tirsdag 31. oktober 2017

Naturmeditasjon

"Jeg hører vinden. Jeg hører krusningene på det stille vannet. Jeg hører bevegelser under jorden. Jeg kjenner hvordan kroppen min utvider seg og trekker seg sammen mens jeg puster. Jeg kjenner hvordan jorden holder meg oppe. Jeg hører hvordan småkryp beveger seg langs bunnen på vannet og jeg tror jeg hører hvordan skyene beveger seg over himmelen og gradvis fyller den med former av myke snøkrystaller. Ikke at det egentlig er snøkrystaller. Det er bare en sammenligning."


Sitatet over er hentet fra min nye bok "Jernmeditasjonen". 

fredag 27. oktober 2017

Hva er antropokratiet og bør det avskaffes?

Hvordan vil et samfunn hvor mennesker ikke har makten se ut?

Under arbeidet med min masteroppgave i religion, etikk og samfunn, leste jeg «The Ego and Its Own» av Max Stirner. Her går han til angrep på antropokratiet – menneskestyret. Dette må hos ham ses mer som et angrep på humanismen som ideologi, enn som et angrep på menneskenes fremtredende posisjon på jorden.

Men kan vi trekke dette lenger? Kan vi forestille oss et samfunn hvor antropokratiet – menneskestyret - er avskaffet? Kan vi se for oss en verden hvor mennesker ikke dominerer, og hva kan et slikt samfunn være?

Er det tilstrekkelig om mennesker styrer etter en ideologi hvor mennesker likevel ikke er viktigst? Kan vi forestille oss et system hvor makten på en måte er delt med andre dyr? Hvordan? Er alternativet til antropokratiet et robotstyre? Eller en anarkisme – en verden uten politikk? Må mennesker dø ut før antropokratiet kan forsvinne?

Vi kan se for oss flere ulike alternativer til antropokratiet. En deling av makten med andre dyr eller roboter, en anarkisme hvor ingen er på topp ettersom det ikke er noe politisk samfunn å dominere eller en verden uten mennesker. Felles for alle disse alternativene er at de er fjernt fra dagens situasjon og nok krever god fantasi å forestille seg. Men kanskje bør vi fantasere om det likevel.

Om WWF får rett vil to tredjedeler av ville dyr være utryddet mellom 1970 og 2020. En gjennomsnittlig nordmann spiser mer enn 1200 dyr i løpet av sitt liv. Drikkevannet vårt (og de andre dyrenes) inneholder stadig mer plast og havene brukes som søppelfylling. Kan det være at disse tendensene krever radikale løsninger, og en helt ny isme?

Ny teknologi kan gjøre disse post-antropokratiske drømmeriene mer realistiske. Kanskje kan man finne opp teknologi som noenlunde upartisk kan veie interessene til alle dyr og slik på en måte inkludere ikke-menneskelige dyr i et slags taust demokrati. Men er dette et demokrati – eller bør jeg si «animalokrati» – eller er det et opplyst robot-enevelde?

Kanskje kan vi finne opp teknologi som på et eller annet vis stopper makttilegnelse eller forsøk på å dominere, et slags elektrisk halsbånd som hindrer folk i å strebe etter ministerposisjoner, om du vil, og med det kaste alle troner, parlament og taburetter ut av verktøykassen og bort fra spillebrettet?

Kanskje er det på tide med nye radikale ismer. Kanskje er det på tide å bli lovet en bedre verden igjen, og sprøyte nye impulser inn i en frosset debatt og bevege et stilnet verdensbilde?

I min roman, "Jernmeditasjonen" har kråkene tatt makten og antropokratiet er avskaffet. Selvfølgelig tror jeg ikke det kan skje, eller vil skje, akkurat slik. Jeg har ikke tenkt ut noen ny isme eller hvordan et post-antropokratisk samfunn bør være, men på et tidspunkt må man kanskje trekke grønne ideer videre og utvikle helt nye løsninger som ikke plasserer seg et sted på den gammeldagse høyre-venstre-aksen eller en blass grønnfarging av sosialdemokratiet.

"Jernmeditasjonen", kan kjøpes hos BoldBooks.

Oppdatering

Nå er det lenge siden jeg har lagt ut noe her.

Det betyr ikke at jeg ikke har skrevet noe!

Jeg har fullført min masterutdanning og skrevet masteroppgaven "The Ethical Egoist Case for Dietary Egoism, Or The Individual Animal and His Will to Live"

Jeg har skrevet en artikkel basert på oppgaven: "Veganer for ditt eget beste".

Og nå har jeg publisert e-bok. Dette er en science fiction-roman med tittel "Jernmeditasjonen". Den kan kjøpes på BoldBooks.

Jernmeditasjonen tar for seg forholdet mellom mennesker og andre arter.



Jeg vet ikke hvor jeg kommer fra. Det vet ikke du heller, men jeg vet det enda dårligere enn deg. Jeg burde kanskje krøpet for deg, du som vet litt mer. Sett opp på deg med en tilbeders øyne. Jeg burde kanskje hørt din historie. Men sannheten er at jeg ikke kan høre. Sannheten er at du ikke kan snakke til meg. Jeg kjenner deg ikke, ser deg ikke, husker deg ikke, vet ikke hvor du er.

Slik åpner Jernmeditasjonen. Ordene kommer fra fremtiden, en gang etter år 2379, året Krazi ble født av et egg. Menneskene holdes fanget, og en slags kråker styrer verden. Gradvis lærer vi at det er forskjell på mennesker – de behandles på ulikt vis. Mannen bak ordene fra fremtiden sitter innesperret i et kontorfengsel og må spise sopp hver dag, for det har kråkene funnet ut er det beste for ham. En dag grøter det seg til i hjernen hans og livet hans endrer seg igjen. Hva er det som skjer? Har isolasjonen drevet ham til vanvidd, eller er det først nå han begynner å se klart?

Handlingen i Jernmeditasjonen finner sted i en verden hvor menneskestyret er avskaffet og hvor alle lever vegansk. Dette er en filosofisk science fiction-roman som tar opp forholdet mellom mennesker og andre dyr, hvordan menneskene tar vare på naturen og ikke minst hvor langt våre fremtidige kan gå i å straffe de skyldige.

I neste blogginnlegg skal jeg ta for meg en idé som er eksemplifisert på kreativt vis i "Jernmeditasjonen", nemlig at antropokratiet, eller menneskestyret, kan avskaffes. Hva vil dette si? Er ikke dette både radikalt og urealistisk? Vi får se.


torsdag 4. august 2016

Som dyr

Som dyr

Når mennesker behandles uverdig, behandles de "som dyr". Når mennesker opptrer uverdig, opptrer de "som dyr". Mennesker er som dyr ganske ofte, om vi skal dømme etter den tilsynelatende hyppige bruken av uttrykket. Noen ganger kommer det i varianter av "jeg er et menneske, ikke dyr", noe som ofte impliserer at personen anser seg behandlet som et dyr, noe han ikke har fortjent, fordi han er noe mer. 

Men mennesket er et dyr. 

Mennesket er en art blant andre, som har sin unike adferd. Mennesker har særegne, menneskelige språk. Mennesker har særdeles god evne til å lage og bruke redskaper. Vi bygger hus som er tydelig forskjellige fra kråkereir, bikuber eller hamsterdemninger, og kanskje veldig menneskelig; som regel bygger vi ikke hus engang, men betaler andre for å bygge dem eller bytter penger for å få bo i ett som egentlig tilhører andre. 

Tidvis henspeiler klisjeen "som dyr" til spesifikk menneskelig adferd, som i den nylig (på NRK) omtalte partykulturen på Magaluf med høyt alkoholkonsum, slåsskamper og spy. Mennesker er fortsatt dyr, men fenomenet er artsspesifikt og burde omtales deretter.

Den hyppige bruken av uttrykket fremstår noe hysterisk, når vi til vanlig ville medgitt at mennesket jo, i hvert fall biologisk sett, er et dyr. Det er som om vi ikke helt vil ta inn over oss dette i dagligspråket. 

Men kanskje legger jeg for mye i akkurat dét aspektet. Viktigere enn å skyte inn halvfordekte påstander om at mennesket er utenfor dyreriket, spiller frasen på at noe som ikke burde skjedd, har skjedd. At noen har blitt behandlet feil, altså behandlet like dårlig som et dyr, da på frasens premisser forstått som et ikke-menneske. 

For dårlig vil ikke mennesker behandles. Men det tror jeg ikke de andre dyrene vil heller.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

torsdag 26. mai 2016

Brutalitetsbruk (dikt)

Det finnes ikke dyp i dette havet
og heller ingen bunn
for havet tørket inn
og er ikke lenger hav, men noe annet
Saltklumpene ruller
mens tang og tare tørker
og fiskene er i gang å råtne.
De knuses når du går,
men det er slik det er.
De har bruk for din brutalitet.
Nå må det jevnes ut
til ingen lenger vil
forsøke seg på å svømme en gang til.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

fredag 13. mai 2016

Fra øverste hold (dikt)


Jeg balanserer på toppen av et stilas
av bæreposer, påfunn, angstanfall og fjas;
det er gårsdagens konstruksjon
som noen kaller tradisjon
men som samles sammen til unødvendig mas
Å
Om det bare raste ned!
kunne jeg i hvert fall se
om bunnen de bygget fra var stødig nok
og om stilaset var verdt alt det.


Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

fredag 29. april 2016

Dyreforsøk

Søndag 24. april var det forsøksdyrenes dag.

Jeg har skrevet om testing på dyr tidligere, i et innlegg fra 2014. Der gikk jeg imot tanken om at dyr skal behandles annerledes bare fordi de ikke er mennesker, når de faktisk både har vilje til liv (overlevelsesinstinkt) og evnen til å føle smerte. Samtidig presiserte jeg at jeg ikke ville ønsket noe lovforbud mot dyretesting. Dette gjaldt spesielt innen medisin, fordi det kan hende total nytte for dem som trenger medisinene er større enn lidelsen til dyrene - i noen tilfeller. Det betydde ikke at jeg var positiv til dyreforsøk, men at jeg kunne se den teoretiske nytten av det i avgrensede tilfeller. Dette til forskjell fra kjøttproduksjon, som jeg ikke ser noen nytte av.

Drøftingen min i det innlegget fulgte i stor grad konsekvensialistiske prinsipper. Konsekvensialismen er ikke den etiske retningen jeg har mest sansen for, i hvert fall ikke i sin utilitaristiske utforming, eller der en tenker best mulig konsekvenser for flest mulig berørte. Jeg tenker at vi ikke har en rett til å ta liv eller påføre noen smerte, annet enn for eksempel under medisinske operasjoner individet selv tjener på. Det vanskeliggjør dyreforsøk som volder lidelse eller død. Det kan imidlertid tenkes dyreforsøk som ikke volder lidelse eller død, og da blir diskusjonen mer komplisert.

Samtidig finnes det alternativer til dyreforsøk. Dette dreier seg for eksempel om cellekulturer, data-animasjoner eller roboter, samt andre nyere teknologier. Det innvendes at disse ofte ikke kan erstatte dyreforsøk. Det er jeg ikke i stand til å avgjøre, men med tanke på at for eksempel medisiner virker inn på en hel, biologisk kropp, høres dette helt sannsynlig ut. På den annen side har vi poenget om at det er forskjeller artene mellom og en medisin som tolereres godt av en mus, tolereres ikke nødvendigvis godt av et menneske, og omvendt. Dyreforsøk gir oss ikke den fulle informasjon om testproduktet.

Problemet med dyreforsøk, slik jeg ser det, er at det nærmest med nødvendighet medfører ulemper for dyret. Først dreier det seg om frihetsberøvelse. Forsøksdyr er riktignok alt opp og kjøpt med forsøk for øye, så jeg mener ikke at man kidnapper dyr fra naturlige habitat her. Men selv om dyret er født i fangenskap, betyr ikke det at dette er et gode for dyret. Dernest er forsøkene ofte smertefulle. Tenk for eksempel Draize-testen hvor test-substansen påføres dyrets øye, for så å holdes der i en bestemt tid. Ofte vil dyrene bli bedøvd der forsøkene er smertefulle, men noen ganger vil bedøvelsen ødelegge for resultatet, og dermed bli droppet. Sist er at dyret til slutt dør, enten av forsøkene eller fordi det har tjent sin rolle. Det er vanskelig å tenke seg mange dyreforsøk der ingen av disse ulempene er tilstede.

Noe av det viktigste vi kan gjøre fremover nå er å støtte alternative teknologier til dyreforsøk. Det er flere organisasjoner som støtter slik forskning med penger, slik som PETA, britiske FRAME - Fund for the Replacement of Animals in Medical Experiments og norske Dyrebeskyttelsens fond for alternativ forskning.

De alternativene vi allerede har, gir en viss grunn til optimisme. Etisk bevissthet og krav om bedre og snillere alternativer, fører til slutt et sted, og det kan lede til innovasjon. Jeg synes det er positivt at flere organisasjoner aktivt støtter forskning for å få frem nye alternativer til dyreforsøk.

Skal verden bli et bedre sted, er dette klart et område som må prioriteres. Foruten å støtte nye teknologier, gjelder det å være kritisk til bruken av dyr som er i dag.

Hvorfor bruker man dyreforsøk i det aktuelle tilfellet? Hvorfor regner forskerne eller andre med at det er nødvendig eller nyttig? Hvorfor brukes ikke alternativer? Er det i det hele tatt nødvendig med forsøket?

Og ikke minst: Har vi rett til å bruke dyr på denne måten?

_____
Mye av bakgrunnskunnskapen for dette innlegget henter jeg fra NOAHs ark nr.2 2012, temanummer om dyreforsøk