torsdag 4. august 2016

Som dyr

Som dyr

Når mennesker behandles uverdig, behandles de "som dyr". Når mennesker opptrer uverdig, opptrer de "som dyr". Mennesker er som dyr ganske ofte, om vi skal dømme etter den tilsynelatende hyppige bruken av uttrykket. Noen ganger kommer det i varianter av "jeg er et menneske, ikke dyr", noe som ofte impliserer at personen anser seg behandlet som et dyr, noe han ikke har fortjent, fordi han er noe mer. 

Men mennesket er et dyr. 

Mennesket er en art blant andre, som har sin unike adferd. Mennesker har særegne, menneskelige språk. Mennesker har særdeles god evne til å lage og bruke redskaper. Vi bygger hus som er tydelig forskjellige fra kråkereir, bikuber eller hamsterdemninger, og kanskje veldig menneskelig; som regel bygger vi ikke hus engang, men betaler andre for å bygge dem eller bytter penger for å få bo i ett som egentlig tilhører andre. 

Tidvis henspeiler klisjeen "som dyr" til spesifikk menneskelig adferd, som i den nylig (på NRK) omtalte partykulturen på Magaluf med høyt alkoholkonsum, slåsskamper og spy. Mennesker er fortsatt dyr, men fenomenet er artsspesifikt og burde omtales deretter.

Den hyppige bruken av uttrykket fremstår noe hysterisk, når vi til vanlig ville medgitt at mennesket jo, i hvert fall biologisk sett, er et dyr. Det er som om vi ikke helt vil ta inn over oss dette i dagligspråket. 

Men kanskje legger jeg for mye i akkurat dét aspektet. Viktigere enn å skyte inn halvfordekte påstander om at mennesket er utenfor dyreriket, spiller frasen på at noe som ikke burde skjedd, har skjedd. At noen har blitt behandlet feil, altså behandlet like dårlig som et dyr, da på frasens premisser forstått som et ikke-menneske. 

For dårlig vil ikke mennesker behandles. Men det tror jeg ikke de andre dyrene vil heller.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

torsdag 26. mai 2016

Brutalitetsbruk (dikt)

Det finnes ikke dyp i dette havet
og heller ingen bunn
for havet tørket inn
og er ikke lenger hav, men noe annet
Saltklumpene ruller
mens tang og tare tørker
og fiskene er i gang å råtne.
De knuses når du går,
men det er slik det er.
De har bruk for din brutalitet.
Nå må det jevnes ut
til ingen lenger vil
forsøke seg på å svømme en gang til.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

fredag 13. mai 2016

Fra øverste hold (dikt)


Jeg balanserer på toppen av et stilas
av bæreposer, påfunn, angstanfall og fjas;
det er gårsdagens konstruksjon
som noen kaller tradisjon
men som samles sammen til unødvendig mas
Å
Om det bare raste ned!
kunne jeg i hvert fall se
om bunnen de bygget fra var stødig nok
og om stilaset var verdt alt det.


Bo-Nicolai Gjerpen Hansen

fredag 29. april 2016

Dyreforsøk

Søndag 24. april var det forsøksdyrenes dag.

Jeg har skrevet om testing på dyr tidligere, i et innlegg fra 2014. Der gikk jeg imot tanken om at dyr skal behandles annerledes bare fordi de ikke er mennesker, når de faktisk både har vilje til liv (overlevelsesinstinkt) og evnen til å føle smerte. Samtidig presiserte jeg at jeg ikke ville ønsket noe lovforbud mot dyretesting. Dette gjaldt spesielt innen medisin, fordi det kan hende total nytte for dem som trenger medisinene er større enn lidelsen til dyrene - i noen tilfeller. Det betydde ikke at jeg var positiv til dyreforsøk, men at jeg kunne se den teoretiske nytten av det i avgrensede tilfeller. Dette til forskjell fra kjøttproduksjon, som jeg ikke ser noen nytte av.

Drøftingen min i det innlegget fulgte i stor grad konsekvensialistiske prinsipper. Konsekvensialismen er ikke den etiske retningen jeg har mest sansen for, i hvert fall ikke i sin utilitaristiske utforming, eller der en tenker best mulig konsekvenser for flest mulig berørte. Jeg tenker at vi ikke har en rett til å ta liv eller påføre noen smerte, annet enn for eksempel under medisinske operasjoner individet selv tjener på. Det vanskeliggjør dyreforsøk som volder lidelse eller død. Det kan imidlertid tenkes dyreforsøk som ikke volder lidelse eller død, og da blir diskusjonen mer komplisert.

Samtidig finnes det alternativer til dyreforsøk. Dette dreier seg for eksempel om cellekulturer, data-animasjoner eller roboter, samt andre nyere teknologier. Det innvendes at disse ofte ikke kan erstatte dyreforsøk. Det er jeg ikke i stand til å avgjøre, men med tanke på at for eksempel medisiner virker inn på en hel, biologisk kropp, høres dette helt sannsynlig ut. På den annen side har vi poenget om at det er forskjeller artene mellom og en medisin som tolereres godt av en mus, tolereres ikke nødvendigvis godt av et menneske, og omvendt. Dyreforsøk gir oss ikke den fulle informasjon om testproduktet.

Problemet med dyreforsøk, slik jeg ser det, er at det nærmest med nødvendighet medfører ulemper for dyret. Først dreier det seg om frihetsberøvelse. Forsøksdyr er riktignok alt opp og kjøpt med forsøk for øye, så jeg mener ikke at man kidnapper dyr fra naturlige habitat her. Men selv om dyret er født i fangenskap, betyr ikke det at dette er et gode for dyret. Dernest er forsøkene ofte smertefulle. Tenk for eksempel Draize-testen hvor test-substansen påføres dyrets øye, for så å holdes der i en bestemt tid. Ofte vil dyrene bli bedøvd der forsøkene er smertefulle, men noen ganger vil bedøvelsen ødelegge for resultatet, og dermed bli droppet. Sist er at dyret til slutt dør, enten av forsøkene eller fordi det har tjent sin rolle. Det er vanskelig å tenke seg mange dyreforsøk der ingen av disse ulempene er tilstede.

Noe av det viktigste vi kan gjøre fremover nå er å støtte alternative teknologier til dyreforsøk. Det er flere organisasjoner som støtter slik forskning med penger, slik som PETA, britiske FRAME - Fund for the Replacement of Animals in Medical Experiments og norske Dyrebeskyttelsens fond for alternativ forskning.

De alternativene vi allerede har, gir en viss grunn til optimisme. Etisk bevissthet og krav om bedre og snillere alternativer, fører til slutt et sted, og det kan lede til innovasjon. Jeg synes det er positivt at flere organisasjoner aktivt støtter forskning for å få frem nye alternativer til dyreforsøk.

Skal verden bli et bedre sted, er dette klart et område som må prioriteres. Foruten å støtte nye teknologier, gjelder det å være kritisk til bruken av dyr som er i dag.

Hvorfor bruker man dyreforsøk i det aktuelle tilfellet? Hvorfor regner forskerne eller andre med at det er nødvendig eller nyttig? Hvorfor brukes ikke alternativer? Er det i det hele tatt nødvendig med forsøket?

Og ikke minst: Har vi rett til å bruke dyr på denne måten?

_____
Mye av bakgrunnskunnskapen for dette innlegget henter jeg fra NOAHs ark nr.2 2012, temanummer om dyreforsøk

torsdag 28. april 2016

The unjustness of exploiting animals

Confining, inflicting pain on or killing animals is unjust and unfair

Confining, inflicting pain on or killing animals, when unnecessary, is unjust and unfair. I consider practices causing this to be examples of exploitation.

You wouldn't want these same things happening to you, so don't do it to them.

The Golden Rule

Does this reasoning sound familiar? It sure echoes the Golden rule, as found in Matthew 7:12:

Do to others what you want them to do to you.

It is also found in other traditions, like in the Buddhist text Dhammapada verses 129 (and 130): 

All tremble at violence; all fear death. Putting oneself in the place of another, one should not kill nor cause another to kill.

Historical differences between Eastern and Western traditions
Now, in "Indian" or Eastern religions, like Hinduism, Buddhism and Jainism, it has been common to include animals in that equation. While most adherents of Buddhism, and maybe also Hinduism, actually eat meat, many do not, and the topic of meat eating and killing of animals has been discussed for thousands of years. 

