Skillet mellom grå hverdag og helgekos
Det diskuteres om
BMI-indeksen må endres fordi flertallet av nordmenn nå regnes som overvektige. Kan et flertall ha høyere vekt enn normalen? Er ikke normalen per definisjon flertallet? Nylig ble det også publisert en undersøkelse som viser at
Norge er på andreplass i verden over land hvor størst andel av befolkningen drikker alkohol. Jeg tror mange forbinder god mat og alkohol med helgekos og det å ta en pause fra en grå hverdag. Dette skillet mellom grå hverdag og helgekos er temaet for dette innlegget og jeg stiller spørsmål om dette skillet kan være uheldig.
"Det er lov å la seg friste" og "det er lov å kose seg"
Mange av oss kan huske reklamen fra Minde sjokolade om at det er lov å la seg friste. Dette var en veldig effektiv reklame; jeg husker den bedre enn gangetabellen! Noe av grunnen til at den var effektiv var at den spilte på verdier vi allerede kjenner igjen; det er lov å kose seg (litt ekstra!) For mange av oss er dette barnelærdom. Vi får det ikke inn så tidlig som med morsmelka, men vi får det inn med lørdagsgodtet. Helgen skal være spesiell og noe annerledes, og da er det endelig lov å spise godteri (kanskje til og med litt mye). Vi blir fortalt at søtsaker ikke er bra for tennene, og kanskje til og med for helsa forøvrig. Noen av oss overhører kanskje foreldrene våre bekymre seg for vekta også. Vi må allerede som barn forholde oss til et paradoks: Vi skal ha det litt mer hyggelig med noe som er litt mer skadelig.
Uklarhet
Virkeligheten er sjelden sort-hvit, og det skader ikke at vi er ærlige rundt dette. Samtidig spør jeg meg om ikke det er noe usunt med våre vanlige forestillinger rundt helgekos og grå hverdag. Ville det ikke vært bedre om vi koset oss med noe som var både sanselig godt og bra for helsa? Og igjen; hvis det var både sanselig godt og bra for helsa, hvorfor skulle vi da måtte begrense det til helgene og spesielle stunder? Kunne ikke vi da gjøre det oftere? Den grå hverdagen er kjip og kjedelig, men sunnere hva kommer til livsstil (og applauderes av den protestantiske arbeidsmoralen) mens helgekosen innebærer nytelse, men også utskeielse og overdrivelse som ofte innebærer noe usunt (usunn mat, alkohol, rus, sukker). Det er altså ikke sort-hvitt. Hverdagen er både bra og dårlig, helga er både bra og dårlig. Men kunne vi ikke heller ha som mål at alt skal være bra?
Annerledesdager
Den tankens motstykke finnes i ønsket om å ha noen annerledesdager. Dette kommer frem i diskursen om søndagene, helligdager og høytidsdager. Spesielle dager som løftes ut av rutinen, men likevel har et rituelt fastsatt innhold, er ikke spesifikt for Norge, Norden eller Vesten, men er allment menneskelig. Dette peker mot at disse tingene springer ut av et slags underliggende behov eller tjener en, kanskje sosial, nyttefunksjon. Det sagt er markeringen av annerledesdagene ulik fra kultur til kultur og har endret seg gjennom tidene, også i Norge. Det er også individuelle forskjeller når det kommer til hvor viktig man føler disse markeringene er og det er variabel tilslutning til ulike markeringer.
Det er ikke det å ha annerledesdager jeg stiller spørsmål ved, det er innholdet i disse annerledesdagene og hvordan vi forstår skillet mellom annerledesdagene og hverdagene.
Kulturell forestilling
Det som bekymrer meg er forestillingen om at hverdagen skal være kontrollert og produktiv. Vi holder oss selv i tøylene og utøver selvkontroll mens det vi egentlig vil er det vi også mener egentlig ikke er bra for oss selv eller samfunnet. Helga kommer, eller ferien, og det er tid for å drikke mer alkohol, glemme å spise sunt og sette treningssenteret på pause. Gjennom dette handlingsmønsteret bekrefter man en nedvurdering av hverdagen (som utgjør mesteparten av ens tid) og forsterker statusen til det man vet er usunt. Den andre siden av den samme mynten er forestillingen noen har om at sunne ting ikke kan smake godt, av og til eksemplifisert i utsagn som at "tenk at noe så sunt kan smake så godt" (implisitt at det som regel ikke gjør det). Dette er så vanlige holdninger at mange antagelig tenker på dem som objektive sannheter, eller kanskje litt svakere som en subjektiv mening de har gjort seg opp selv, men som bygger på erfaring.
Problemet er at vi sosialiseres inn i dette skillet mellom kontrollert og traust hverdag og utskeielse i helgene, og at det verken er en objektiv sannhet eller nødvendigvis en subjektiv erfaring, men en kulturell forestilling. Over tid er det nærliggende at folk vil søke mer og mer mot helgekosen og den vil fylle mer og mer tid. Helga blir lengre, det blir mer fyll på ferie og utskeielsene blir voldsommere, fordi vi har lært at det er dette som er det
litt gode. Det er dette som er koselig, selv om vi fortsatt vet at det er usunt. Fornektelse av at det er usunt, er et verktøy for å utvide helgekosen, men vet vi ikke egentlig sannheten?
Brutalitet og undertrykkelse
En annen side av det samme problemet, er hverdagen. Jeg hører noen ganger utsagn som at "jobb ikke skal være gøy", "du trenger ikke like det du gjør" og "fritid er fritid". Det er en del av den samme kulturelle forestillingen, og legger opp til en slags brutalitet. Man skal undertrykke seg selv og finne seg i kjedsomhet og mistrivsel, bygge opp stadig mer frustrasjon. Det er ikke så farlig som det høres ut for helgen kommer og da kan man gjøre som man vil og skeie ut.
Bra på alle fronter
Men trenger det være slik? Bør man ikke gjøre noe man liker også i hverdagen og da heller gjøre noe annerledes som
også er bra i helgene? Bør det ikke være bra på alle fronter?
Jeg innser selvfølgelig at man ikke kan like ting på kommando og at det kan være vanskelig å finne ting man liker og det som er bra på alle fronter, men det betyr ikke at det ikke bør være et mål eller at vi bør gi opp før vi i det hele tatt har forsøkt.
Alternativet til at vi sosialiseres inn i forestillingen om en grå hverdag som står imot helgekos, er at vi oppfordres til å finne ut av, hver for oss,
Hva er det som er bra for meg?
_
(Selv er jeg vegan, avholds og supersunn. Mange tror jeg utviser stor viljestyrke og at livsstilen min er asketisk, men det er ikke slik jeg oppfatter det. Det er dette som er bra for meg).
