mandag 21. mai 2018

Beyond category: Seeing animals as individuals

Beyond category: Seeing animals as individuals 

In my previous entry, "Vegan... for your own good" I claimed that eating meat is not in your own interest as an animal has more to give alive than dead. Killing the animal for food is to sacrifice a unique individual for the sake of inferior food. There is a major possible objection to this, and that is: You do not, normally, meet the animals you eat. They are not in your life whilst alive, but the meat products they are turned into, can be. If meat is unhealthy, it still wouldn't be worth it to exchange your money for something that is damaging to yourself. However, let's go down a different road. Would you be thinking the same way about humans?

Individualism versus collectivism 

Often, nonhuman animals are viewed as categories rather than separate individuals. That is, whilst Angelica the human has properties ascribed to Angelica, the individual, Penny, the horse, has properties ascribed to the horse species. While it would be scandalous for Angelica not to be named, Penny being named is optional. 

Individualism means seeing those you meet as individuals rather than as representatives of their group membership  (often not assigned by themselves but by the human individual who defines). This can encompass individuals of other species as well as humans. A given individual of cat species can matter more to you, yourself, as an individual person, than another given individual belonging to the human species. You might care more for Penny, the horse, than Angelica, the human, or vice versa depending on who enriches your life the most. 

This view, however, is controversial. Many people seem to think you ought automatically to place every single human above every single individual of another species just because of their species membership. This view is collectivistic. Which club you are in matters more than who you really are. This is twice damaging. First of all, it teaches us to automatically view any nonhuman individual as inferior to a human one. This is unfair to the animal who isn't even permitted a true evaluation. Second, it is potentially damaging to the human who buys into the collectivist view. If Penny the horse is good to this human, and Angelica the human is not, he tries to place someone worse above someone better. 

Individualism also entails viewing the judgment of an individual more important than the customs and prejudices of society. That is: The fact that the collectivist view of animals is prevailing in society, should not matter. 

The supremacy of the human species

What is there to say for the view that all humans are more valuable than all nonhumans?

Intelligence is often mentioned. Humans are simply more intelligent. While this seems to be true when speaking of the species as a whole, there are exceptions, and a claim stating that ALL humans are more intelligent than ALL nonhumans would be false. Grown up crows are, as a rule, more intelligent than human infants or grown up humans with certain brain damages. While the grown up crows might be able to make simple tools and communicate between themselves, the human infants and brain damaged, might not. If intelligence were all that mattered, these grown up crows would have higher value and more rights than the humans mentioned. 

Other traits and properties proposed to be of defining value also elude being relevant for all humans and no nonhumans. 

The Egoist Viewpoint 

From the Egoist viewpoint, the value of another individual doesn't depend on what species or group he belongs to, but rather as to what he means to you, yourself, for better or worse.

This blogpost is based on my article "Veganer for ditt eget beste" on Masterbloggen (in Norwegian). Here, I chose to divide it into two separate articles. The article is based on my master thesis "The Ethical Egoist Case for Dietary Veganism, or the Individual Animal and His Will to Live". 

torsdag 17. mai 2018

Vegan... for your own good

for your own good

Is it a sacrifice to give up on meat and other animal products? Quite the contrary: It is a sacrifice not to be vegan. 

Veganism is on the rise. For what reason? To unselfishly and self-desertingly give up the taste of meat in order to save the world? Or... could it be that going vegan is the rational thing to do? Could it be that this is what would be beneficial to yourself? 

In my master thesis, I argued that embracing a vegan diet is the right thing to do from a standpoint even of ethical egoism. 

The Egoist Viewpoint

In this context, Egoism refers to the ethical view that choosing what is most beneficial to yourself is the correct thing to do. Given a choice between two options, the option beneficial to yourself is the good option, the option less beneficial or most detrimental to yourself is the evil option. 

There are many different versions of ethical egoism. I am primarily inspired by philosophers Max Stirner, Friedrich Nietzsche and Ayn Rand

Now, what is a self-benefitting choice? That is choosing the action(s) that help further your life. That is: the action(s) that make(s) you stronger, increase(s) your options, lengthen(s) and enrichen(s) your life. What weakens you is not self-benefitting. That is: a temporary high that leaves more damage than good in the long run is to be avoided according to this understanding of morality. 