However, although there has been exceptions, in Western culture the separation between human and other animals has mostly been assumed or taken for granted. Humans on the one hand, belong to one category, and animals to another. 

Discrimination and prejudice
Often, both in the West and the East, the human category has been split up into a hierarchy with some humans being considered of higher worth than others. The humans considered inferior, curiously, have often been described as animals or given animal-like characteristics. Inferior humans are beast-like, driven by instinct, they are irrational, they are primitive, uncivilized (civilization is a human construct) and so forth. In short, they are given labels associated with non-human animals. Now, these groups of people are of course non-whites, women, sexual minorities, slaves, religious and ethnic minorities as well as people who just don't conform to society's standards. 

At its most base level, discrimination of any of these groups, are justified simply by pointing to the group's distinctiveness. The argument is that discrimination, or differential treatment, is justified because the person discriminated against is, as an example, black. 

Assuming privilege
By promoting standards one can easily adapt to oneself, or already shares, one tries to assume privilege, consciously or subconsciously. If white, heterosexual men are considered the best of the best, one gets a lot for free simply by coincidentally being a white, heterosexual man. If one promotes the white, heterosexual man as the ideal being, one is partial and promoting one's own image. If one considers the interests of the human more important than the identitical interests of the non-human animal, just because the human is human, one discriminates in favor of oneself and one's own group.

Philosopher Mark Rowlands writes: "the species to which you belong is not something over which you have any control: it is not, that is, something for which you are in any way responsible. So, therefore, species is morally irrelevant" (from Animals Like Us 2002, page 53). Discrimination based on species membership has a name: Speciesism. 

The Contractarian Approach to Animal Ethics

Philosopher Mark Rowlands has carried John Rawls' thought experiment of The veil of Ignorance, or the Impartial Position, further. In his great book, Animals Like Us, Mark Rowlands presents the contractarian approach to animal ethics. I would highly recommend it as one of the best books I've read on the subject. The contractarian approach presented is highly practical and possible to follow. He also presents several examples of the actual exploitation and suppression of animals today. Also, he delivers a great elaboration on the problem of killing and death, in general. 

What I present here is based on Rowlands' argument, though I can't possibly do justice to his wonderful book, that you should all be reading instead of this blogpost. 


The Impartial Position
Imagine you are not born yet. 

You are hovering in space, looking down on earth, waiting to be born. 

You don't know who you will be. You only know you will be sentient. You will live, and you will feel pain and pleasure. You could become a human engineer or a teacher. You could be male, or you could be female. 

You could become a cat, a pig or even a cow. Actually, nothing stops you from being born as a fish or an insect. 

As you contemplate this, an angel appears with a blank book for you to fill in.

Now you are given the chance to choose which rules should apply to this world, how human and non-human animals should behave towards one another. You will write them into the book, and the book shall be law.

Remember, this law shall apply to all who are able to follow and understand the law. Everyone who can understand will, in this thought experiment, do so. 

After writing down the law, you will be born into the world. A random animal form will be given to you. Maybe you will become a chicken, a hen or a cow. 



Would you choose a world where you might live your whole, but short, life in a cage for then being slaughtered? Would you choose a world where human animals could hold non-human animals captive, if that animal were you? Would you choose a world were animals are used for unnecessary experimentation for new cosmetic products?

Or, would you choose a world in which there was no killing, no captivity and no inflicting of suffering for needless reasons? 

Remember what you chose. 

A person constructing a system in which he himself could be tortured and killed, would be an irrational, self-defeating person. Now, in this thought experiment, what is irrational in the Impartial Position, is unjust and immoral in real life, as not following one's own rules would be having a double standard. 

If you are now human, breaking the rules you made, why do you? 

_________

The intention of this blogpost is to present one of many arguments for taking animals' interests into account, as well as to make my readers aware of Rowlands' book Animals Like Us, which was a great inspiration for me. Also, presenting the argument here, I can refer to this blogpost in the future, hopefully making future blogposts shorter. There have been some months since I read this book in entirety, so I apologize if there is any error. I am trying to convey what I take to be the essence of this position, not a summary of the book. 

