 som har noen som helst med etikk og moral å gjøre.
Religionshistorie er viktig og bør få en viktig plass i historiefaget. De kulturmessige aspektene bør man også få en god opplæring i gjennom andre fag. Og filosofi generellt fortjener en mye større plass i norsk skoleverk. Men vi trenger ikke et religionsfag som gjør det enklere for religiøse å stadfeste eventyr som sannhet overfor påvirkelige barn.
Du tar deg for store friheter Nikolai. Men som du selv sier, det noe jeg bruker fordi "ro i sjelen" er et gammelt ordtak.
Jeg synes forresten at det er forkastelig at du mener NAV+religion er likeverdig en god utdanning og jobb.
Man trenger ikke religion for å tenke selv, være moralsk eller ha god etikk. Det er ikke en påstand, det er ren fakta. Undervisning generelt går i den retningen av at man må tenke selv, og ikke være så sneversynt som den har vært.
Et eksempel på forandringen er at i steden for å gi en oppgave, gir man et mål. Hvordan du kommer frem til målet er irrelevant så lenge resultatet er godkjent. "Storyline" konseptet vil også bli tatt i bruk, tverrfaglig, slik at man blir helt nødt til å tenke selv. Man lærer ikke bare fag, men også hvordan fatte godt vurderte beslutninger, og tenke gjennom konsekvenser.
Mange religiøse er nok rett og slett litt redde for rekrutteringen, da mennesker som ikke sliter hverken fysisk eller psykisk heller ikke så ofte tyr til religion for å få trøst og styrke til å makte hverdagen.
Jeg kunne ha skrevet mer og bedre, men jeg skriver nok fordypninger om dagen, orker ikke pålegge meg ekstra på frivillig basis.
I reversert rekkefølge:
Religion og moral er ikke avledet av de 10 bud eller noen annen religion, de er iboende i oss alle. Jeg vil postulere at ikke noe samfunn kunne overleve dersom mord, voldtekt, tyveri og lignende var akseptert oppførsel i interpersonale forhold.
Til og med den «Gylne regel» som presentert av Jesus var presentert tidligere blant annet av Confucius.
Nasjonalisme er så definitivt ikke en sekulær bevegelse.
Man kan ganske enkelt bytte ut «fascistisk» og «nasjonalistisk» i historiebøkene fra 1900 – 1950 med «Katolsk høyre-ving parti» uten at det påvirker meningen i det hele tatt. Den første avtalen Mussolini gjorde var med den Katolske Kirke, det samme gjelder Hitler. Lederen for det nasjonalistiske partiet i Slovakia var en katolsk prest i hellig orden, Father Tiso. Det samme gjelder for Fransisco Franco, Spanias diktator og stort sett alle partier involvert i «Nasjonal-fascismen» mellom ca 1900 og 1950, i enkelte tilfeller enda lenger.
Når det gjelder Kommunismen, så er blant annet Stalins Sovjet, Kim-dynastiets Nord-Korea og Maos Kina, mer lignende en religiøs kult enn et sekulært samfunn.
I Statlins Sovjet ble jo hans bilde malt med glorie og tilbedt i den Ortodokse Kirken og hans evner fremhevet av propaganda til episke proporsjoner. Det samme gjelder både Mao og Kim dynastiet. Dette er ikke ureligiøse samfunn, det er dypt religiøse samfunn.
Du presenterer oss med en «non-sequitur» i din siste paragraf da det ikke er noen sammenheng mellom å lære å tenke selv og religionsopplæring, heller det motsatte.
Religion forutsetter jo at man må sette til side kritisk tenking. Når det gjelder livssyn ville dette bli bedre dekket av et godt filosofi fag fremfor religion.
Vi har en stråmann i nest siste paragraf, det er vel tross alt få om ingen som anklager en religiøs person for å være en apostat fra vitenskapen og ateismen. Om de så gjør det så er det et ad hominem angrep og derfor ikke god debattskikk.
Jeg får bare registrere at du mener det tjener til forsvar for religioner at de (med visse hederlige unntak) i sitt homohat ikke er alene, men faktisk deler båt med nasjonalister... Om dette taler for eller imot at religion bør være et eget fag i skolen får hver enkelt heller gjøre seg opp en mening om.
For jeg registrerer også at denne diskusjonen blir stående og spinne. Så jeg prøver en annen vinkel.
La mitt forslag være: Vi fjerner religion som fag i skoleverket, og innfører istedet filosofi. Og dette er ikke påtatt - jeg mener det alvorlig, at dette er noe vi burde gjøre.
Hvis jeg forstår deg rett mener du at filosofi på en eller annen måte ikke er tilstrekkelig. Så: Hva mer enn filosofi er det du anser som nødvendig? Hvor er det du mener at filosofien kommer til kort, og at vi faktisk trenger religion som obligatorisk fag?
Og jeg går ut fra vi kan være enige om at dette ikke er et spørsmål som lar seg besvare med henvisning til religioners filosofiske aspekter, siden dette vil være dekket av et filosofifag. Tilsvarende vil samfunnslæreaspektet ("dette er hva folk tror") og historieaspektet ("dette er hva som skjedde") være håndtert av sine respektive fag.
Hvorfor er ikke filosofi tilstrekkelig, hvorfor trenger vi et eget obligatorisk religionsfag som alle må gjennom?
I dag er det heller mer hensiktsmessig å inkludere åndsvitenskap inn i skolefaget fremfor religionsundervisning. La oss heller sikte på å rydde av veien trossystemer og erstatte disse med viten. Det er mindre vanskelig enn en skulle tro når åndsbevisste mennesker hjelper til.
Salvelinus: Jeg er stort sett meget enig med mange humanister i mye, og ser få uoverensstemmelser mellom meg og disse. Samtidig har jeg møtt humanister i flere utgaver, akkurat som jeg har møtt forskjellige kristne og muslimer.
Jeg er enig med deg i at vi ikke trenger et religionsfag som gjør det lettere å stadfeste eventyr som sannhet overfor unge. Vi trenger derimot et religionsfag som viser forskjellige måter å tenke og forholde seg til virkeligheten på og som forbereder eleven til møter med andre virkelighetssyn enn eleven har selv.
Jeg har møtt mange religiøse og ser at merkelappen en setter på seg selv både religiøst, politisk og ellers ikke forteller all verden. Det fins humanistiske kristne, buddhistiske kristne, kristne med interesse for kabbalah, kristne som stemmer borgerlig, kristne som stemmer grønt, kristne som stemmer sosialistisk.
Om jeg sier hva jeg som buddhist (og med flere andre merkelapper jeg kan sette på meg selv) liker ved andre religioner og livssyn spesielt godt, og hva jeg har til felles med disse vil denne debatten lett avspore mer. Generelt kan jeg si at jeg ser det som utrolig viktig å ha organisasjoner, tros- og livssynssamfunn som kan tilby alternativer til den politiske og økonomiske sfæren som jeg ser veldig mange har sterk tiltro til. Jeg ser at flere religioner og livssyn gir pusterom fra både pengejag og troen på at vi oppnår den ultimate lykke ved innføringen av en eller annen lov. Jeg sier ikke at ikke dette er viktig, men at det ikke bør ha all plass.
Thomas Ravn Ulvestad: Jeg har ikke snakket om likeverden mellom NAV+religion og en god utdanning og god jobb. Jeg skjønner likevel ikke problemstillingen. Slik jeg ser det har ethvert menneske et potensial til å utvikle seg selv i en retning hvor det kan oppnå mest mulig lykke for seg og andre. Jeg tror ikke NAV, utdanning eller god jobb NØDVENDIGVIS har noe med dette å gjøre. Ihvertfall finnes det ingen oppskrift som passer for alle.
Scelerat: Visse trekk vil ikke gjøre et samfunn levedyktig. Det er klart. Samtidig ser vi jo trekk ved ulike samfunn som preges av ulike religioner eller livssyn i dag. Vi ser at enkelte regioner er preget av høye selvmordsrater, andre med lavere f.eks. og dette følger ikke helt og holdent økonomisk nivå. Jeg mener det er kulturelle årsaker som da gjerne henger sammen med religionen eller livssynet som preger området. Dette uansett om om vi skal si hønen eller egget kom først av kulturen og religionen. Vi ser derfor at livssyn eller religion har noe å si. Videre har vi historisk hatt riker hvor ofringer var så omfattende at det muligens ødela for riket. Dette kan ha vært tilfelle med Azteker-riket, for eksempel. Vi har også hatt småsamfunn (i deler av India f.eks.) som har hatt livssyn hvor sex uten bindinger og med ulike partnere har vært normen i stedet for monogamiet eller seriemonogamiet, eller den formen for polygami som har kjennetegnet enkelte afrikanske samfunn med at en mann har flere faste koner.
Mye etikk og moral er felles for så og si alle kulturer, religioner og livssyn, antagelig nettopp fordi vi ville fungert dårlig om vi ikke fulgte opp visse grunnregler. Imidlertid finnes det en mer raffinert etikk hvor vi for eksempel kan diskutere dødsstraff, straffesystemet i det hele tatt, aktiv dødshjelp, prostitusjon, våpenproduksjon og lignende. Hva en mener om dette er avhengig av informasjonsbakgrunnen en har og hva en har lært gjennom livet. At et genialt svar skal komme til hver enkelt som da er den absolutte sannhet kan vi se empirisk ikke er tilfelle rett og slett fordi det finnes forskjellige synspunkt og ergo tar noen rett og andre feil, eventuelt tar alle feil. Det er ikke snakk om at folk trenger være hjernevasket av noe livssyn, men folk har en bakgrunn før de går inn i en prosess med å ta en vanskelig avgjørelse for eksempel, eller danne en mening.
Religion forutsetter ikke nødvendigvis at du skal sette til side egen mening. Flere religioner og livssyn oppfordrer til å være kritisk (f.eks. buddhismen og ihvertfall delvis Kabbalah)og etterprøve ideene selv.
Jeg mener selv at nasjonalisme og kommunisme bør regnes som religioner. Dette er også livssyn jeg anser som noen av de verste og grusomste som har eksistert ihvertfall i praksis.
archevis: Så lenge en har en livsforståelse som får en til å føle sammenheng i tilværelsen og føle det bra med seg selv, samt behandle sine medmennesker med respekt og medfølelse er dette nok. Om filosofi eller tidligere religion uten de delene du oppfatter som religiøse kan klare denne jobben er dette fint. En har nødvendigvis en overordnet oppfatning selv om den kanskje er en miks av ting en har plukket fra fjern og nær, eller er det ene elle det andre. Enkelte slike oppfatninger kan gjøre mer skade enn godt ved å gjøre den personen som har dem ute av stand til å leve et liv han eller hun er fornøyd med, samt trives med sine omgivelser.
Skolen bør legge til rette for at elevene skal kunne ordne også denne delen av livet sitt; altså finne svaret på spørsmålet "Hvordan bør JEG leve?"
Så mange har funnet svaret på det i religionene, eller det som kalles for religioner, eventuelt i deres filosofier. Det som ofte kalles filosofi og ofte regnes som annerledes enn religion har tydeligvis ikke hatt samme slagkraften.
Og igjen, det er en verden der ute som en skal møte. Der møter man religiøsitet og overbevisning som kanskje overgår det en selv innehar i intensitet. Dette er det viktig å ha kunnskap om.
Mike Cechanowicz: Åndsvitenskap er et pent ord.
Selv om norsk skole avskaffer religion i verden kommer ikke flere milliarder troende ute i verden slutte å forholde seg til religionen sin. Det er fortsatt viktig å forstå andre.
Legg inn en kommentar