Values worth keeping

The good(s) that enrichens and lengthens your life can be called values. When you collect values, you act in your own self-interest. 

Values are not necessarily material. A value can be a useful trait in yourself or in another person, that is a virtue. Living individuals can also constitute values. For one, they might have valuable traits, that is virtues. Second, for any reason, they might enrichen your life and contribute to your happiness. Individuals who contribute to your happiness constitute values. 

What is valuable is what you seek for. When you get it, you do your best to keep it. And the other way round: To exchange a value for something less valuable or even valueless, is morally incorrect given ethical egoism. An example of this would be to obey your parents in their aspirations for you, say in choosing a carreer, when you have better options that would make you happier. Exchanging a good for a neutral or a bad is a sacrifice and morally wrong.

What is most valuable to you? 

Choosing meat or animal products over a vegan alternative, could constitute a sacrifice. Given that you could choose between a diet based on animal products and a vegan diet, the question will be: What is most valuable to you?

I will take a look at two ways as to how meat eating could constitute a sacrifice: 
* If the individual animal has a value whilst alive, and this value is lost when that individual dies
* If meat or any animal product is less healthy than a vegan alternative

Would you have eaten a dog?

Nonhuman animals matter to us. Many of us have grown up with a companion dog or cat. Let's imagine you had a dog named Zeus. He had certain traits personal to himself and you think of him as an individual. 

If you've known other dogs, you'd probably recognize that they were each different from each other: that every one was unique. Maybe Zeus was especially intelligent? Maybe he was especially energetic? Or perhaps he was a lazy couch potato. 

Zeus was probably also very different from all the human individuals you knew. Zeus was more than "just a dog". He had specific traits and properties that the humans you know do not share. That is: Your dog Zeus was unique. Not only was he irreplaceable by any other dog: neither a human individual could ever fill his place. 

Can you imagine your dog Zeus being mashed up and turned into meatballs? Well. In most parts of the world, it is not common to eat dogs, so this thought experiment might seem odd to you. But what if Zeus wasn't a dog? Say he was a pig. 

Pigs can also be companions to humans. They have unique and individual personalities. Say Zeus the pig was your companion. What would be most valuable to you: Zeus, the companion, or the sausages he could be turned into? 

If you kill an animal to turn her into food, you sacrifice a personality. This is because a personality depends on a living body to sustain it. A corpse is rid of personality and cannot fulfill the functions of the living. 

What about your health?
And then what about the food itself? Let's just agree for the sake of argument that meat is unhealthy and that replacing it with a healthy vegan rich in fresh vegetables, fruit and vegan protein sources such as beans and lentils is an option. Then how could it be in your own interest to keep eating animal products?

A meatless diet can  be healthier than a diet containing meat. The so-called Adventist studies in the US found out that vegans have lower risk of obesity, diabetes type 2, cardiac disease and high blood pressure.

Now, nutrition is way too complex for us to conclude with certainty that a vegan diet is better than a meat based one. However, assuming that meat is less healthy than good vegan options, and assuming that living animals have value, then meat production is a negative value converter, turning value into nonvalue. That is, the living animal individual is turned into unhealthy food. A good is given up for a bad. 

The practice is detrimental. 

This post is based on my article "Veganer for ditt eget beste" found on Masterbloggen. The article is based on my master thesis "The Ethical Egoist Case for Dietary Veganism, or the Individual Animal and His Will to Live". 

The original article, in Norwegian, is longer. I figured it allowed for easier reading to divide the article in two and thus publish the second half as a separate entry. 

tirsdag 31. oktober 2017


"Jeg hører vinden. Jeg hører krusningene på det stille vannet. Jeg hører bevegelser under jorden. Jeg kjenner hvordan kroppen min utvider seg og trekker seg sammen mens jeg puster. Jeg kjenner hvordan jorden holder meg oppe. Jeg hører hvordan småkryp beveger seg langs bunnen på vannet og jeg tror jeg hører hvordan skyene beveger seg over himmelen og gradvis fyller den med former av myke snøkrystaller. Ikke at det egentlig er snøkrystaller. Det er bare en sammenligning."

Sitatet over er hentet fra min nye bok "Jernmeditasjonen". 

fredag 27. oktober 2017

Hva er antropokratiet og bør det avskaffes?

Hvordan vil et samfunn hvor mennesker ikke har makten se ut?

Under arbeidet med min masteroppgave i religion, etikk og samfunn, leste jeg «The Ego and Its Own» av Max Stirner. Her går han til angrep på antropokratiet – menneskestyret. Dette må hos ham ses mer som et angrep på humanismen som ideologi, enn som et angrep på menneskenes fremtredende posisjon på jorden.

Men kan vi trekke dette lenger? Kan vi forestille oss et samfunn hvor antropokratiet – menneskestyret - er avskaffet? Kan vi se for oss en verden hvor mennesker ikke dominerer, og hva kan et slikt samfunn være?

Er det tilstrekkelig om mennesker styrer etter en ideologi hvor mennesker likevel ikke er viktigst? Kan vi forestille oss et system hvor makten på en måte er delt med andre dyr? Hvordan? Er alternativet til antropokratiet et robotstyre? Eller en anarkisme – en verden uten politikk? Må mennesker dø ut før antropokratiet kan forsvinne?

Vi kan se for oss flere ulike alternativer til antropokratiet. En deling av makten med andre dyr eller roboter, en anarkisme hvor ingen er på topp ettersom det ikke er noe politisk samfunn å dominere eller en verden uten mennesker. Felles for alle disse alternativene er at de er fjernt fra dagens situasjon og nok krever god fantasi å forestille seg. Men kanskje bør vi fantasere om det likevel.

Om WWF får rett vil to tredjedeler av ville dyr være utryddet mellom 1970 og 2020. En gjennomsnittlig nordmann spiser mer enn 1200 dyr i løpet av sitt liv. Drikkevannet vårt (og de andre dyrenes) inneholder stadig mer plast og havene brukes som søppelfylling. Kan det være at disse tendensene krever radikale løsninger, og en helt ny isme?

Ny teknologi kan gjøre disse post-antropokratiske drømmeriene mer realistiske. Kanskje kan man finne opp teknologi som noenlunde upartisk kan veie interessene til alle dyr og slik på en måte inkludere ikke-menneskelige dyr i et slags taust demokrati. Men er dette et demokrati – eller bør jeg si «animalokrati» – eller er det et opplyst robot-enevelde?

Kanskje kan vi finne opp teknologi som på et eller annet vis stopper makttilegnelse eller forsøk på å dominere, et slags elektrisk halsbånd som hindrer folk i å strebe etter ministerposisjoner, om du vil, og med det kaste alle troner, parlament og taburetter ut av verktøykassen og bort fra spillebrettet?

Kanskje er det på tide med nye radikale ismer. Kanskje er det på tide å bli lovet en bedre verden igjen, og sprøyte nye impulser inn i en frosset debatt og bevege et stilnet verdensbilde?

I min roman, "Jernmeditasjonen" har kråkene tatt makten og antropokratiet er avskaffet. Selvfølgelig tror jeg ikke det kan skje, eller vil skje, akkurat slik. Jeg har ikke tenkt ut noen ny isme eller hvordan et post-antropokratisk samfunn bør være, men på et tidspunkt må man kanskje trekke grønne ideer videre og utvikle helt nye løsninger som ikke plasserer seg et sted på den gammeldagse høyre-venstre-aksen eller en blass grønnfarging av sosialdemokratiet.

"Jernmeditasjonen", kan kjøpes hos BoldBooks.


Nå er det lenge siden jeg har lagt ut noe her.

Det betyr ikke at jeg ikke har skrevet noe!

Jeg har fullført min masterutdanning og skrevet masteroppgaven "The Ethical Egoist Case for Dietary Egoism, Or The Individual Animal and His Will to Live"

Jeg har skrevet en artikkel basert på oppgaven: "Veganer for ditt eget beste".

Og nå har jeg publisert e-bok. Dette er en science fiction-roman med tittel "Jernmeditasjonen". Den kan kjøpes på BoldBooks.

Jernmeditasjonen tar for seg forholdet mellom mennesker og andre arter.

