En pen jente i tyveårene med store bryster sitter foran en sterk og viril mann med lyseblå olabukser. Han beveger hendene mot skrittet og hun ser opp med beundrende blikk, hodet lett bakoverbøyd og det lange håret skinner som i alle Rema-shampooers drømmereklame.
I feministens øyne er denne kvinnen degradert. Hun er blitt et objekt. Fremstillingen er mannssjåvinistisk og gir et slavebilde av kvinnen. Mange feminister tror menn tar skade av dette, og at det påvirker deres kvinnesyn i negativ retning. Undersøkelser viser imidlertid at frykten er ubegrunnet.
Et annet scenario kan vi lese om i dagens Aften-utgave av Aftenposten. Hvilket?
Vi kan lese om Oslos seks strippeklubber. Vi kan lese om Ottar og sosialistenes planer om å legge dem ned. Vi kan lese at Dalin Nano "er ekshibisjonist. Jeg vil vise kroppen min og være glamorøs". Feministene vet noe hun ikke vet selv, nemlig at hun har degradert seg, blitt et objekt for grådige mannsøyne. Dalin Nano forteller videre: "Jeg elsker å vise frem kroppen min. Hvis man ikke gjør det, slutter man kjapt." Feministene har imidlertid tenkt for henne, og funnet ut at hun er mannsundertrykt. Det er synd på henne, eller egentlig er hun bare irriterende, for det ville vært mye bedre om hun bare kunne innrømme rett ut at hun har det helt forferdelig, i stedet for å spille på mennenes lag. Imidlertid er det ikke det denne stripperen sier. Hun sier at hun liker å strippe. Hvis Ottar, Rødt og SV får bestemme får hun ikke jobbe mer i Norge, eller ihvertfall ikke i Oslo.
Men - hvordan kan dette være kvinneundertrykkende, når det også er kvinneundertrykkende å se at kvinnen ser opp på mannen? Når mannen sitter og ser opp på en scene med en halvnaken kvinne (gjerne pen til og med - og feminin - gudforby) undertrykker han. Han beundrer hennes kropp, nyter synet av kvinnen, og hun vet det. Noen liker det. Dette overser man, og går løs på mannen.
Problemet her er at man går løs på mannen både når han er gjenstand for kvinnens beundring (kvinnen setter seg da i et avhengighetsforhold til mannen) og når han beundrer kvinnen!
Her ligger også noe av problemet.
Jeg har lest ofte at vestlige kvinner finner en naken mannekropp (spesielt om penis ikke er erigert) latterlig. Vi vet også at menn ser noe mer på pornografi enn kvinner (selv om det er feil at kvinner ikke også gjør det). Imidlertid liker alle menn, uansett etnisitet eller hva det nå måtte være, instinktivt å se en naken menneskekropp (for homofile gjelder det en annen mannekropp, men det er likevel de samme prosessene som pågår).
Vestlige kvinner er imidlertid ikke like glade i mannekroppen som menn er i kvinnekroppen! Har kvinnene noen gang tenkt over at også menn liker å bli beundret? Har dere tenkt over at vi faktisk liker å se et beundrende blikk, at vi trenger beundring, vi også? At det faktisk ikke føles så greit å bli oppfattet som det klumsete, klønete og voldelige kjønn?
Feministenes og sosialistenes syn på pornografi, kvinnelig stripping og prostitusjon er dessuten eurosentrisk! Til og med vesteuroesentrisk! Fordi kvinner i større grad enn menn blir avbildet nakne, og dermed er undertrykte (sic!) og fremstilt som objekter i Vesten betyr det at dette er en tendens vi må kjempe imot! Kanskje kan kvinnene komme seg litt ned på kne og beundre mannen også, slik mannen beundrer kvinnen? Kanskje vi kunne få litt mer balanse! Dessuten finnes det håndfaste bevis på kulturforskjellene i synet på mannen! Se en øst-europeisk eller asiatisk musikkvideo! Der fremstilles mannen også som en som kan bli attrådd! Gudforby! Tenk dere! Her følger to eksempler, det ene er en russisk musikkvideo, det andre en ukrainsk:
http://www.youtube.com/watch?v=qZi24ZvkZRA
http://www.youtube.com/watch?v=L_ewoeUVD-k
Verst av alt er at feministene og sosialistene i sitt angrep på mannen gjør dette på en ytterst gjennomskuelig måte. Likevel er det ingen som reagerer tilstrekkelig og tør protestere mot det som rett ut er et forkastelig mannssyn: Prostitusjon, pornografi og stripping er kvinneundertrykkende. Javel! Så viser det seg at det kanskje til og med er flere mannlige prostituerte enn kvinnelige i Norge! Og KNAPT NOEN bryr seg om dem! De klarer seg! De er jo menn!
VEL, DERE! Om kvinner har det så mye verre enn menn, hvorfor ER DET DA TRE GANGER SÅ MANGE MENN SOM TAR LIVET SITT ENN KVINNER?
Videre - tilbake til prostitusjon. De mannlige prostituerte har også mannlige kunder. Så - hvordan kan da prostitusjon være kvinneundertrykkende? Dette er rett og slett et bevis på at den mannlige seksualiteten generelt sett tenderer til å sette mer pris på korte seksuelle møter, gjerne uten forpliktelse, enn den kvinnelige. Slik er den visst. Og homofile menn ser kanskje til og med mer på pornografi enn heterofile. Og hvor ble kvinnen av i dette tilfellet? Nei vel nei.
Feministene har gått til angrep på selve den mannlige seksualiteten, den han er utstyrt med fra naturens side, født med, som han ikke får gjort noe med. Og dette er intet mindre enn mobbing, slik det er mobbing å hetse noen for å være blonde, mørkhudede, homofile eller hva det nå måtte være som en ikke er skyld i og ikke får gjort noe med.
Det er på tide å gjøre opprør mot en bevegelse ute av kontroll og et stadig voksende mannshat i Norge. Nå syns jeg egentlig at kvinner og menn kan beundre hverandre litt og se på hverandre. Det er virkelig ikke skadelig eller undertrykkende for noen.
Sex er natur. Angrepet på den mannlige seksualiteten derimot - det er en perversjon.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10082624
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10090600
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10082621
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10090584
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10098872
Mine betraktninger om livet og meningen med dét, litteratur, politikk, rett og galt. Reflections on life and its meaning, literature, politics, right and wrong.
Viser innlegg med etiketten prostitusjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten prostitusjon. Vis alle innlegg
onsdag 2. mars 2011
Mobbing av menn
Etiketter:
feminisme,
mannsrolle,
maskulisme,
Norge,
Oslo,
Ottar,
prostituerte,
prostitusjon,
sex,
sosialisme,
stripping
søndag 27. februar 2011
Mannen, kvota og objektet
Vi har et forferdelig problem i dagens verden, og ikke minst i Norge! Det er den stadige kvinneundertrykkinga og glasstaket som holder alle søstre nede. Det er mange som ikke forstår problemet, fordi de lar seg lure av det mannsfavoriserende systemets små triks og overfladiske liksom-konsesjoner til saka. Sannheten er at kvinner er mer undertrykte enn noen gang! Vi har pornografi, stripping og prostitusjon og fortsatt yrker hvor det ikke er kvinnekvoter! Dessuten er vi langt unna vårt matriarkalske mål.
Svenske undersøkelser viser at 99-100% av gutta under 25 år har sett på pornografi! Dette viser at de ser på kvinna som et objekt! Det kan tenkes at det finnes menn som ikke ser på kvinna slik, men dette blir ødelagt med en gang de ser pornografisk materiale. Her blir kvinnekroppen solgt som en billigvare - som salg på Nille! Gjennom denne nedrige kapitalistiske aktiviteten blir kvinna underkasta mannen! Hun ser på ham med dådyrøyne og beundrer sin hersker. Dette tror da mannfolka at jentene skal gjøre med dem, og da blir de kvinneundertrykkere. Nå må vi ikke være for ensidige - jeg opplevde en gang at en nedrig kar påpekte for meg at det finnes pornografi både for kvinner og for homofile menn, og i noe av dette er ikke en gang kvinna med! Nettopp! Der har vi et annet problem - kvinna skvises ut, og hennes bidrag blir ikke verdsatt! Dessuten bidrar disse også til å holde oppe subjekt-objekt-strukturen! Det har ikke noe å si om det er en homofil mann som ser på en annen mann - så fort en mann ser på noen blir denne noen gjort til et objekt, og som regel er det kvinner det er snakk om. Derfor er dette kvinneundertrykkende. Det bør selvfølgelig forbys snarest, men når det blir forbudt er det viktig at ikke skuespillerne blir straffet. Imidlertid må vi her skille mellom subjekt og objekt. Mannen i en slik nedrig film er å se på som en horekunde, mens kvinna er undertrykt. Derfor må han straffes etter horeloven, og hun må få kompensasjon for å ha blitt utnytta på det groveste. Kjøperen må her straffes, og ikke de undertrykte, desperate selgerne!
Også har vi strippinga! Vi har forsøkt å gjøre den ulovlig, men til ingen nytte! Vi har i vår argumentasjon vist at den fører til at kvinna blir et objekt. Imidlertid har noen til og med påpekt at det finnes mannlige strippere. Først hadde jeg lyst til å benekte dette på det groveste, men etter litt betenkningstid fant jeg ut at det faktisk eksisterer noe slikt. Vel... Problemet her er at når det gjelder mannlige strippere (så fremst det er kvinnelige tilskuere) mobiliseres mer av den frigjørende kvinnelige seksualitet, og mindre av den undertrykkende mannlige, så dette er per definisjon ikke stripping! Dette går som lett underholdning. Det er strippinga vi vil til livs! For øvrig vil dette kun være i en mellomfase. Saka er at vi vil senere finne ut at kvinner er underrepresentert innen underholdningsbransjen, og vi vil derfor gå inn for et kvotesystem som sørger for balanse. Her vil det oppstå krasj i henhold til tidligere etablert lov, og vi vil enten ha glemt den, eller så må vi dessverre legge ned hele underholdningsbransjen, eller finne en snedig definisjon slik at vi kan beholde den sunne underholdningen og nedlegge den skadelige.
Kvinnekvoter er bra! Enkelte borgerlig-fascistiske mannsundertrykkede halvpatriarkalske kuvøseriserte machosvin (uhm - ja, vi må av og til avvike fra en akademisk stil for å bli hørt, dette hører til det kvinneundertrykkende samfunnet - når kvinnene kommer til makten vil alt bli seriøst og flott) innvender at kvoter fører til stigmatisering av kvinner, og at vi ikke klarer å gjøre noe selv! Dette er feil! Problemet er at vi i dagens samfunn aldri vil tillate at kvinner gjør noe selv! Her peker enkelte på at det er mange kvinnelige ledere i de store politiske partiene (5/7). Problemet er at disse også kommer dit fordi de blir sett på som objekter! Hvorfor tror du de kler seg så pent? De støtter de kapitalistiske og mannssjåvinistiske strukturene ved å kjøpe dyre kvinneklær! Slik blir de objekter, og får stemmer for det! Kvinnene som stemmer er undertrykte de også, fordi de er hjernevaskede av strukturene!!!!! De skjønner ikke dette selv, men det er fordi de ikke har lest det vi har, og ikke har gjennomskuet DEN STORE LØGNEN vi lever i. Kvoter er derfor nødvendige for å sikre likevekt! Noen har også påstått at det går ut over kvinnenes selvfølelse å bli kvotert! Enkelte jenter påstår dette selv. De er hjernevaskede og naive som stoler på disse nedrige mennene og mannsjentene - og de blir et objekt i det de går inn i dette systemet!
Sannheten er at vi alltid vil være undertrykte. I går var det noen som sa til meg at jeg ønsker å tro dette fordi jeg heller vil være yrkesrevolusjonær og aktivist for saka, enn å få meg en ordentlig jobb og bidra til samfunnet! Dette var frekt sagt.
Jeg ønsker ikke å gå inn i systemet og bli et objekt for hungrige, begjærende, nedrige mennesker, som jeg er femhundreogsekstifem ganger bedre enn! Vi gir oss ikke før vi har erstattet kvinneundertrykkinga med mannsundertrykkinga! Den må vi ha før vi får likestilling, slik at det blir historisk balanse! Husk hva Karl Marx sa om arbeidera på gølvet - først må vi undertrykke de borgerlige kapitalistene i proletariatets diktatur før vi kan få skikkelig likevekt. HAH!
Stem på oss for forbud, feminisme og favorisering av feminine strukturer! FFFFF!
________________________________________
Jeg håper ironien ble oppfattet.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=10082329
Svenske undersøkelser viser at 99-100% av gutta under 25 år har sett på pornografi! Dette viser at de ser på kvinna som et objekt! Det kan tenkes at det finnes menn som ikke ser på kvinna slik, men dette blir ødelagt med en gang de ser pornografisk materiale. Her blir kvinnekroppen solgt som en billigvare - som salg på Nille! Gjennom denne nedrige kapitalistiske aktiviteten blir kvinna underkasta mannen! Hun ser på ham med dådyrøyne og beundrer sin hersker. Dette tror da mannfolka at jentene skal gjøre med dem, og da blir de kvinneundertrykkere. Nå må vi ikke være for ensidige - jeg opplevde en gang at en nedrig kar påpekte for meg at det finnes pornografi både for kvinner og for homofile menn, og i noe av dette er ikke en gang kvinna med! Nettopp! Der har vi et annet problem - kvinna skvises ut, og hennes bidrag blir ikke verdsatt! Dessuten bidrar disse også til å holde oppe subjekt-objekt-strukturen! Det har ikke noe å si om det er en homofil mann som ser på en annen mann - så fort en mann ser på noen blir denne noen gjort til et objekt, og som regel er det kvinner det er snakk om. Derfor er dette kvinneundertrykkende. Det bør selvfølgelig forbys snarest, men når det blir forbudt er det viktig at ikke skuespillerne blir straffet. Imidlertid må vi her skille mellom subjekt og objekt. Mannen i en slik nedrig film er å se på som en horekunde, mens kvinna er undertrykt. Derfor må han straffes etter horeloven, og hun må få kompensasjon for å ha blitt utnytta på det groveste. Kjøperen må her straffes, og ikke de undertrykte, desperate selgerne!
Også har vi strippinga! Vi har forsøkt å gjøre den ulovlig, men til ingen nytte! Vi har i vår argumentasjon vist at den fører til at kvinna blir et objekt. Imidlertid har noen til og med påpekt at det finnes mannlige strippere. Først hadde jeg lyst til å benekte dette på det groveste, men etter litt betenkningstid fant jeg ut at det faktisk eksisterer noe slikt. Vel... Problemet her er at når det gjelder mannlige strippere (så fremst det er kvinnelige tilskuere) mobiliseres mer av den frigjørende kvinnelige seksualitet, og mindre av den undertrykkende mannlige, så dette er per definisjon ikke stripping! Dette går som lett underholdning. Det er strippinga vi vil til livs! For øvrig vil dette kun være i en mellomfase. Saka er at vi vil senere finne ut at kvinner er underrepresentert innen underholdningsbransjen, og vi vil derfor gå inn for et kvotesystem som sørger for balanse. Her vil det oppstå krasj i henhold til tidligere etablert lov, og vi vil enten ha glemt den, eller så må vi dessverre legge ned hele underholdningsbransjen, eller finne en snedig definisjon slik at vi kan beholde den sunne underholdningen og nedlegge den skadelige.
Kvinnekvoter er bra! Enkelte borgerlig-fascistiske mannsundertrykkede halvpatriarkalske kuvøseriserte machosvin (uhm - ja, vi må av og til avvike fra en akademisk stil for å bli hørt, dette hører til det kvinneundertrykkende samfunnet - når kvinnene kommer til makten vil alt bli seriøst og flott) innvender at kvoter fører til stigmatisering av kvinner, og at vi ikke klarer å gjøre noe selv! Dette er feil! Problemet er at vi i dagens samfunn aldri vil tillate at kvinner gjør noe selv! Her peker enkelte på at det er mange kvinnelige ledere i de store politiske partiene (5/7). Problemet er at disse også kommer dit fordi de blir sett på som objekter! Hvorfor tror du de kler seg så pent? De støtter de kapitalistiske og mannssjåvinistiske strukturene ved å kjøpe dyre kvinneklær! Slik blir de objekter, og får stemmer for det! Kvinnene som stemmer er undertrykte de også, fordi de er hjernevaskede av strukturene!!!!! De skjønner ikke dette selv, men det er fordi de ikke har lest det vi har, og ikke har gjennomskuet DEN STORE LØGNEN vi lever i. Kvoter er derfor nødvendige for å sikre likevekt! Noen har også påstått at det går ut over kvinnenes selvfølelse å bli kvotert! Enkelte jenter påstår dette selv. De er hjernevaskede og naive som stoler på disse nedrige mennene og mannsjentene - og de blir et objekt i det de går inn i dette systemet!
Sannheten er at vi alltid vil være undertrykte. I går var det noen som sa til meg at jeg ønsker å tro dette fordi jeg heller vil være yrkesrevolusjonær og aktivist for saka, enn å få meg en ordentlig jobb og bidra til samfunnet! Dette var frekt sagt.
Jeg ønsker ikke å gå inn i systemet og bli et objekt for hungrige, begjærende, nedrige mennesker, som jeg er femhundreogsekstifem ganger bedre enn! Vi gir oss ikke før vi har erstattet kvinneundertrykkinga med mannsundertrykkinga! Den må vi ha før vi får likestilling, slik at det blir historisk balanse! Husk hva Karl Marx sa om arbeidera på gølvet - først må vi undertrykke de borgerlige kapitalistene i proletariatets diktatur før vi kan få skikkelig likevekt. HAH!
Stem på oss for forbud, feminisme og favorisering av feminine strukturer! FFFFF!
________________________________________
Jeg håper ironien ble oppfattet.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=10082329
fredag 2. juli 2010
Blodige offer på frihetens alter
Vi er alle "kontrarevolusjonære klassefiender" for en eller annen. Er vi for streng narkotikapolitikk blir vi stemplet som illiberale, reaksjonære, konservative. Er vi for restriktiv alkoholpolitikk er vi enten superkristne, intolerante eller vi kan vente oss å bli "sendt tilbake til Saudi-Arabia hvis vi ikke liker samfunnet", bortsett fra om vi faktisk har norskklingende navn. Da må man bruke kreativiteten og komme med noe annet enn de sedvanlige prateboblene. Er vi litt skeptiske til liberal innvandringspolitikk kan man bli stemplet som rasist. Er man for økt innvandring er man sosialist. Jeg er litt lei av denne merkelappkonkurransen, men ikke minst er jeg lei av at en del politikere er så inntil fingerspissene ideologipreget at de ikke ser fornuft, og at utfallet av en diskusjon tidvis kunne vært kalkulert av en datamaskin fordi mange av politikerne er vandrende ideologier eller partiprogram.
