Islamkritikk på bosnisk

"På vei" viser hvordan Amar, en festeglad og bekymringsløs mann, forlater flasken til fordel for islam. Ved siden av flasken blir kjæresten satt til side, og forholdet blir sterkt testet. Hun, Luna, jobber som flyvertinne og har en sekulær livsstil. Hun besøker jevnlig sin religiøse bestemor, som viser at det går an å være moderat muslim.

Vi blir presentert for flere former livsstil. Amar mangler først kontroll på livet, men forholdet mellom ham og Luna går likevel bra. Hun har en jobb, men tar seg gjerne en fest. Bestemoren til Luna er en koselig dame som har et forhold til religion, men utmerker seg ikke med noen intens religiøsitet og går verdslig kledt. Etter omvendelsen viser Amar frem bokstavtro islam. Han refser andre bosniere for ikke å forstå islam riktig, og for å ha forlatt den sanne religion. De kan skylde alle ulykker på seg selv. Dette er straff. Mest ekstreme er kanskje Amars nye venner. Men selv her viser filmen frem nyanser. Blant de niqab-kledte kvinnene er det da noen som drister seg til å høre på musikk.

Filmen har generelt sett fått veldig gode anmeldelser. Gjennomsnittet ligger vel kanskje på terningkast fem. VGs anmelder Øystein David Johansen avslutter sin anmeldelse med følgende: "Likevel unngår filmen fordømmende pekefingre, og dét kombinert med et befriende fravær av politisk korrekthet gjør «På vei» til en bemerkelsesverdig tankevekkende filmopplevelse." Jeg er enig med anmeldelere i at regissør Jasmila Žbanić våger å ta debatten, men jeg vil presisere at filmen likevel er nyansert. Vi ser at det går an å være muslim uten å bruke niqab eller andre tildekkende plagg. Vi ser også at det finnes muslimer som vil protestere mot dette. Vi ser at det finnes ulike tolkninger av islam. Vi ser at noen kan oppfattes særs fremmede for en sekulær europeer, og vi ser at tilsynelatende sekulære europeere på en måte kan være muslim.

Filmens tema viser også hvordan historien kan fange en inn. Balkan har lenge vært preget av uro mellom forskjellige grupper. Noen har nok lurt på hva alt dette bråket handler om. I dag ser vi at noen ønsker å utnytte det som finnes av forskjeller og motsetninger i Norge, for å vinne spalteplass og oppmerksomhet. Vi har sett sterke ideologiske motsetninger før (kommunisme og kapitalisme f.eks) - men plutselig har historien ført oss dit at Bosnias situasjon ikke lenger er så irrelevant eller annerledes. Vi ser derfor at "På vei" passer inn i islamdebatten i Norge i 2010, selv om den er fra Bosnia-Hercegovina, og handlingen utspiller seg i Sarajevo. Filmen går på kino i disse dager, og det anbefales å avlegge kinosalen et besøk for å se denne filmen.

http://www.vg.no/film/film.php?id=11336
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10026566