Reise til Bolivia

Pico Tunari like ved Cochabamba

Du har kanskje lest om kokaindømte norske jenter i Bolivia? Den såkalte Bolivia-saken har gitt materiale til en lengre, middelmådig bokserie for den som måtte være interessert i å skrive den. De involverte jentene ble visstnok pågrepne på flyplassen nettopp i Cochabamba, og det var ikke fritt for at jeg følte historiens sus der jeg stod ti på halv fem om morgenen en lørdag sent i november da jeg skulle forlate landet. Sannelig var nettopp narkokontrollen, da riktignok riktig intensiv først i Santa Cruz, som var flyplassen jeg forlot landet fra, et spennende kapittel. Den var riktig grundig, og var i følge flyselskapet jeg reiste med forklaringen på at vi ble noen timer forsinket.


Så, hvorfor reiste jeg til Bolivia? Bolivia er et hyggelig land hvor en kommer lett i kontakt med mennesker, får praktisert eller eventuelt lært spansk og får sett spektakulære fjell og vakker natur. Ikke minst er det et flott land å redde verden i, da det er flere muligheter for frivillig arbeid. For meg ble det med spanskkurs i noen uker før jeg forlot landet, da med en større hjemlengsel enn jeg noensinne har opplevd i utlandet. Ekstremtemperaturer tross en imponerende høyde over havet har blitt verre med den globale oppvarmingen som Bolivia har merket med at tidligere snødekkede fjelltopper nå er skamløst bare. Cochabamba-området opplevde også en liten tornado i tiden jeg var der - noe som overhodet ikke er vanlig for området.

Sentralt i Cochabamba

Som flere av mine andre reisemål har Bolivia imponerende fjell. Her kom jeg meg opp på den høyeste fjelltoppen jeg noensinne har vært på - 5030 moh. Den het Pico Tunari. For meg var dette høydepunktet med oppholdet, da Bolivia virkelig har vakre fjell og ellers spennende natur.

Egentlig hadde jeg planlagt å være i Bolivia noen måneder for også å jobbe som frivillig, men jeg valgte å reise tilbake til Norge tidligere enn planlagt på grunn av hjemlengsel og at jeg ville begynne å studere igjen fra januar.

Ellers gir Bolivia mange muligheter for en reisende. Det er flere vakre naturscener å få med seg. Dessverre fikk jeg ikke sett spektakulære Salar de Uyuni som er en gigantisk saltflate eller saltørken. Det som i praksis er landets hovedstad, La Paz, ligger i en høyde av cirka 3650 meter over havet. Høyden i byen er dessuten varierende da den ligger noe skrått. I tillegg byr Bolivia på regnskog og med den spennende dyreliv og eksotisk planteliv. At landet er meget åpent, i likhet med de andre sør-amerikanske landene er også et pluss. Det er også meget billig å oppholde seg i Bolivia, selv om landet er ganske vanskelig tilgjengelig og det er en lang reise for å komme seg dit. Jeg var stort sett bare i Cochabamba, men om folk der er representative for landet som sådan burde det være et trekkplaster i seg selv. Opplevde lite forskjellsbehandling på grunnlag av å komme utenfra, og opplevde også at folk var meget åpne uten at det ble for mye. Cochabamba er således en trivelig by da jeg opplever at folk er både er inkluderende og dessuten relativt tolerante.

Incallajta

For den som er interessert i Inka-riket finnes det også en del å se i Bolivia. Jeg var i Incallajta, en ruinby fra Inka-tiden. Se bilde til venstre. Har også lest en del bolivianske legender hvor noen antagelig stammer fra Inka-tiden. Var dessuten på museum hvor jeg så Inka-mumier som jo er ganske forskjellige fra de egyptiske.

Da jeg var i Cochabamba var jeg så heldig å få bo med en flott vertsfamilie, så jeg følte jeg fikk et godt innblikk i Bolivia. Jeg tror uansett det er et land det er lett å knytte kontakter i.

