Panevėžys

Solen nøyer seg visst ikke bare med å skinne på Vilnius, men også resten av Litauen får solt seg for tiden. Temperaturen er merkbart høyere, selv om det ikke er noe å skryte av. Fem varmegrader føles varmt etter en kald vinter.

Jeg og min italienske venninne tok bussen fra Vilnius til Panevėžys i dag. Vi fikk en særdeles bra buss. Det spennende med å ta buss i Litauen er at man aldri vet hva slags buss man kommer til å få. Det veldig vanlig med små busser, som ofte er behagelige, men ligner mer på en maxi-taxi. En gang dro jeg også med en forferdelig dårlig slik en, selv om standarden jevnt over er god. Vanlige busser finnes også, og det fikk vi i dag. Tilbake tok vi en dobbeltdekker, der det også var TV-skjermer selv om disse ikke ble brukt. Det blir også solgt aviser på disse bussene før de kjører, og på denne så det visst også ut til å være et slags minikjøkken med kaffe o.l. Da vi dro tilbake fra Panevėžys hadde vi imidlertid drukket nok kaffe, så vi testet ikke ut mulighetene.


Byen er den femte største i Litauen og har visstnok en befolkning på rundt 116.000 innbyggere.

Jeg burde nesten ha dårlig samvittighet på Litauens vegne for kun å skrive om "non-touristic places" men det får så være. Vil folk lese i detaljer om Vilnius, Druskininkai og Trakai er det ikke mangel på informasjon andre steder.


Det var sol, og byen så litt støvete ut, så jeg fikk nesten assosiasjoner til Spania og enkelte deler av Madrid. Det var en merkelig assosiasjon, for byen lignet vel nesten ikke i det hele tatt, men av en eller annen årsak var det noe sydlig over den, men mest sannsynlig pågrunn av det uvante solskinnet. Det var mange folk ute i gatene, noe man ikke alltid ser i mindre litauiske byer, men det skyldtes antagelig været.


Det er en liten, men nydelig slags innsjø i byen. Den ligger rett ved siden av elven som renner gjennom, og er antagelig blitt til av vann fra elven, om jeg skal tippe på noe. Det flotte er at det er godt lagt til rette for å gå rundt den lille innsjøen, og det er en del spennende skulpturer rundtomkring, som enten er morsomme eller koselige. Det var mange ute og spaserte. Solen skinte, og det var en god atmosfære.


Vi stakk et par ganger bort til "Lietuvos spauda"-er, små kiosker som er så vanlige i deler av Øst-Europa, og kjøpte kaffe. Dette er i grunn utrolig effektivt, og er noe som ellers står i kontrast til mye som kan være det motsatte i denne delen av verden. Men alt i alt, er den berømmelige ineffektiviteten oppskrytt, for ting tar virkelig ikke lang tid i Litauen, alt i alt (bortsett fra på enkelte kontorer, som det begynner å bli en tid siden jeg har sett).






En del nydelige kirker var også spredt ut for Guds åsyn, og både katolske og i hvert fall èn russisk-ortodoks. Som vanlig falt jeg mest for den russisk-ortodokse (noe vi hvisker forsiktig), og den lille, blå russisk-ortodokse i treverk som var der, var virkelig utrolig søt. Den minner litt om den lille kirken i Druskininkai som kanskje er mer kjent for Øst-Europa- og Litauen-entusiaster.







I dag skulle jeg også få et adrenalinkick, og et sjokk uten like...

Panevėžys er kjent, i tillegg til Kaunas, for å være en av Litauens mest kriminelle byer....


... men det så vi ikke noe til.

Imidlertid gikk vi på et museum - spenningen stiger - som var ganske interessant. Det var et såkalt etnografisk museum. Nå tenker nok leseren at bloggskriveren er sær, for hva skal liksom et "etnografisk museum" vise frem? I grunn var det ikke så sært som navnet skulle tilsi, men skrekken der inne, som er langt verre, ihvertfall for min del, enn noe dere kommer til å få se på KGB-museumet i Vilnius... Vel, den skrekken sitter nesten enda i, og jeg kjenner frysninger komme nedover ryggen på meg mens jeg tenker på det.

