Jeg har flydd mye i det siste, og ellers har jeg vært flink til å reise rundt i Litauen mens jeg har bodd her.
Som mange av vennene mine har fått med seg er jeg ganske opptatt av transport, og at den må være best mulig.
Jeg føler meg mektig når jeg sitter i et fly, i et tog eller ellers: Jeg er på vei et sted og skal gjøre noe.
På flyet fra Vilnius til Oslo satt jeg sammen med en dame fra Kaunas, som var veldig hyggelig. Hun hadde leilighet i Kaunas (den neststørste byen i Litauen, som jeg sikkert har skrevet flere ganger), og i Norge og Spania. Vi snakket litauisk, og diskuterte transport og infrastruktur i Norge og Litauen. Men ikke bare det - samtalen vår var et tydelig bevis på dagens mobilitet. Jeg har perioder der jeg vil hoppe av hele dette med å være her og der, men jeg tror ikke jeg kan gi avkall på det, ikke i nær fremtid.
På flyplassen på Gardermoen da jeg skulle levere bagasjen, var det en litauisk dame fra Šiauliai, min yndlingsby i Litauen, som stod der, så vi snakket litauisk.
I Bergen, mens jeg satt sammen med en venninne på toppen av Fløyen, et fjell i Bergen, hørte jeg at damene som satt på benken like ved oss var litauiske.
På flyplassen: "Da vi var i Ukraina". "Da jeg var i Canada". "Når vi skal til... Kanskje vi kan... Kanskje det...", "Når jeg skal til...", "Da du var på besøk hos meg" - togturen, flyplassen, den flyplassen vi liker best, den der - også i Riga, og i...
Moren min er i Vilnius nå. Jeg spør henne: "Føler du deg ikke som en del av noe stort? En stor bevegelse nå, liksom?", jeg spør halvveis tullende. "Ja, NÅ føler jeg meg en del av bevegelsen", sier hun.
Kanskje tar vi tog til Kaunas på lørdag.
I Litauen har man forstått verdien av muligheten til å kunne bevege seg raskt og effektivt. Veiene er supergode, i motsetning til i Latvia. Mellom Vilnius og Kaunas er det snakk om hurtigtog, og mange av togene her er allerede ganske nyoppussede kan man si. De fleste togene går i sneglefart (60-80 km/t), men på enkelte strekninger og med enkelte tog går de i bortimot 120 km/t. Dette må imidlertid forbedres. Det er lettere for all mulig handel og møtevirksomhet om man lettere kan komme seg imellom, og for et land som Litauen der det er en rekke byer av en viss størrelse er det viktig å kunne komme seg lett mellom dem, og som sagt: Dèt har de skjønt. Jeg føler at den viktigste saken i dagens politikk i Norge må være å forbedre infrastrukturen. Det man må gjøre nå er å overse politiske partier som snakker tull: Som gjør det til noen sak å fjerne den kjønnsnøytrale ekteskapsloven (KrF og kanskje FrP?), eller snakker om snikislamisering (FrP) når vi har et land å bygge. Jeg er virkelig i tenkeboksen angående hvilket parti jeg kommer til å stemme til høsten. Hvis noen kan tilby jernbane og veier, uten mye tull på slep (som idiotisk skolepolitikk eller avskaffelse av ekteskapslov) ville det vært fint. Kanskje man kunne startet et "Moderniseringsparti" som skal legge gode veier og jernbane, samt innføre skikkelig skole igjen, og ikke tøv. Men kan dette også løses med å la private få komme til? Dèt er et spørsmål. Jeg tror jeg burde sette meg inn i hvordan ting har blitt gjort her i Litauen.
Ikke langt unna der jeg bor her i Vilnius, er det jernbanemuseum. Dit må man.
Jeg har imidlertid benyttet meg av mulighetene til mobilitet og vært i Bergen en tur, noe som her skal omtales, om ikke i detalj, ettersom jeg ikke har tid eller anledning til å skrive altfor detaljert om alt.