Det som slo meg mest var egentlig at til tross for at dette er det lengste jeg har vært bortefra (tidligere rekorder er vel Canada og India) slo Bolivia meg som sådan som direkte ueksotisk. Selv om maten var tilberedt på annerledes måte var det lite sære greier, til tross for at å servere ris, potet og muligens brød eller maniok (minner litt om potet, er også en rotfrukt) til samme måltid kan virke litt way over the top. Det ser ikke ut til å ha slått noen tandooribølge over Bolivia og jeg vil ikke beskrive maten som spesielt sterk, snarere tvert imot.

Bolivianske veier kan være en opplevelse, og infrastrukturen er neppe av slaget du vil kalle mest turistvennlig. Likevel burde nok flere reise til Bolivia da landet har mye å by på, og også regnes som et ganske trygt land å reise i.

Utsikt over Cochabamba fra fjellene

Mitt eneste blogg-innlegg i november handlet om hvordan jeg forbereder meg på reise. Det skrev jeg rett før jeg reiste til Bolivia.

Også fra Pico Tunari, fjell utenfor Cochabamba.

Hvordan jeg forbereder meg på reise

Språk, historie, huskeliste, reiseguide.

Noen vil hevde at jeg reiser mye. Det kan være. Men jeg reiser da ikke bare. Jeg bor også. I korte perioder på forskjellige steder. Reiser jeg mye? Ja, jeg gjør vel det, men alderen min gjør fortsatt at jeg ikke kan konkurrere med mine eldre likesinnede som har hatt flere år på å se verden og mer penger.

Jeg ville stilt bedre på arbeidsmarkedet om det jeg hadde lært på reiser og forberedelser hadde like mye verdi i den norske papirkulten som et emne i "Ibsen's oeuvre in a biographical, aesthetic and historical perspective" eller "Erkjennelsesteori II med lite essay med lite essay" (essay to ganger, ja) fra Universitetet i Oslo.

Hvordan forbereder jeg meg så på å reise eller på å bo?

Da jeg reiste til Ukraina, for eksempel, i 2008 frisket jeg opp mine kunnskaper i det kyrilliske alfabetet. Jeg kjøpte reiseguide fra Lonely Planet og spill for å lære meg ukrainske fraser.

Da jeg reiste til Ukraina igjen i 2010 var det ny reiseguide (fra Bradt denne gang) i tillegg til den forrige, men i mellomtiden hadde jeg jo tatt flere fag om Øst-Europa og lest enda mer litteratur derfra enn jeg hadde før den første turen, så det var allerede som å reise hjem. Bokstavene var da heller ikke glemt.

Før jeg reiste til Armenia i april i år gikk jeg selvfølgelig til anskaffelse av en guidebok og printet ut sider  om det armenske alfabetet for å lære meg så mye som mulig av det. Jeg fant til min store overraskelse riktignok ut at det meste var godt merket på engelsk og russisk i tillegg til armensk så mine ervervede ferdigheter i armensk alfabet fikk fort gå i glemmeboken dessverre. På dette tidspunktet hadde jeg også oppdaget reise-commercials på Youtube og diverse videoer. Søk på landet du skal til eller er interessert i og legg til "tourism". Mye fint å se. Hva gjelder Armenia forelsket jeg meg også i duduk-musikk, for å sette meg i skikkelig armensk stemning. Duduken har blant annet vært brukt i en del eurovision-sanger, men også i den meget kjente "My heart will go on" med Celine Dion. Jeg har hørt en del på en av Armenias mest kjente dudukspillere, Djivan Gasparian. Sjekk for eksempel ut Alagiaz på Youtube. 


Noe av det første en gjør er selvfølgelig å sjekke om en trenger visum, hvordan dette visumet er, hvor man må henvende seg for å få det og hva som kreves. Noen land har så omstendelige visumkrav at en ender opp med ikke å reise dit og heller velge noe annet. Om man vil for eksempel til Kaukasuslandene for å se på gigantiske fjell velger man fort Armenia eller Georgia fremfor Aserbajdsjan når en ser at sistnevnte krever visum, og du ikke kan få det på flyplassen eller nettet som med Armenia. 