__________
You can buy Mark Rowlands' book on Amazon.com

For Norwegian readers, you could also get it on the online store Adlibris.no. 



tirsdag 23. februar 2016

I full oppriktighet (dikt)



I full oppriktighet

Jeg liker dyret i deg bedre enn mennesket
Lukten av din bare hud mer enn parfymen
Ditt bare begjær mer enn dine pene fraser
Så når du kommer hjem vil jeg at du vasker deg

Jeg vil at du fjerner siste rest av by og folk
Jeg vil ha deg naken, jeg vil ha deg som du er
Vi skal brenne klærne våre, vi skal kaste penger

Og vi skal knulle siste urbane minne bort. 


Bo-Nicolai Gjerpen Hansen





onsdag 17. februar 2016

Forsvar for kjøttfri mandag i offentlige kantiner

Mange reagerer på innføring av kjøttfri mandag i offentlige kantiner i Oslo. For eksempel i et debatt-innlegg på Aftenposten av Melsom, 2. nestformann i FpU. Han mener vi bør si nei til kjøttfri mandag av hensyn til enkeltmenneskets valgfrihet. Jeg mener dette er en urimelig kritikk. Det er ikke total valgfrihet i dag, og vi kan heller aldri forvente det på offentlige kantiner.

I dag er det som regel motsatt. Det er stort sett bare kjøtt eller animalia som serveres, til tross for at det verken er sunt, etisk eller miljøvennlig. 

Vi har allerede en ensidighet og bytter den ut med en annen. Hvor høyt ropte folk om valgfrihet når det var vegetarianere som ikke hadde noe valg?

I valgfrihetens navn kan man tenke at det burde være både og. Men hvor stor skal en offentlig meny være og hvor mange skattekroner skal pøses inn i denne? Om hver og en skal ha akkurat sin rett, så blir det fort en dyr kantine. Hva gjelder offentlige kantiner i storbyene, er som regel andre spisesteder innen kort avstand. Vegetarianere, folk med allergier, spesielt helsebevisste og folk med dårlig råd, vil ofte måtte ta med seg matpakke. Hvorfor skal det alltid være disse gruppene som skal måtte det?

Hvorfor er det mangel på valgfrihet når den oppsatte retten er kjøttfri, men ikke mangel på valgfrihet når den er med kjøtt? Hvis kantinen ikke serverer det man har lyst på, så gjør den ikke det, og det er klart det kan være frustrerende, men skal man forvente at kantinen har en endeløs meny og serverer alt folk kan ha lyst på? Problemet oppstår ikke når menyen er begrenset i seg selv. Problemet oppstår når den ene, eller de få, retten(e) som tilbys er kjøttfri. Da kommer klagene om mangel på valgfrihet. Jeg leser dette til ideologisk innpakning av at man har lyst på kjøtt. Man vil spise kjøtt. Til hvert eneste måltid. På den samme kantinen. Hver dag. Dette er ikke en kamp for valgfrihet. Det er en kamp for status quo og for egne matpreferanser. Det forkler også en motstand mot vegetarmat som sådan. Hva den bunner i, kan man lure på, men jeg vil tippe det er forestillinger som at vegetarmat ikke metter eller at man egentlig må ha kjøtt. Til hvert måltid. Hver dag. I den samme kantinen. 

Noe av motstanden mot kjøttfri mandag kommer kanskje av at dette kommer etter flere grep fra MDG og Byfyrstedømmet, Byregjeringen eller Bystyret, Byrådet eller hva det nå var det het, som griper inn i folks hverdag og oppleves som overformynderi. Isolert sett er imidlertid ikke den kjøttfri mandagen i offentlige kantiner noe stort eller radikalt grep, og ikke et stort brudd med valgfrihet. 

Motstanden mot den kjøttfri mandagen - på offentlige kantiner i Oslo - er ikke et utslag av liberalisme, men av et sakte krympende flertalls (de som vil spise kjøtt hver bidige dag) insistering på å beholde status quo. Dette er kulturkonservatisme parret med subjektive matpreferanser og som politisk ytring er den dårlig gjennomtenkt. 

____
Innlegget mitt her er en bearbeidet variant av en kommentar jeg hadde på FpUs Facebook-sider. For redelighetens skyld vil jeg opplyse at jeg selv har vært medlem av FpU, om enn ikke den mest aktive. Jeg har i utgangspunktet stor sans for FpU. Jeg er ideologisk liberalist og vegetarianer.