Forsvar for kjøttfri mandag i offentlige kantiner

Mange reagerer på innføring av kjøttfri mandag i offentlige kantiner i Oslo. For eksempel i et debatt-innlegg på Aftenposten av Melsom, 2. nestformann i FpU. Han mener vi bør si nei til kjøttfri mandag av hensyn til enkeltmenneskets valgfrihet. Jeg mener dette er en urimelig kritikk. Det er ikke total valgfrihet i dag, og vi kan heller aldri forvente det på offentlige kantiner.

I dag er det som regel motsatt. Det er stort sett bare kjøtt eller animalia som serveres, til tross for at det verken er sunt, etisk eller miljøvennlig. 

Vi har allerede en ensidighet og bytter den ut med en annen. Hvor høyt ropte folk om valgfrihet når det var vegetarianere som ikke hadde noe valg?

I valgfrihetens navn kan man tenke at det burde være både og. Men hvor stor skal en offentlig meny være og hvor mange skattekroner skal pøses inn i denne? Om hver og en skal ha akkurat sin rett, så blir det fort en dyr kantine. Hva gjelder offentlige kantiner i storbyene, er som regel andre spisesteder innen kort avstand. Vegetarianere, folk med allergier, spesielt helsebevisste og folk med dårlig råd, vil ofte måtte ta med seg matpakke. Hvorfor skal det alltid være disse gruppene som skal måtte det?

Hvorfor er det mangel på valgfrihet når den oppsatte retten er kjøttfri, men ikke mangel på valgfrihet når den er med kjøtt? Hvis kantinen ikke serverer det man har lyst på, så gjør den ikke det, og det er klart det kan være frustrerende, men skal man forvente at kantinen har en endeløs meny og serverer alt folk kan ha lyst på? Problemet oppstår ikke når menyen er begrenset i seg selv. Problemet oppstår når den ene, eller de få, retten(e) som tilbys er kjøttfri. Da kommer klagene om mangel på valgfrihet. Jeg leser dette til ideologisk innpakning av at man har lyst på kjøtt. Man vil spise kjøtt. Til hvert eneste måltid. På den samme kantinen. Hver dag. Dette er ikke en kamp for valgfrihet. Det er en kamp for status quo og for egne matpreferanser. Det forkler også en motstand mot vegetarmat som sådan. Hva den bunner i, kan man lure på, men jeg vil tippe det er forestillinger som at vegetarmat ikke metter eller at man egentlig må ha kjøtt. Til hvert måltid. Hver dag. I den samme kantinen. 

Noe av motstanden mot kjøttfri mandag kommer kanskje av at dette kommer etter flere grep fra MDG og Byfyrstedømmet, Byregjeringen eller Bystyret, Byrådet eller hva det nå var det het, som griper inn i folks hverdag og oppleves som overformynderi. Isolert sett er imidlertid ikke den kjøttfri mandagen i offentlige kantiner noe stort eller radikalt grep, og ikke et stort brudd med valgfrihet. 

Motstanden mot den kjøttfri mandagen - på offentlige kantiner i Oslo - er ikke et utslag av liberalisme, men av et sakte krympende flertalls (de som vil spise kjøtt hver bidige dag) insistering på å beholde status quo. Dette er kulturkonservatisme parret med subjektive matpreferanser og som politisk ytring er den dårlig gjennomtenkt. 

____

Innlegget mitt her er en bearbeidet variant av en kommentar jeg hadde på FpUs Facebook-sider. For redelighetens skyld vil jeg opplyse at jeg selv har vært medlem av FpU, om enn ikke den mest aktive. Jeg har i utgangspunktet stor sans for FpU. Jeg er ideologisk liberalist og vegetarianer.