Før jeg først flyttet til Litauen i 2008, hvor jeg bodde ett år, begynte jeg allerede å lære meg små fraser på litauisk og lese om Litauens historie og samfunn. Forøvrig hadde jeg jo allerede vært der før, i 2007, før jeg dro dit på sommerkurs i 2008 og bestemte meg for å ta en hel årsenhet i språket. 


Videre er det greit å plassere stedene en reiser til i ens mentale kart. Mye nyttig statistikk kan en finne for eksempel på CIA World Factbook sine nettsider. 


Mye kan anes av kultur og forhold i skjønnlitteraturen. Ofte har store land mer litteratur å skilte med, om ikke annet fordi små språk sjelden blir oversatt, spesielt når det er så vanskelig å bli oversetter som i Norge. Helst skal en jo være med i Oversetterforeningen for å få oversatt noe, men for å bli medlem der må en ha oversatt en hel del allerede. Før India i sommer leste jeg reiseskildringen "I Kalis tid" av William Dalrymple, samt "India - stevnemøte med skjebnen" av Torbjørn Færøvik. I India kjøpte jeg også den berømte "The white tiger" av Aravind Adiga (veldig bra bok - anbefales) og like etter jeg kom tilbake leste jeg også "Dyrets folk" av Indra Sinha. Indisk mat og Bollywood var allerede meget kjent, for å si det slik. Hva spiser folk om de ikke spiser indisk mat? 


En kan gjerne også prøve ut oppskrifter fra landene en skal til før en reiser dit. Jeg lagde blant annet ørret på armensk vis før jeg reiste til Armenia. 


Nå, før jeg flytter til Bolivia for tre måneder, etter å ha bodd i Estland noen måneder med studier som jeg bestemte meg for ikke å gå videre med (les Songen om mitt liv), har jeg frisket opp litt spansk ved å lese (snart ferdig) "El amor en los tiempos de cólera" av Gabriel García Márquez på originalspråket. Jeg prøver å bøte på at jeg kan femhundreogsekstisju ganger mindre om Sør-Amerika enn Øst-Europa med å lese litt latin-amerikansk historie, og jeg har selvfølgelig kjøpt reiseguide-bøker, og lest informasjon fra hjelpeorganisasjonen jeg skal jobbe for. 


Så er det listene. Denne gang har jeg brukt en ny taktikk med å lage en rotete skrableliste der jeg blander det jeg må huske å ta med og det jeg må gjøre like før jeg reiser. Fordelen med dette er at jeg ikke velger bort å skrive noe på listen slik jeg kunne gjort om jeg hadde bestemt meg for at den kun skulle være for ting som skal med, eller kun for gjøremål. Faren ved ikke å skrive noe er at det glemmes, så klart. Da er det kanskje bedre å være rotete og skrible ned alt en kommer på. 


Vaksiner, dere. Vaksiner. Hepatitt A og B burde vel vært gratis og gitt til alle da dette er sykdommer vi ikke er garantert frihet fra heller i Norge. Disse vaksinene anbefales ofte selv for reiser i Europa. Når en skal lenger bort kommer gulfeber-, tyfoid-, tetanus-, og andre vaksiner. Ja, også malariatablettene, muligens. 


Jeg tror nøye forberedelser er veldig viktig, både for egen sikkerhet og for i det hele tatt å forstå hva en har rundt seg når en kommer til reisemålet en skal til. 


Viktigst av alt er pass, penger, kort, mobiler, ladere, flyreservasjoner, passende klær og muligens forsikring. Alt som er sør for Norge er ikke varmt. Det var bitende kaldt da jeg var i Budapest i desember i fjor. 


... og du vet ikke hvordan reisen, eller noen annen bit av fremtiden vil bli før du har foretatt den.