Et kollektivt problem, sett med mine øyne er at folk flest er mer eller mindre liberale, uten dermed å tolerere dissens blant andre. Et eksempel er datalagringsdirektiv-diskusjonen der å trekke paralleller til Stasi og ekstrem overvåking, og sammenligning med diktaturer på "mot"-siden har vært ekstremt overdrevent, og preget av litt vel mye ideologi. Sett med en ikke uttalt liberalers øyne er jo strengt tatt ikke datalagringsdirektivet en kommunistisk revolusjon.
Et annet uttrykk for dette er den totalt mislykkede "horeloven". Liberale sier på den ene siden at den ikke har virket og at det hadde vært like greit ikke å ha den. På den andre siden sier man at kvinnene må beskyttes, og at loven kan virke holdningsskapende. En del har irritert seg over at nedre del av Karl Johan er oversvømmet av nigerianske horer.
I Litauen, f.eks., er prostitusjon forbudt. Der har nok loven virket langt bedre. I løpet av tiden jeg bodde i Vilnius tror jeg jeg så èn kvinne som kunne tenkes å være prostituert. Hvorfor er det slik? Trikset, dere, er at det i Litauen er forbudt å VÆRE prostituert, ikke bare å kjøpe. Det vil si at hvis man tar noen for å være prostituert, kan den prostituerte straffes. I Norge er kanskje dette slemt, siden den prostituerte absolutt er et offer, og ikke gjør noe galt (opprevne familier ser vi bort fra, for familier er det jo ikke så skrekkelig mange av i Oslo, sett i prosentandel av befolkningen), så kun kjøp skal være forbudt. Ergo kan de prostituerte lalle rundt, og så kan vi håpe å ta en og annen kunde i ny og ne. Det ville vært enklere å gjøre noe med de prostituerte enn med kundene, da det mest sannsynlig er færre prostituerte enn det er kunder. Om vi nå skal se på dem som offer ("ikke VÅG og tenk noe annet, de er kvinner, husk, bare glem at det faktisk er flere mannlige prostituerte, ikke tenk på det, ikke tenk, hysj!") går det jo strengt tatt an å "straffe" dem med en eller annen form for terapi, arbeidstrening eller flybillett til Nigeria. Et eller annet snilt og humant. Det går an. Man trenger ikke nødvendigvis bøtelegge dem, sende dem i fengsel eller til Sibir, man trenger ikke det. Men det går an å være realistisk. Dersom målet er å bli kvitt problemet, som er prostitusjon ER løsningen å forby prostitusjon, men også å ha politifolk som kan håndheve loven, for politi er vanskeligere å finne en firkløver. Dette ville løst en hel mange problemer. Det ville faktisk vært mulig å tvinge de prostituerte ut av handelen, det ville være mulig å forhindre at folk benyttet seg av deres tjenester, og dèt ville være veldig holdningsskapende. Ja, selvfølgelig er det en slags dom også over prostituerte, men kun slik kan man signalisere at man er helt og holdent mot prostitusjon.
Og hva så med narkotikaen? Jeg er mildest talt frustrert over at folk i det hele tatt kan foreslå en liberal narkopolitikk, bare fordi det vil gi folk mer frihet. Politikerne skal ikke være formyndere, heller ikke skal samfunnet, heller ikke noen andre, ikke foreldre, ikke arbeidsgivere, ingen. Om folk vil ruse seg, gå på jobb i bakrus, eventuelt la være, eventuelt miste jobben, eventuelt virkelig havne på skråplanet, eventuelt ikke ha råd til skikkelig middag, eventuelt (for foreldres vedkommende) bli sett ruset av barn, så la dem for Guds skyld det! Det er ikke vært problem! Nei, nei, nei. Det er ikke det! Det har ingenting å si at vi ser en del av dem strødd i gatene i Oslo med plakater om at de trenger penger. Tiggere. Det finnes også ikke-rumenske tiggere, og de er gjerne etnisk norske narkomane. Det har ingenting å si at foreldre ser deres barn havne på skråplanet. Det er ikke deres sak. De må lære seg å være individualistiske. De MÅ lære seg det. Alle naturlover om morsinstinkt (glem det, det er kjønnsdiskriminerende) og foreldrefølelse (det er reaksjonært) må øyeblikkelig glemmes. Kanskje kan man gripe inn når folk er tilstrekkelig narkomane og borte til at de ikke lenger fungerer. Glem at det er vanskelig. Bare gi dem heroin så skal det nok gå bra.