Museumet huset nemlig noen monstre uten like... Det er nemlig kjent for sin store insektsamling, hvilket også var årsaken til at jeg ville se det. Dette var nemlig noe nytt, som jeg ikke hadde sett så mye av tidligere. Jeg glemte bare tilfeldigvis hvor ekle enkelte insekter kan være, og at jeg ikke er så vant til dem, nordlending som jeg er.

Den mest praktfulle samling sommerfugler (og den eneste, kanskje) jeg har sett var der. Det var sommerfugler fra hele verden og i alle farger, og jeg tenkte at dette skulle moren min ha sett. Hun er ekstremt glad i sommerfugler og ville ha flippet ut av glede, helt til hun kom til det innerste rommet i tredje etasje der det befant seg andre typer insekter, nemlig en slags biller, gigantiske, mer enn knyttnevestore, fra overalt i verden og med alle slags rare antenner og grusomme anretninger. Venninnen min gikk noe raskere gjennom utstillingen enn jeg gjorde, og hun så monstrene før jeg gjorde. Hun trakk i meg for å se styggedommen, men jeg fikk panikk, nærmest og ba henne om ikke røre meg, for jeg kunne allerede ane hva som kom. Vel, fantasien min ville nok ikke strekke til for å tenke seg til disse grusomme beistene, men de var ihvertfall ikke fotball-store, som jeg fryktet.

Sommerfuglene var utrolige, og i flertall, så jeg kunne gå tilbake og nyte dem.


Det var også en liten historisk utstilling, noen utstoppede dyr og fugler og... - enda noe moren min ville flippet (positivt) ut av var en utstilling med påskeegg. Øst-europeerne kan kunsten å male egg. De norske forsøkene er mer som et spebarn som prøver å gå sammenlignet med en ballerinas noble dansetrinn. Jeg tror skikken stammer fra Ukraina. Merkelig nok leser jeg akkurat om det i boken "Polen" som jeg leser nå, der en polsk familie har oppsøkt sine eiendommer i Ukraina og de fattige bøndene der, som er så dyktige til å male disse eggene. Da jeg var i Ukraina så jeg også noen slike eksempler. Her er de kanskje noe annerledes, og her var det navn på konkrete kunstnere.

Vi spiste først på en kafè/kantine og deretter på Čili pica, den fantastiske litauiske pizzakjeden som selv italienerne liker, og som vi definitivt trenger i Norge. Jeg er ikke noen stor tilhenger av pizza, men pizzaen på Čili pica er av og til utrolig. Litauen eksporterer også kjeden til andre øst-europeiske land. Det er vel lite trolig at vi får det i Norge, men det ville vært fantastisk om vi gjorde det.


Panevėžys er ikke kjent for å være noen fin by, men den slo meg som gjennomsnittlig. Den hadde for få historiske bygninger og manglet et vakkert sentrum som Vilnius, Kaunas, Šiauliai og Kėdainiai har. Likevel har den noen flotte enkeltbygninger. Statuene som var spredt rundt i byen var overraskende mange. Den skal visst også være Litauens grønneste by.

Turen tilbake til Vilnius var også fin. Litt sliten i bena var det godt å sitte ned i andre etasje på den avslappende bussen og bable om land, fremtid og lignende...


Jeg er glad jeg allerede har fått sett såpass mange steder i Litauen. Jeg føler jeg har klart målet mitt med å gjøre meg kjent med landet. Jeg har allerede sett over 15 forskjellige byer/tettsteder, og jeg har sett både turiststrøk og "places off the beaten track". Så jeg kan nå med rette avlive myten om at kun hovedstaden i hvilket som helst øst-europeisk land vil ta seg bra ut. I Litauen har jeg enda ikke sett noen ekstremt fattige steder, selv om det er relativt stor forskjell fra sted til sted.



Turen var spennende, spesielt museumet. Spenningen var nok litt for stor på et visst punkt, og sitter fortsatt litt i. Da jeg kom på badet så jeg også en liten edderkopp, og i en mail fra eksen min skrev han at han hadde funnet enn edderkopp også, og en flue... Varmen har vekket opp insektene. Jeg er litt skremt. En gang før det ble virkelig kaldt så jeg et ekkelt insekt på utsiden av døren min. Men dette må jeg klare... I det minste er jeg ikke i Afrika der det finnes så uhyggelige ting at dere knapt kan forestille dere det. Det har jeg funnet ut etter besøket på museumet i dag. Best å ta med seg rustning...