Jeg vet ikke hvor jeg kommer fra. Det vet ikke du heller, men jeg vet det enda dårligere enn deg. Jeg burde kanskje krøpet for deg, du som vet litt mer. Sett opp på deg med en tilbeders øyne. Jeg burde kanskje hørt din historie. Men sannheten er at jeg ikke kan høre. Sannheten er at du ikke kan snakke til meg. Jeg kjenner deg ikke, ser deg ikke, husker deg ikke, vet ikke hvor du er.

Slik åpner Jernmeditasjonen. Ordene kommer fra fremtiden, en gang etter år 2379, året Krazi ble født av et egg. Menneskene holdes fanget, og en slags kråker styrer verden. Gradvis lærer vi at det er forskjell på mennesker – de behandles på ulikt vis. Mannen bak ordene fra fremtiden sitter innesperret i et kontorfengsel og må spise sopp hver dag, for det har kråkene funnet ut er det beste for ham. En dag grøter det seg til i hjernen hans og livet hans endrer seg igjen. Hva er det som skjer? Har isolasjonen drevet ham til vanvidd, eller er det først nå han begynner å se klart?

Handlingen i Jernmeditasjonen finner sted i en verden hvor menneskestyret er avskaffet og hvor alle lever vegansk. Dette er en filosofisk science fiction-roman som tar opp forholdet mellom mennesker og andre dyr, hvordan menneskene tar vare på naturen og ikke minst hvor langt våre fremtidige kan gå i å straffe de skyldige.

I neste blogginnlegg skal jeg ta for meg en idé som er eksemplifisert på kreativt vis i "Jernmeditasjonen", nemlig at antropokratiet, eller menneskestyret, kan avskaffes. Hva vil dette si? Er ikke dette både radikalt og urealistisk? Vi får se.

torsdag 4. august 2016

Som dyr

Som dyr

Når mennesker behandles uverdig, behandles de "som dyr". Når mennesker opptrer uverdig, opptrer de "som dyr". Mennesker er som dyr ganske ofte, om vi skal dømme etter den tilsynelatende hyppige bruken av uttrykket. Noen ganger kommer det i varianter av "jeg er et menneske, ikke dyr", noe som ofte impliserer at personen anser seg behandlet som et dyr, noe han ikke har fortjent, fordi han er noe mer. 

Men mennesket er et dyr. 

Mennesket er en art blant andre, som har sin unike adferd. Mennesker har særegne, menneskelige språk. Mennesker har særdeles god evne til å lage og bruke redskaper. Vi bygger hus som er tydelig forskjellige fra kråkereir, bikuber eller hamsterdemninger, og kanskje veldig menneskelig; som regel bygger vi ikke hus engang, men betaler andre for å bygge dem eller bytter penger for å få bo i ett som egentlig tilhører andre. 

Tidvis henspeiler klisjeen "som dyr" til spesifikk menneskelig adferd, som i den nylig (på NRK) omtalte partykulturen på Magaluf med høyt alkoholkonsum, slåsskamper og spy. Mennesker er fortsatt dyr, men fenomenet er artsspesifikt og burde omtales deretter.

Den hyppige bruken av uttrykket fremstår noe hysterisk, når vi til vanlig ville medgitt at mennesket jo, i hvert fall biologisk sett, er et dyr. Det er som om vi ikke helt vil ta inn over oss dette i dagligspråket. 

Men kanskje legger jeg for mye i akkurat dét aspektet. Viktigere enn å skyte inn halvfordekte påstander om at mennesket er utenfor dyreriket, spiller frasen på at noe som ikke burde skjedd, har skjedd. At noen har blitt behandlet feil, altså behandlet like dårlig som et dyr, da på frasens premisser forstått som et ikke-menneske. 

For dårlig vil ikke mennesker behandles. Men det tror jeg ikke de andre dyrene vil heller.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

torsdag 26. mai 2016

Brutalitetsbruk (dikt)

Det finnes ikke dyp i dette havet
og heller ingen bunn
for havet tørket inn
og er ikke lenger hav, men noe annet
Saltklumpene ruller
mens tang og tare tørker
og fiskene er i gang å råtne.
De knuses når du går,
men det er slik det er.
De har bruk for din brutalitet.
Nå må det jevnes ut
til ingen lenger vil
forsøke seg på å svømme en gang til.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen