lørdag 21. januar 2012

Om å skrive

Bilde jeg har tatt i Budapest desember 2010
Senere i år kommer min første roman, som kretser rundt temaer som homofobi, religion og innvandring. Dette er med andre ord en høyaktuell bok på flere måter, noe blant annet mine to forrige blogg-innlegg i år illustrerer, se "Bør religion være et fag i skolen?" og "Dehumaniseringen".

Jeg har siden jeg var liten gutt likt å skrive og drømt om å bli forfatter. Jeg har også en stor tro på litteraturens og kunstens påvirkningskraft i samfunnet, noe som kanskje kommer av at jeg har lest mye øst-europeisk litteratur. Der har skjønnlitteraturen nærmest fungert som debatt-arena i perioder med mye sensur.

I årenes løp har jeg skrevet en del om selve det å skrive. I min upubliserte novelle sist redigert i 2007, "Stanislaw" skriver jeg: "Med ønske om ikke å søle blekk på sine egne, bleke lår, skyver han blekkhuset og fjærpennen til side. Den ene hånden, den høyre, har utallige blekkflekker. Taust registrerer han at trebordet på enkelte steder helt har gitt opp trefargen.  En tynn bok med liten skrift, viser stolt frem sine fuktskader."


Ideen til boken som kommer ut senere i år fikk jeg allerede i mars 2009 da jeg bodde i Litauen. I blogg-innlegget med den enkle tittelen "Bok" av 27. mars 2009 skriver jeg ekstatisk at "jeg har kanskje aldri før vært så inspirert. Jeg har skrevet intensivt i noen timer nå. Jeg skal skrive videre. Jeg håper jeg får gjort noe skikkelig ut av dette. Jeg er utrolig inspirert. Dette kan bli noe.". Jeg ble imidlertid ikke fornøyd med stilen i det utkastet og begynte senere helt på nytt med hovedsakelig samme idé men noe annen form. 


I innlegget "Poetica" av 9. februar 2011 skriver jeg: "Det er tomhet i hodet mitt og tørke med fuktig overlag bak øyelokkene mine etter å ha vært dypt inne i en bølge av ekstrem kreativitet de siste ukene. Kreativiteten, ideen, historien som må frem, linjene i en fortelling og symbolene i helheten, hva sier man - et skrikende barn som må føs."


Jeg skrev i "Fristelsen og skrivingen", mens jeg var i Estland i fjor, at "Som vi skjønner tjener kommunikasjon til - for en stakket stund - å binde folk sammen. Likevel varierer kvaliteten, som vi vet. Det vi sier, det vi skriver, det vi kommuniserer fører til endringer. Som regel er de små, men de kan også være store. Personlig liker jeg best de bøkene som har ført til store endringer i hvordan jeg har tenkt, i og med at de har tjent som eye-openers. Det vi alle vil er å ha et så godt liv som mulig, og det går ofte hånd i hånd med å ønske det samme for andre."


Blir glad for interessen som er for skrivingen min, og om du er interessert i å høre mer om boken som kommer ut senere i år, har noen spørsmål eller ønsker å forhåndsbestille, kan du ta kontakt på e-post-adresse kolja1988@gmail.com

6 kommentarer:

Jørgen sa...

Interessant å lese dette! Jeg mener skriving også er en måte å åpne seg opp og ta inn verden på. En måte å holde seg interessert og engasjert på. Enig med deg i at de beste bøkene fungerer som "eye openers"- på et eller annet vis. Hadde vært fint om du kan skrive litt om hvilke bøker som har vært "eye openers" for deg. Det har du kanskje gjort allerede? Gleder meg til boken din kommer. Det blir spennende! Jørgen

Tine sa...

Som alltid kjekt å lese det du skriver :)
Hvis du leser tradisjonell krim, så kan jeg anbefale Vinterstengt, av Jørn Lier Horst. Her er deler av handlingen lagt til Litauen, med bra beskrivelser av livet for fattige der.

Nikolai sa...

Jørgen: Takk. :) Ideen om å skrive et innlegg om hvilke bøker som har gjort spesielt godt inntrykk er en god idé. Jeg har skrevet noen få omtaler av bøker jeg har likt spesielt godt tidligere, noen få innlegg om forfattere jeg har lest mye av og også ett innlegg hvor jeg oppsummerer noen bøker som gjorde spesielt inntrykk på meg i året 2010. Jeg tror definitivt jeg vil skrive et slikt innlegg som du foreslår. :)

Nikolai sa...

Tine: Takk for hyggelig tilbakemelding. :)

Jeg leser ganske lite krim, men kan godt tenke meg til å prøve ut noen flere bøker og da høres den boken ut som en god start, både fordi deler av handlingen foregår i Litauen og på grunn av tittelen som høres fin ut. :)

Sylvilel sa...

Det er så spennende å lese hvordan andre skildrer selve skrivinga. Liker ditt bilde: "Et skrikende barn som må føs."

En god tekst er resultatet av god observasjon og konstant bevissthet. Jeg kommer dessuten til å stjele et uttrykk min nåværende mentor bruker i høtt og gevær, nemlig: "Gå der det brenner!"
Altså: Man må ikke være redd for å bruke det som engasjerer en. Og ellers ymse tolkninger, alt etter hva man relaterer til.

Og av erfaring vet jeg jo at du aldri skriver noe annet enn ditt eget engasjement i ordform, så jeg gleder meg virkelig :D

Ser også fram til liste over Eye openers!

Nikolai sa...

Takk for fin kommentar. Jeg synes uttrykket "gå der det brenner" er godt. Jeg tror også det er mye der forskjellen er på skjønnlitterær tekst og faglitteratur. Mens forfatteren av faglitteratur står og ser på brannen og sier "jaha" stiller en som skriver skjønnlitterært seg i situasjonen. Dette i hvert fall til en viss grad. :)