Poetica

Det er tomhet i hodet mitt og tørke med fuktig overlag bak øyelokkene mine etter å ha vært dypt inne i en bølge av ekstrem kreativitet de siste ukene.

Kreativiteten, ideen, historien som må frem, linjene i en fortelling og symbolene i helheten, hva sier man - et skrikende barn som må føs.

Det har vært utrolig morsomt å bare skrive så mye - ikke kunne sove til normal tid, på grunn av positiv spenning og ikke noe annet. Alt tidvis akkompagnert av et truende stress fordi jeg samtidig burde jobbe med studier.

Jeg har vært i Bergen hos min høyst kreative venninne. Utrolig morsomt når to mennesker er grepet av vanvittig inspirasjon til samme tid.

Bergen, Norges eneste vakre by av størrelse, er en by jeg har vært for lite i. Det er en inspirerende by der man kan se både fjell, sjø og mye flott arkitektur.

Filmen "Black swan" er fascinerende og bør sees. Flott mørk film som tar opp et viktig, om enn velkjent tema, forsterket av Tsjaikovskijs nydelige musikk.

Iios album "Poetica" spilles igjen, som alltid når jeg er inspirert. Nadia Alis interessante stemme er selve lyden av trance.

... og sakte går det opp for meg at årstall, innleveringer og referanser må angripes og tvinges ned. Det er noe brutalt urettferdig i rollen som seriøs student: du kan alltid gjøre mer, ekstra, bedre, grundigere. Om du ønsker kan du kose deg med stress kontinuerlig gjennom utdanningen, og sette alt annet på vent. Det blir utrolig kjedelig, og tidvis trengs et opprør. Man vil være mer enn den som lærte leksen best.


Bildet over er ikke tatt av meg, men av min gode venninne Britt-Ellen Berntsen.