Beyond category: Seeing animals as individuals

Beyond category: Seeing animals as individuals 

In my previous entry, "Vegan... for your own good" I claimed that eating meat is not in your own interest as an animal has more to give alive than dead. Killing the animal for food is to sacrifice a unique individual for the sake of inferior food. There is a major possible objection to this, and that is: You do not, normally, meet the animals you eat. They are not in your life whilst alive, but the meat products they are turned into, can be. If meat is unhealthy, it still wouldn't be worth it to exchange your money for something that is damaging to yourself. However, let's go down a different road. Would you be thinking the same way about humans?

Individualism versus collectivism 

Often, nonhuman animals are viewed as categories rather than separate individuals. That is, whilst Angelica the human has properties ascribed to Angelica, the individual, Penny, the horse, has properties ascribed to the horse species. While it would be scandalous for Angelica not to be named, Penny being named is optional. 

Individualism means seeing those you meet as individuals rather than as representatives of their group membership  (often not assigned by themselves but by the human individual who defines). This can encompass individuals of other species as well as humans. A given individual of cat species can matter more to you, yourself, as an individual person, than another given individual belonging to the human species. You might care more for Penny, the horse, than Angelica, the human, or vice versa depending on who enriches your life the most. 

This view, however, is controversial. Many people seem to think you ought automatically to place every single human above every single individual of another species just because of their species membership. This view is collectivistic. Which club you are in matters more than who you really are. This is twice damaging. First of all, it teaches us to automatically view any nonhuman individual as inferior to a human one. This is unfair to the animal who isn't even permitted a true evaluation. Second, it is potentially damaging to the human who buys into the collectivist view. If Penny the horse is good to this human, and Angelica the human is not, he tries to place someone worse above someone better. 

Individualism also entails viewing the judgment of an individual more important than the customs and prejudices of society. That is: The fact that the collectivist view of animals is prevailing in society, should not matter. 

The supremacy of the human species

What is there to say for the view that all humans are more valuable than all nonhumans?

Intelligence is often mentioned. Humans are simply more intelligent. While this seems to be true when speaking of the species as a whole, there are exceptions, and a claim stating that ALL humans are more intelligent than ALL nonhumans would be false. Grown up crows are, as a rule, more intelligent than human infants or grown up humans with certain brain damages. While the grown up crows might be able to make simple tools and communicate between themselves, the human infants and brain damaged, might not. If intelligence were all that mattered, these grown up crows would have higher value and more rights than the humans mentioned. 

Other traits and properties proposed to be of defining value also elude being relevant for all humans and no nonhumans. 

The Egoist Viewpoint 

From the Egoist viewpoint, the value of another individual doesn't depend on what species or group he belongs to, but rather as to what he means to you, yourself, for better or worse.

___

This blogpost is based on my article "Veganer for ditt eget beste" on Masterbloggen (in Norwegian). Here, I chose to divide it into two separate articles. The article is based on my master thesis "The Ethical Egoist Case for Dietary Veganism, or the Individual Animal and His Will to Live". 

Forsvar for kjøttfri mandag i offentlige kantiner

Mange reagerer på innføring av kjøttfri mandag i offentlige kantiner i Oslo. For eksempel i et debatt-innlegg på Aftenposten av Melsom, 2. nestformann i FpU. Han mener vi bør si nei til kjøttfri mandag av hensyn til enkeltmenneskets valgfrihet. Jeg mener dette er en urimelig kritikk. Det er ikke total valgfrihet i dag, og vi kan heller aldri forvente det på offentlige kantiner.

I dag er det som regel motsatt. Det er stort sett bare kjøtt eller animalia som serveres, til tross for at det verken er sunt, etisk eller miljøvennlig. 

Vi har allerede en ensidighet og bytter den ut med en annen. Hvor høyt ropte folk om valgfrihet når det var vegetarianere som ikke hadde noe valg?

I valgfrihetens navn kan man tenke at det burde være både og. Men hvor stor skal en offentlig meny være og hvor mange skattekroner skal pøses inn i denne? Om hver og en skal ha akkurat sin rett, så blir det fort en dyr kantine. Hva gjelder offentlige kantiner i storbyene, er som regel andre spisesteder innen kort avstand. Vegetarianere, folk med allergier, spesielt helsebevisste og folk med dårlig råd, vil ofte måtte ta med seg matpakke. Hvorfor skal det alltid være disse gruppene som skal måtte det?

Hvorfor er det mangel på valgfrihet når den oppsatte retten er kjøttfri, men ikke mangel på valgfrihet når den er med kjøtt? Hvis kantinen ikke serverer det man har lyst på, så gjør den ikke det, og det er klart det kan være frustrerende, men skal man forvente at kantinen har en endeløs meny og serverer alt folk kan ha lyst på? Problemet oppstår ikke når menyen er begrenset i seg selv. Problemet oppstår når den ene, eller de få, retten(e) som tilbys er kjøttfri. Da kommer klagene om mangel på valgfrihet. Jeg leser dette til ideologisk innpakning av at man har lyst på kjøtt. Man vil spise kjøtt. Til hvert eneste måltid. På den samme kantinen. Hver dag. Dette er ikke en kamp for valgfrihet. Det er en kamp for status quo og for egne matpreferanser. Det forkler også en motstand mot vegetarmat som sådan. Hva den bunner i, kan man lure på, men jeg vil tippe det er forestillinger som at vegetarmat ikke metter eller at man egentlig må ha kjøtt. Til hvert måltid. Hver dag. I den samme kantinen. 

Noe av motstanden mot kjøttfri mandag kommer kanskje av at dette kommer etter flere grep fra MDG og Byfyrstedømmet, Byregjeringen eller Bystyret, Byrådet eller hva det nå var det het, som griper inn i folks hverdag og oppleves som overformynderi. Isolert sett er imidlertid ikke den kjøttfri mandagen i offentlige kantiner noe stort eller radikalt grep, og ikke et stort brudd med valgfrihet. 

Motstanden mot den kjøttfri mandagen - på offentlige kantiner i Oslo - er ikke et utslag av liberalisme, men av et sakte krympende flertalls (de som vil spise kjøtt hver bidige dag) insistering på å beholde status quo. Dette er kulturkonservatisme parret med subjektive matpreferanser og som politisk ytring er den dårlig gjennomtenkt. 

____

Innlegget mitt her er en bearbeidet variant av en kommentar jeg hadde på FpUs Facebook-sider. For redelighetens skyld vil jeg opplyse at jeg selv har vært medlem av FpU, om enn ikke den mest aktive. Jeg har i utgangspunktet stor sans for FpU. Jeg er ideologisk liberalist og vegetarianer.