Denne liberale mentaliteten er farlig. Narkoproblemet blir ikke løst med mild hånd. Problemet løses med forbud som håndheves. Naturen må trekkes med inn i bildet. Lov og straff virker preventivt ved å skremme. Ergo må risikoen ved å bruke stoff bare èn gang - selv om man kanskje ikke skulle havne på skråplanet, selv om man kanskje ikke skulle bli avhengig - være HØY, for å skremme folk fra å gjøre det. Ergo burde det være en straff. Det burde være politifolk til å gjøre noe. Det burde settes opp kameraer i utsatte områder, for det første for å spare penger, og for å ha en støtte inntil det kan utdannes tilstrekkelig med politifolk. Det er begrenset med narkoselgere. Om man fant 25 % av dem og fikk satt dem bak lås og slå, ville det hjelpe noe. Dessuten ville det skremme andre, fordi man så at det faktisk får konsekvenser. Men kamera? Vent et øyeblikk - aldri i verden. Det er overvåking. Det kan vi ikke ha. Uansett hvor virkningsfullt det enn måtte være, må vi ikke få Stasi på nakken med å kaste et slikt hekseformular som å sette opp et kamera unektelig ville være. Nei, Gud. Spar oss. Spar oss. Vi må være frie.
"Historien har lært oss hvor lett "siviliserte" samfunn kan bli ødelagt av ideologiske demagoger, enten det er neoliberale profittjegere, eller ufeilbarlige kristne profeter, eller imamer. De går alle i mentale burkaer, med skylapper for øynene, og med fine doktriner som ofte dekker over blodig praksis."
- Sitat Nina Witoszek, fra en kronikk i Aftenposten 02. juli 2010
Det liberale frihetssnakket og den overnaive politikken i dets kjølvann kan strengt tatt få flere liv på samvittigheten enn et hvilket som helst datalagringsdirektiv, overvåkingskamera som hjelp i å håndheve lover, og ellers reell håndheving av disse. Til og med kan den ta flere liv enn det er nordmenn som dør i frihetsideologiens navn i Afghanistan, eller det er folk som dør i demokratiets navn i krig der.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10009939
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10009938
Et kollektivt problem, sett med mine øyne er at folk flest er mer eller mindre liberale, uten dermed å tolerere dissens blant andre. Et eksempel er datalagringsdirektiv-diskusjonen der å trekke paralleller til Stasi og ekstrem overvåking, og sammenligning med diktaturer på "mot"-siden har vært ekstremt overdrevent, og preget av litt vel mye ideologi. Sett med en ikke uttalt liberalers øyne er jo strengt tatt ikke datalagringsdirektivet en kommunistisk revolusjon.
Et annet uttrykk for dette er den totalt mislykkede "horeloven". Liberale sier på den ene siden at den ikke har virket og at det hadde vært like greit ikke å ha den. På den andre siden sier man at kvinnene må beskyttes, og at loven kan virke holdningsskapende. En del har irritert seg over at nedre del av Karl Johan er oversvømmet av nigerianske horer.
I Litauen, f.eks., er prostitusjon forbudt. Der har nok loven virket langt bedre. I løpet av tiden jeg bodde i Vilnius tror jeg jeg så èn kvinne som kunne tenkes å være prostituert. Hvorfor er det slik? Trikset, dere, er at det i Litauen er forbudt å VÆRE prostituert, ikke bare å kjøpe. Det vil si at hvis man tar noen for å være prostituert, kan den prostituerte straffes. I Norge er kanskje dette slemt, siden den prostituerte absolutt er et offer, og ikke gjør noe galt (opprevne familier ser vi bort fra, for familier er det jo ikke så skrekkelig mange av i Oslo, sett i prosentandel av befolkningen), så kun kjøp skal være forbudt. Ergo kan de prostituerte lalle rundt, og så kan vi håpe å ta en og annen kunde i ny og ne. Det ville vært enklere å gjøre noe med de prostituerte enn med kundene, da det mest sannsynlig er færre prostituerte enn det er kunder. Om vi nå skal se på dem som offer ("ikke VÅG og tenk noe annet, de er kvinner, husk, bare glem at det faktisk er flere mannlige prostituerte, ikke tenk på det, ikke tenk, hysj!") går det jo strengt tatt an å "straffe" dem med en eller annen form for terapi, arbeidstrening eller flybillett til Nigeria. Et eller annet snilt og humant. Det går an. Man trenger ikke nødvendigvis bøtelegge dem, sende dem i fengsel eller til Sibir, man trenger ikke det. Men det går an å være realistisk. Dersom målet er å bli kvitt problemet, som er prostitusjon ER løsningen å forby prostitusjon, men også å ha politifolk som kan håndheve loven, for politi er vanskeligere å finne en firkløver. Dette ville løst en hel mange problemer. Det ville faktisk vært mulig å tvinge de prostituerte ut av handelen, det ville være mulig å forhindre at folk benyttet seg av deres tjenester, og dèt ville være veldig holdningsskapende. Ja, selvfølgelig er det en slags dom også over prostituerte, men kun slik kan man signalisere at man er helt og holdent mot prostitusjon.
Og hva så med narkotikaen? Jeg er mildest talt frustrert over at folk i det hele tatt kan foreslå en liberal narkopolitikk, bare fordi det vil gi folk mer frihet. Politikerne skal ikke være formyndere, heller ikke skal samfunnet, heller ikke noen andre, ikke foreldre, ikke arbeidsgivere, ingen. Om folk vil ruse seg, gå på jobb i bakrus, eventuelt la være, eventuelt miste jobben, eventuelt virkelig havne på skråplanet, eventuelt ikke ha råd til skikkelig middag, eventuelt (for foreldres vedkommende) bli sett ruset av barn, så la dem for Guds skyld det! Det er ikke vært problem! Nei, nei, nei. Det er ikke det! Det har ingenting å si at vi ser en del av dem strødd i gatene i Oslo med plakater om at de trenger penger. Tiggere. Det finnes også ikke-rumenske tiggere, og de er gjerne etnisk norske narkomane. Det har ingenting å si at foreldre ser deres barn havne på skråplanet. Det er ikke deres sak. De må lære seg å være individualistiske. De MÅ lære seg det. Alle naturlover om morsinstinkt (glem det, det er kjønnsdiskriminerende) og foreldrefølelse (det er reaksjonært) må øyeblikkelig glemmes. Kanskje kan man gripe inn når folk er tilstrekkelig narkomane og borte til at de ikke lenger fungerer. Glem at det er vanskelig. Bare gi dem heroin så skal det nok gå bra.
Denne liberale mentaliteten er farlig. Narkoproblemet blir ikke løst med mild hånd. Problemet løses med forbud som håndheves. Naturen må trekkes med inn i bildet. Lov og straff virker preventivt ved å skremme. Ergo må risikoen ved å bruke stoff bare èn gang - selv om man kanskje ikke skulle havne på skråplanet, selv om man kanskje ikke skulle bli avhengig - være HØY, for å skremme folk fra å gjøre det. Ergo burde det være en straff. Det burde være politifolk til å gjøre noe. Det burde settes opp kameraer i utsatte områder, for det første for å spare penger, og for å ha en støtte inntil det kan utdannes tilstrekkelig med politifolk. Det er begrenset med narkoselgere. Om man fant 25 % av dem og fikk satt dem bak lås og slå, ville det hjelpe noe. Dessuten ville det skremme andre, fordi man så at det faktisk får konsekvenser. Men kamera? Vent et øyeblikk - aldri i verden. Det er overvåking. Det kan vi ikke ha. Uansett hvor virkningsfullt det enn måtte være, må vi ikke få Stasi på nakken med å kaste et slikt hekseformular som å sette opp et kamera unektelig ville være. Nei, Gud. Spar oss. Spar oss. Vi må være frie.
"Historien har lært oss hvor lett "siviliserte" samfunn kan bli ødelagt av ideologiske demagoger, enten det er neoliberale profittjegere, eller ufeilbarlige kristne profeter, eller imamer. De går alle i mentale burkaer, med skylapper for øynene, og med fine doktriner som ofte dekker over blodig praksis."
- Sitat Nina Witoszek, fra en kronikk i Aftenposten 02. juli 2010
Det liberale frihetssnakket og den overnaive politikken i dets kjølvann kan strengt tatt få flere liv på samvittigheten enn et hvilket som helst datalagringsdirektiv, overvåkingskamera som hjelp i å håndheve lover, og ellers reell håndheving av disse. Til og med kan den ta flere liv enn det er nordmenn som dør i frihetsideologiens navn i Afghanistan, eller det er folk som dør i demokratiets navn i krig der.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10009939
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10009938
Etiketter:
liberal,
Litauen,
narkotika,
Nigeria,
politikk,
prostituerte,
prostitusjon,
rasisme,
rus,
Saudi-Arabia,
sosialisme
torsdag 25. mars 2010
Hard og brutal: Sofi Oksanens bok "Utrenskning"
Aftenpostens kulturdel har gjentatte ganger skrevet om Sofi Oksanen og hennes aktuelle bok "Utrenskning". Dette er kort sagt en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, men også en av de mest ubehagelige.
Handlingen foregår for det meste i Estland, og kretser rundt to kvinner; unge Zara fra det østligste Russland og eldre Aliide som "har levd hele sitt liv på gården i Vest-Estland".
Forfatteren tar opp trafficking og skildrer virkelig hvilke forferdelige former seksualiteten kan ta. Den er ikke noe moralsk pekefinger, og ikke noen klissete feministisk greie, men tvert imot en rå tankevekker. Slik jeg ser det er boken så og si så politisk nøytral som en bok om slike emner kan være. Skal jeg formulere et vagt og noe svevende tema for boken kan jeg si "menneskesinnet". Jeg har lest mange bøker i mitt liv, men få der jeg føler forfatteren skildrer tanker og reaksjoner såpass psykologisk sannsynlig. Kanskje nettopp derfor blir boken så spennende. Den griper tanken din, fordi du på et eller annet tidspunkt havner på en side der det skildres noe kjent psykologisk, og da er man solgt. Derfor blir også boken så "farlig".
"Sofi Oksanen skriver med stor følsomhet for dagliglivets detaljer og historiens lange linjer. Utrenskning er en fortettet og uredd roman om hvordan begjæret får forvridde former når makten og volden rår. Skammen og ydmykelsen følger sviket i kjærligheten", står det blant annet bakpå boken.
Romanen har også en historisk dimensjon. En får et visst innblikk i Estlands historie, selv om det ikke kvalifiserer til å ta noen eksamen på høyere nivå i emnet. Jeg kan minne om at et land som så mange ganger har skiftet regime og system byr på en spennende historie i seg selv, og med dette som bakteppe er det klart man kan spinne mange gode romanideer.
Dette er også en av de mest spennende bøkene jeg har lest. Spennende på den måten at handlingen er så rystende at man ønsker å komme videre for å se om det er noen vei ut av problemene. Dessuten er det uoppklarte greier underveis som en ønsker å komme til bunns i, og som kommer for dagen litt etter litt. Boken kombinerer på den måten utrolig mange ingredienser som gjør at den kan passe for mange. Jeg ble trukket til boken på grunn av gode anmeldelser og at handlingen foregikk i Estland, samt at forfatteren selv er finsk-estisk og slik hadde en god bakgrunn for å skrive om emnet. Likevel er det ingen historiebok.
Kan anbefale boken til folk som er interessert i Estland, Sovjetunionen, spenning, samfunnsproblemene boken tar opp, psykologi, eller rett og slett har sans for god litteratur.
Liten oppdatering, 30. mars 2010: Sofi Oksanen vant nå Nordisk Råds litteraturpris for boken. Velfortjent!
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=595273
http://www.vl.no/kultur/article5047941.ece
http://www.tv2nyhetene.no/dist/nordisk-raads-litteraturpris-til-oksanen-3173009.html
http://www.capris.no/product.aspx?isbn=8249506545
http://www.capris.no/product.aspx?isbn=8249508262
Handlingen foregår for det meste i Estland, og kretser rundt to kvinner; unge Zara fra det østligste Russland og eldre Aliide som "har levd hele sitt liv på gården i Vest-Estland".
Forfatteren tar opp trafficking og skildrer virkelig hvilke forferdelige former seksualiteten kan ta. Den er ikke noe moralsk pekefinger, og ikke noen klissete feministisk greie, men tvert imot en rå tankevekker. Slik jeg ser det er boken så og si så politisk nøytral som en bok om slike emner kan være. Skal jeg formulere et vagt og noe svevende tema for boken kan jeg si "menneskesinnet". Jeg har lest mange bøker i mitt liv, men få der jeg føler forfatteren skildrer tanker og reaksjoner såpass psykologisk sannsynlig. Kanskje nettopp derfor blir boken så spennende. Den griper tanken din, fordi du på et eller annet tidspunkt havner på en side der det skildres noe kjent psykologisk, og da er man solgt. Derfor blir også boken så "farlig".
"Sofi Oksanen skriver med stor følsomhet for dagliglivets detaljer og historiens lange linjer. Utrenskning er en fortettet og uredd roman om hvordan begjæret får forvridde former når makten og volden rår. Skammen og ydmykelsen følger sviket i kjærligheten", står det blant annet bakpå boken.
Romanen har også en historisk dimensjon. En får et visst innblikk i Estlands historie, selv om det ikke kvalifiserer til å ta noen eksamen på høyere nivå i emnet. Jeg kan minne om at et land som så mange ganger har skiftet regime og system byr på en spennende historie i seg selv, og med dette som bakteppe er det klart man kan spinne mange gode romanideer.
Dette er også en av de mest spennende bøkene jeg har lest. Spennende på den måten at handlingen er så rystende at man ønsker å komme videre for å se om det er noen vei ut av problemene. Dessuten er det uoppklarte greier underveis som en ønsker å komme til bunns i, og som kommer for dagen litt etter litt. Boken kombinerer på den måten utrolig mange ingredienser som gjør at den kan passe for mange. Jeg ble trukket til boken på grunn av gode anmeldelser og at handlingen foregikk i Estland, samt at forfatteren selv er finsk-estisk og slik hadde en god bakgrunn for å skrive om emnet. Likevel er det ingen historiebok.
Kan anbefale boken til folk som er interessert i Estland, Sovjetunionen, spenning, samfunnsproblemene boken tar opp, psykologi, eller rett og slett har sans for god litteratur.
Liten oppdatering, 30. mars 2010: Sofi Oksanen vant nå Nordisk Råds litteraturpris for boken. Velfortjent!
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=595273
http://www.vl.no/kultur/article5047941.ece
http://www.tv2nyhetene.no/dist/nordisk-raads-litteraturpris-til-oksanen-3173009.html
http://www.capris.no/product.aspx?isbn=8249506545
http://www.capris.no/product.aspx?isbn=8249508262
Etiketter:
estisk,
Estland,
Finland,
finsk,
prostitusjon,
psykologi,
roman,
seksualitet,
Sofi Oksanen,
trafficking
Abonner på:
Innlegg (Atom)