Bergen er virkelig en nydelig by. Det høres kanskje klisjè-aktig ut, men jeg føler at det er en by der det moderne og naturen går hånd i hånd. Det er en god del pene (!) broer der, men man ser naturen overalt, noe som gir en følelsen av å være på et relativt lite sted, men på samme tid, hvis man ser Bergen fra Fløyen f.eks. ser man jo at det er veldig vidstrakt og det er ganske stort likevel. Det ser ut som en by som er helt konstruert fra en opprinnelig plan - alt passer godt sammen føler jeg. Kanskje studerer jeg der til høsten.
Å høre sjøfuglene igjen, å se både havet og fjellene igjen - det er helt herlig! Byen kombinerer på fantastisk måte nettopp byfølelse og natur. Fantastisk! Jeg glorifiserer av og til enten naturen eller byen. Det er klart - da jeg bodde i "Fjorden" kjedet jeg meg ofte, men jeg innså etter å flyttet til Vilnius at det også her er ting jeg må gi avkall på: det at man kan gå rett ut i naturen. Det er av og til fint å gå tur i byen også, men det er ikke helt det samme. Noen går tur for å trimme, andre går tur for å slappe av. For min del er det en kombinasjon gjerne, men jeg ønsker virkelig å kunne slappe av: Dèt gjør jeg ikke i sentrum av Vilnius. Heldigvis er det en fin park ikke så altfor langt unna, men det er likevel et stykke å gå, og det er ofte veldig mange folk der, spesielt på søndager, så det er ikke så ekstremt avslappende likevel.
I byen kan man få tak i alt, selvfølgelig, og det er for enkelte mer å gjøre. Noe av det viktigste for meg er at det er et samlingspunkt som er lett tilgjengelig for alle. I vår globaliserte verden har jeg mange venner her og der. Det er klart at det er lettere for folk å besøke hverandre i byene enn i en bygd som ligger 2,5 timers kjøring fra flyplass i Nord-Norge!
Derfor hyller jeg Bergen, som ser ut til å kunne kombinere på god måte det man kan få fra begge steder. Likevel oppdager man gjerne minussider etter å ha bodd på et sted over en viss periode, så kanskje glorifiserer jeg nå med en typisk turists begeistring, slik moren min delvis gjør nå i Vilnius.
Jeg hadde det virkelig fantastisk i Bergen, og det var godt å kunne slappe av. Jeg tillot meg til og med å legge meg sent. Det er deilig å kunne gjøre visse unntak så lenge man vet man klarer å vende tilbake til rutinene igjen etterpå.
I Bergen fikk jeg også møtt to mennesker som er viktige for meg. I den anledning ønsker jeg å hylle mennesket. Hehe - dette innlegget har ganske sterke politiske undertoner. Jeg prøver å gi hvert innlegg et slags tema. Det flyter litt ut, likevel, men det er en viss tråd i det.
Jeg snakker om tog og transport. Hvem oppfant det? Det ville ikke vært noen grunn til å reise om det ikke var noen fornuftige mennesker å reise til. Det betyr ikke at man ikke nødvendigvis kan reise til et sted uten å møte noen - men for at et sted skal være verdt å besøke må noen ha vært fornuftige på et eller annet tidspunkt; eller gjort noe bra. En fin by har blitt reist av noen. Drar man til naturen er det noen som har vært fornuftige nok til å la naturen akkurat DER være i fred. Drar man på besøk til noen, er det fordi de menneskene er verdt å besøke, og har de bosatt seg et sted hadde de grunn til det igjen. Så alt i alt kan man si at mennesket er det som driver alt - et tog uten mennesker er ikke mulig. Men utvikling av transport leder oss inn i en god sirkel.
Det er èn ting jeg har endret mening om i løpet av tiden i Litauen. Hva som er ondt og godt. Det er kanskje sant at det er "noe ondt og noe godt i oss alle" men det er virkelig ikke likt fordelt! Jeg har møtt forferdelige mennesker, heldigvis ikke så mange. På den annen side vet jeg om mennesker jeg vil beskrive som bortimot perfekte - og jeg er utrolig glad for at de finnes, tross alt.
Bildene er alle fra Bergen. Jeg har en del bilder jeg kanskje synes er finere, men disse passer bedre til det jeg skriver om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar