I dette innlegget vil jeg først og fremst kommentere litt på den såkalte "snkislamiseringsdebatten" som jeg finner utrolig tåpelig, og som jeg nesten skammer meg over å delta i.
Først og fremst er det tydelig at nordmenn frykter at islam skal få for stor makt og at norsk kultur skal bukke under for muslimsk. Vi lever i et demokrati, og i et demokrati er det flertallet som bestemmer. I nabolandene våre og etter internasjonale standarder er det gjerne kulturen til det etniske flertallet som dominerer. For at noen i det hele tatt skulle godkjenne et styre etter sharia-lovgivning måtte i så fall enten nordmenn velge det demokratisk eller muslimene måtte komme opp i over 50% av befolkningen. Så hvordan er da statusen i dag? I følge Wikipedia er det 1,5% muslimer i Norge i dag. Til sammenligning er det 28% russere i Latvia.
En annen sak er prosentdelen muslimer i Oslo. Jeg lykkes ikke å finne tall på internett over hvor stor prosentandel det er, men ifølge en venn er det 10%. Dette burde imidlertid ikke bekymre noen. Til sammenligning var det på slutten av 1800-tallet 43-47% jøder i Vilnius (i dagens Litauen, hvor jeg bor). Her var situasjonen den at jødene hadde sine samfunn og andre folkegrupper sine. Det var ikke like god integrering som i Norge. Likevel er det fint lite som tyder på at litauerne mistet særlig av sin kultur på grunn av jødene. Dersom nordmenn i dag ville vært i situasjonen litauerne var på denne tiden, ville nok imidlertid mer panikk spredt seg. Mens jødene hadde det vi i dag ville kalt for høystatus-jobber var litauerne hovedsakelig bønder.
Det er en veldig vanlig oppfatning i Skandinavia at man skal tilpasse seg landet man bor i. Ja, helst kaste hele sin kultur på båten. Jo mer norsk en innvandrer føler seg, jo bedre. Hvordan dette egentlig skal begrunnes er et spørsmål. Kaskje mener folk at det er bedre for både de innfødte og innvandrerne om man har en felles platform (enda et typisk tankesett). Andre steder er det vanlig å gi forskjellige grupper egne skoler, spesielt på grunnlag av språk. Dersom man gir særrettigheter til forskjellige minoriteter kan det også skape en lojalitetsfølelse til landet, og slik kan man vel også si at man har blitt nordmenn.
I Litauen var det på et visst tidspunkt veldig mange polakker. Mange av de omtalte seg som litauere. Selv mange hviterussere som også hadde ligget under Litauen på et visst tidspunkt følte seg litauiske og ønsket ikke å bli tatt over av Russland (som etnisk og språklig er mye nærmere). Hvorfor? Fordi de hadde frihet til å utfolde sin egen kultur innenfor stor-Litauen. Dette ønsket de ikke å miste.
Derfor er spørsmålet mitt; kan ikke norsk kultur styrkes også ved å gi spesielle vilkår til minoritetsgruppene? Man høster det man sår. Gir man forståelse og frihet, så er det mye større sjanse for at man får det tilbake. Jeg tror muslimer som får lov til å uttøve sin religion og kultur vil være mye lettere å gå i dialog med enn noen som ikke får det. Det er heller ingen som gidder å stå på barrikadene om det ikke er noe å stå der for. Utfordringen er bare at alle grupper må kunne forstå at vi alle må ha frihet, både religionsfrihet og andre former for frihet.
Av og til strekker nasjonalistene seg litt lenger og sier man må verne om den vestlige kulturarven. Dersom man er opptatt av vår vestlige kulturarv, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke er medlemmer av EU.
Og snakker om Europa: Amerikanerne frykter nå snik-europifisering. Jeg synes folk kan slutte med sniking nå, og å være redde for tull.
___________________________________________________________________
Ellers kan jeg si at jeg har hatt en veldig fin uke. Har hatt besøk av en god venn av meg. Vi har sett en del litauiske filmer (sammenlagt i helgen har jeg kjøpt 7 filmer). Litauen er virkelig god på filmfronten.
Vi har vært rundtomkring i Vilnius, vært i Trakai og sett slottet, og kanskje mest spennende for mitt eget vedkommende har vi også vært i Marijampolė, den syvende største byen i Litauen. Ellers har vi pratet, gått tur i parken. Var svært hyggelig.
Jeg skriver ganske lite nå siden jeg skal avgårde og møte en annen god venninne på flyplassen. Jeg skulle gjerne skrevet mer, men jeg ble grepet av ånden til å skrive et politisk innlegg. Jeg er klar over at måten å argumentere på kan være fjern for enkelte nordmenn.
3 kommentarer:
Du tar feil på en del punkter. Les FrPs tolv punkter som de mener eksemplifiserer "snikislamifiseringen" http://www.frp.no/Innhold/FrP/Ville+innføre+shariaråd+i+Norge.d25-TgBrOZu.ips Gode eksempler. Anbefaler deg også å lese dette blogginnlegget http://kylefinnesand.blogspot.com/2009/02/hva-er-demokrati.html , som forklarer hva demokrati faktisk er. Demokrati er ikke flertallsdiktatur, som du skisserer, men at folket bestemmer. Dette betyr i praksis at man har kontroll over egne liv. Med andre ord: ingen sharialov eller Hitler-lov her i landet om vi ønsker oss et demokrati.
Vil nå heller si at du har veldig gode poeng her. At Fredrik ikke forstår over og underdrivelser for å bygge opp en påstand og heller ikke alltid klarer å se et bilde eller en modell av en situasjon er en helt annen sak
Hvis alle skal bestemme hver for seg blir jo ingenting gjort. Det er oppgaver som er best egnet for et flertall i fellesskap å løse.
Flertallsdiktatur er det folk i dag oppfatter som demokrati, og det fungerer så vi får ta vare på det. Inntil videre er det det vi har, og noe annet system ser det ut som er ganske langt unna. Angående FrPs tolv punkter ser jeg ikke på dem som helt seriøse. De er som det meste av politikk vridd så de mest mulig passer siden som snakker.
Hovedproblemet med hele den såkalte "snikislamiseringen" er at Norge har seriøse politiske saker å ta fatt i, istedet for slikt tull. All honnør til Navarsete for infrastruktursatsingen og for å uttale som om ordentlige saker. Det betyr ikke at jeg er noen fan av Senterpartiet.
Legg inn en kommentar