Et apoplektisk innlegg om Weiners underliv

"Come take a lookie, come take a lookie here, cause what you see is what you just might get" - Stella Mwangi: Lookie, lookie

I dag har jeg sett min egen penis. Sett bort fra i dag, er jeg heller ikke den eneste, så jeg har ingen grunn til å føle meg spesiell av den grunn.

Noen kan finne på å nevne at jeg ikke er den eneste som har en penis, at noe rundt halvparten av verdens befolkning har det. Små variasjoner mellom land kan forekomme. Noen steder forekommer krig og da dør ofte menn, da de blir utkalt til pliktutøvelse, eller vil bevise sin mandighet. Egentlig kan derfor ikke penisen i seg selv forklare at menn dør før kvinner. Av og til hender det også at kvinner ser peniser - dette kan skje i det kvinnen føder et guttebarn, eller det kan ha skjedd noen måneder før. Noen blir også disponert for mannlige kjønnsorgan via bildeforsendelser på internett!

Slike omstendigheter råket en 26-årig alenemor i USA da hun fikk sexrelaterte bilder og meldinger fra Anthony Weiner, som sitter i selveste America (with a C, bitches) sitt House of Representatives. Han er til og med eldre enn henne. Offeret snakket ut på Fox News, som visstnok har en patriotisk og konservativ linje i følge den høyt anerkjente faktakilden Wikipedia og ellers ymse greier som folk sier. Anthony Weiner kommer fra Demokratene, selv om han har en penis.

Selv om bildene som det først var snakk om omhandlet Weiners overkropp og bul i underbukse, har jeg latt meg lede av et annet blogginnlegg til å ta en "lookie, lookie" on da real thang, som visstnok har lekket. Selv om Weiner ser ut til å ha en helt frisk penis, må dette ses som irrelevant da han ofrer kvinner i USA med intime bilder. Hovedsaken er at hans politiske karriere er over. Takk og lov. Hadde det nå inderlig vært bruk av narkotika det var snakk om, eller drikking, så kunne han kanskje vært kapabel til å fortsette i sin stilling, men da Weiner i politiske posisjoner fortsatt har en sexdrift, og at moderne teknologi har tillatt ham å vise sitt kjønnsorgan i tillegg til resten av kroppen i - ja, hva kan man si; digital - form, er dette utelukket! Ordførerplaner kan han nok se langt etter om vi skal tro Doug Muzzio, sitert hos VG.

Da folk flest har sett kjønnsorganer LIVE - laiv - liksom, eller på film - porno er visstnok in for tiden - kan det kanskje virke litt oppsiktsvekkende at Weiners mannlige organ har vakt slik bestyrtelse. Likevel har det det. Når rett skal være rett skal det sies at han har en kone, noe som kan forpurre hevnen han kunne tatt etter muligens å miste ordførermulighetene: nemlig blotte penisen på et Super Bowl-show og gjøre store deler av verden til offer! Rightbackatcha, liksom! Nesten merkelig at ikke offeret Meagan Broussaurd tok hevn med å vise en pupp eller to. Hva skjedde med øye for øye, tann for tann, da?

____
For ordens skyld: Offerbetegnelsen henspeiler på en overskrift hos www.vg.no: Weiner-"offer": Skjønte jeg ikke var den eneste http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10086993

Jeg legger ikke ut visse bilder som kunne hatt interesse for selvoppofrende individer, da disse muligens er opphavsrettbeskyttet, og da de ville kunne medføre at bloggen min for 18 års grense. Dette er ikke fordi jeg bryr meg nok om dere til å ville skjerme dere fra å se en penis.

I forbindelse med Super Bowl sikter jeg til Janet Jacksons puppeskandale i 2004, da hennes høyre pupp ble åpenbart.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10087118
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10095014
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10095193
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10095214

Ikke kvotér selvtilliten i stykker

Jeg er frustrert over behandlingen av innvandrere i dette landet, spesielt asylmottakere. Jeg er frustrert over den usaklige mobbingen av muslimer, men jeg er nå også frustrert over de nye kravene fra Rådet for innvandringsorganisasjoner i Oslo.

På vg.no kan man lese at Tina Shagufta Kornmo i nettverket LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) er uenig i en del av disse kravene. Jeg er enig med henne i at "integreringen må ta utgangspunkt i at innvandrerne er individer og ikke medlemmer i en etnisk gruppe", hvilket utelukker kvotering. Rådet for innvandringsorganisasjoner i Oslo krever nemlig kvotering til høyere nivå i Oslo kommune. Et slikt tiltak vil selvfølgelig bare understreke den ansattes "innvandrerhet", noe som er stigmatiserende. Den ansatte vil lure på om hun er en kvotert inn, og i så fall om det er hennes kjønn eller hennes etnisitet som har gitt henne jobben. Kanskje er det til og med hennes kompetanse, men det vet hun kanskje ikke noe om, ved mindre noen sier det til henne. Da tror hun det kanskje ikke. Dette er oppskriften på dårlig selvtillit. Ikke minst er det et symptom på en allerede eksisterende dårlig selvtillit. Har en virkelig ingen tiltro til at en kan få en jobb på basis av egen kompetanse? Må en virkelig ty til kjønn eller etnisitet?

Er det slik at en må tilhøre en definert og stigmatisert gruppe for å få jobb? Hva med oss som ikke vil benytte oss av slike ordninger? Hva med oss som ikke vil kvoteres? Hva med oss som forbeholder oss retten til ikke å bli satt i bås? Hva med oss som ikke vil føle oss som "kvinne nummer 34" eller "innvandrer nummer 67", "muslim nummer 12", "homofil nummer 89", "buddhist nummer 72" eller "barnehageonkel nummer 4"? Hva med oss som vil ansettes på basis av å være kompetente? Kvotering er diskriminering i praksis, og jeg synes det er trist at det råder nærmest konsensus om at kvotering er et godt tiltak, og i det hele tatt at noen kan overveie det.

Så, ikke kvotér selvtilliten i stykker. Jeg kan, og du kan, hvis vi vil. Vi trenger ingen kvote.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036123
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krever-etnisk-delte-aldershjem-3281662.html
http://www.tv2nyhetene.no/ntb_innenriks/frp-vil-kutte-stoette-til-innvandrerraad-3282103.html
http://www.vl.no/samfunn/article94028.zrm


Oppdatering, 5. september: En kan også undre seg over hvor representativt Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, faktisk er, når representanter fra den største innvandrergruppen på landsbasis, dvs. innvandrere fra Polen, ser ut til å glimre med sitt fravær. En kan jo også undre seg over hvor stor interesse de fleste i denne innvandrergruppen har av automatisk norsk statsborgerskap til sine barn, da de fleste hovedsakelig er arbeidsmigranter. Forslagene eller kravene organisasjonen stiller er direkte symptomatisk for denne skjevfordelingen, da det er høyst tvilsomt om majoriteten av innvandrerne i Norge, eller Oslo, for den saks skyld, faktisk er tjent med forslagene. Kilder: statistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/innvandring/) og Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo (http://www.innvandrerradet.com/art.html?art=106)

Ja til religion, rett og slett

Det ser heldigvis ikke ut til å bli noe burka- eller niqab-forbud i Norge i den nære fremtid.

NTB skriver (sitatet har jeg hentet fra vg.no): "Justisdepartementet har konkludert med at et forbud sannsynligvis vil være i strid med artikkel 9 om religionsfrihet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen."

Særdeles gledelig å høre. Religion, og da spesielt islam, ser tidvis ut til å være manges skyteskive nummer en. Det er synd at religiøse hele tiden må argumentere ut fra en defensiv posisjon. I større grad burde religion og diverse trossamfunn trekkes frem som kritikere av makten. Religiøse burde i større grad engasjere seg, og kanskje også samarbeide mot en del truende krefter i samfunnet, istedet for å måtte forsvare klesplagg som burka og niqab. Partipolitikerne i Norge har krigshandlinger i Afghanistan å forsvare. Det sier litt om proposjonene.

Jeg opplever at religiøse stadig vekk blir hysjet ut av den politiske arenaen. En del folk, som gjerne kaller seg tilhengere av liberale verdier, angriper gjerne muslimer med anklagelser om at de ikke støtter opp om demokrati og visse vestlige verdier. Underforstått: i demokratiet er det ikke tillatt å kritisere visse ting. Visse ting skal være ukrenkelige.

Vi må våge å ta debatten om ikke en del "moderne" verdier, frontet av liberale, kulturradikale og sosialister, egentlig er skadelige.

"En skal ikke moralisere. En skal ikke pådytte folk religion." I kristendom, islam og buddhisme står en ikke alene, men en har også ansvar for sine medmennesker. Dette ansvaret er det mange skjulte, nyetablerte, hindringer for å ta. Grunnen er at en ikke skal tvinge noe på andre, ifølge et liberalt syn. Merkelig nok er det greit å tvinge folk til å betale skatt, men det er ikke greit å forby beviselig skadelige stoffer. Kanskje høres dette ut som en urimelig sammenligning - og kanskje er nettopp dèt bevis nok på hvor godt en viss praksis og et visst tankesett har festet seg.

Man er ikke lenger selvforsynte bønder. En er derfor avhengig av at maskineriet en lever i - samfunnet - fungerer. Derfor må man ta ansvar for hverandre. En kan ikke la folk bukke under, og si de kan takke seg selv. En kan heller ikke gi folk ansvar (tillate beviselig skadelige stoffer) for å ta et valg mellom skade eller ikke. Samtidig må man respektere forskjeller, og jeg er glad for at burka - som virkelig må kunne sies å være et fremmedelement i forhold til etablert kultur - fortsatt får være tillatt.

På vl.no (Vårt Land), i en artikkel av Johannes Morken, kan man lese at "Nick Clegg må svare for ateismen sin". Selv om Nick Clegg, leder for liberaldemokratene i Storbritannia, ikke er religiøs, siteres han på følgende: "Vi er stolte av å støtte kampanjar organiserte av kristne grupper. Det er ingen tvil om at dette vil gjere landet vårt meir rettferdig." Jeg synes det er fantastisk at en ikke-religiøs gir religiøse honnør for den innsatsen de gjør, og har gjort. En god del såkalt europeiske verdier, som politisk (ofte religionskritiske) engasjerte mennesker gjerne er stolte over, kommer faktisk fra den felles kristen-jødisk-muslimske arv.

Jeg synes også andre sekulære politikere kunne gi honnør til religiøse mennesker. Jeg håper også at religiøse og verdibevisste i Norge etterhvert kan slå gjennom, og komme på offensiven, spesielt muslimer, som har en god del positivt å bidra med. Folk er redde for islamisering. Men kanskje har islam også noe å lære folk? Koranen har en god del å si om rent mye, og jeg antar derfor at muslimer kunne ha veldig mye interessant å komme med som en motvekt til dagens partipolitikere. Hvorfor skal det være en skam å ha verdier, og hvorfor skulle man ikke kunne ta dem med seg inn på den politiske arenaen? Skal man bukke under for det liberale konsensus om at religiøse verdier ikke skal påtvinges andre (som om ikke den liberale ideologi, sosialdemokrati, sosialisme og kapitalisme alt i alt gjerne hører sammen med visse verdier, og tidvis kunne vært klassifisert som livssyn)?

Jeg respekterer andres rett til å mene forskjellig, men jeg synes også jeg skal ha rett til, med grunnlag i mitt buddhistiske livssyn, å protestere mot det jeg ser som skadelig i samfunnet. Jeg vil gjerne kunne uttale meg mot krig, mot storstilt norsk våpeneksport, og mot en liberal alkohol- og narkotika-politikk. Jeg ser gjerne at muslimer og kristne gjør det samme.


http://www.vl.no/verden/article22073.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10004144
http://www.vl.no/samfunn/article22971.zrm
http://www.vl.no/samfunn/solheim-religion-kan-hemme-utvikling/

Selvfølgelige konsekvenser av rus

De prostituerte har igjen plassert seg på Karl Johan. TV2 kan i tillegg vise at de ikke går av veien for regelrett å gå til tyveri. Ikke overraskende viser saken at fulle menn er i faresonen.

"Fungerende ordenssjef Robert Thorsen ved Sentrum politistasjon" har følgende tips å komme med: "Ikke bli for beruset, og pass på eiendelene dine".

Dette, ikke overraskende, blir av enkelte møtt med motstand.

Børre Kirkeeng skriver følgende i en leserkommentar til saken: "her snakker vi faktisk om helt vanlige mennesker som går på byen og slett ikke er int. i horer som regelrett blir ranet og politiet gjør ingenting, skal de menneskene skylde seg selv for at de ikke drakk brus på byen og for at de blir ranet av horer som egentlig ikke har noe der å gjøre, nei dette blir for dumt".

Beleilig nok har altså motpolen til min mening om saken her blitt skrevet klart ned.

De fleste vil være enig i at tyveri er galt, uansett om man er på høyresiden eller venstresiden politisk, om man er kristen, buddhist, muslim eller ateist, så jeg skriver ikke en begrunnelse for hvorfor tyveri er umoralsk og bør unngås her.

Imidlertid er det et faktum at tyveri finnes. Det er et faktum at det har gjort det i tusener av år. Det er et faktum at alkohol sløver folk ned. Selv om en mener det er greit å være full og beruset, så kan man ikke lukke igjen øynene for fakta. Tilfellet er at alkohol påvirker kropp og sinn. Er det ikke derfor mange er glade i det?

Det er derfor helt selvfølgelig at en tyv med litt omløp i hodet, velger seg den fulle som offer. Hvorfor? Fordi den berusede ikke er helt klar i hodet i øyeblikket, og derfor er lettere å stjele fra, noe som da også er tyvens mål.

Om jeg har valget mellom å gå tur gjennom et minefelt, eller å gå langs en sti i en skog, er det for dumt å si at folk ikke burde lagt ned minene, så jeg går der likevel. Er de der, så er de der. Er noe på en viss måte, så er det slik. Robert Thorsen gir rett og slett en virkelighetsbeskrivelse. Det er mer sannsynlig å bli frastjålet når man er full. Prioriterer du å beholde dine eiendeler, kan det ut fra konteksten være fornuftig å være litt mindre beruset. Dette er common sense.

Jeg skrev i et tidligere innlegg om hvordan folk blir mer voldelige i beruset tilstand. http://nikolaissuperpop.blogspot.com/2009_11_01_archive.html

Å være beruset får konsekvenser. Det trenger ikke nødvendigvis å ses på som et moralsk problem. Det er virkeligheten.

VG skriver også om alkohol i dag. "Så lite som et glass med vin per dag dobler risikoen for leverskader hos overvektige kvinner, i forhold risikoen hos normalvektige" står det i artikkelen. Hovedbudskapet er at overvektige har større sjanse for å få skrumplever.

Jeg mener man bør være forsiktig med alkohol og andre rusmidler. Uttrykt på litt buddhistisk måte: Alkohol er årsaken til mange negative resultater. Årsak og virkning. Erkjenner man virkningen, og ser at den er et problem, burde en kanskje gjøre noe med årsaken?

_________________________________
Her er TV2-artikkelen med video: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krim/her-blir-han-rundstjaalet-av-en-prostituert-paa-karl-johan-3158801.html
VG-artikkelen: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=593999
Andre relevante artikler: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=543667
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=572794

Forståelig at hijab tillates, men ikke caps

Det er forståelig at hijab tillates i skolesammenheng, mens caps ikke gjør det.

Debatter mer eller mindre relatert til islam har i stor grad dominert mediebildet siden nyttår, og til og med før det. Det har vært snakk om forbud mot å bruke burka og niqab i det offentlige rom (i stor grad i sammenheng med lovforslag i Frankrike), karikaturstriden har vist seg både i repriseform og i ny drakt (Dagbladets forside der Muhammad var karikert som gris) og nå er det igjen snakk om hijab. Folk legger for dagen ulike meninger, og vinkler spørsmålet om hijab på ulike måter. Skal unge jenter få gå med hijab på skolen? Skal man ha hijab på skole i det hele tatt? Skal man få gå med hijab i det offentlige rom? Sistnevnte spørsmål har vel ikke vært så synlig i denne omgang, men folk tar det opp som kommentarer på nettaviser.

VG har tatt opp at enkelte skoler i Oslo har forbud mot caps og lue, mens de tillater hijab. Er dette riktig?

Hvor stor er forskjellen på hijab og caps? Er begge hodeplagg, og kan derfor plasseres i samme kategori, eller er det en forskjell, som kan godtgjøre det mange reagerer på som forskjellsbehandling?

Hijab knyttes opp mot islam som religion. Som ofte er tilfellet er grensen mellom religion og kultur flytende. Det er vel ikke full enighet om hvor praksisen med å bruke hijab oppstod, men en tror at dette har vært vanlig praksis i området som i dag er Tyrkia, før islam nådde dit. Siden har tradisjonene blitt blandet. Hijab skulle imidlertid markere at en var en fri kvinne.

Frihet, i den vanlige vestlige diskursen, ser ut til å bli forstått som retten til å gjøre hva man vil. En kan da lett tenke seg at daglig hijab-bruk er en form for tvang. Det forventes at en del muslimske jenter skal bruke hijab. Kanskje er det et taust press, men merkbart nok. I enkelte tilfeller kan det være snakk om et direkte krav, og slik tvang. Dette er imidlertid ikke en egenskap som kjennetegner hijaben spesielt. Det er også så og si et krav om at gutter (i store deler av verden, hvertfall) skal gå i bukse, evt kortbukse. I visse sammenhenger er det så og si utenkelig ikke å kle seg i dress. Er man undertrykket?

Hijab har i stor grad gått over til å bli et religiøst plagg. Med å ikle seg hijab levner en liten tvil om at man er muslim. Dette forteller oss en god del. Antagelig spiser ikke personen svinekjøtt, og det er en stor sjanse for at hun ikke drikker alkohol, og at hun har en del standpunkter og synspunkter som hun deler med muslimer flest. Dette kan også ses på som åpenhet. Hun viser ganske mye av seg selv gjennom det hun signaliserer med å ta på seg hijaben.

Frihet må også ses på som friheten til å følge selvpålagte regler (eventuelt regler som eksisterer i en religion man er tilhenger av, eventuelt annet livssyn eller lignende).

Hvor er da forskjellen på caps og hijab?

I debatten har mange kommet med argumenter som likestiller disse. Enkelte har også sagt at caps kan uttrykke identitet og livsstil. Det er mange gode innspill (og en god del dårlige og usaklige - disse kan man lese ved å se en del kommentarer på nettaviser).

Hos meg vekker hijab og caps helt forskjellige assosiasjoner. Kall meg gjerne fordomsfull. En hijab for meg, signaliserer noe av det som jeg har nevnt ovenfor, nettopp verdier assosiert med islam, og ellers nettopp at jenten mest sannsynlig ER muslim, ikke minst. En caps derimot taler ikke så klart for seg. Caps og lue inne har tradisjonelt sett vært sett på som opprørsk og mangel på respekt. Hijab er ganske nytt, og symbolikken knyttet til caps og lue har ikke automatisk blitt overført til å gjelde hijab. Hvorfor? Fordi det er noe nytt, noe annerledes, og for folk som har litt kunnskap, er det lett å skjønne at hijabens og capsens budskap er ganske forskjellige. I en klasseromssituasjon er egenskapene assosiert med hijab ønskelig, mens capsens ikke er det. Kanskje må vi revurdere capsens og luens stilling, men hijaben bør få være i klasserommet.

Selv har jeg brukt lue i klasserom av og til. Det hender jeg ikke klarer å disiplinere håret mitt til å ligge ordentlig, og jeg har da ønsket å ha på meg lue, så jeg forstår at man kan ønske dette. Men legg merke til frihetsaspektet i tenkningen min. Grunnen til at jeg vil ha på meg lue: Jeg føler at håret mitt er bustete og jeg vil ikke vise det fordi jeg tenker de andre ikke liker det. Hvor fri er jeg da? Jeg følger det jeg tror er forventet av meg. Jeg underkaster meg det jeg tror er klassens holdning til bustete hår. Om folk ber meg ta av meg luen, så er det også en innskrenkning i min frihet.

Jeg mener således at hijab SKAL og MÅ være tillatt i enhver situasjon. Caps og lue kan også gjerne være det, men jeg forstår at enkelte ser en forskjell, og jeg ser den selv. Imidlertid må man ikke kreve at folk skal slutte å bruke hijab bare fordi andre ikke får bruke caps.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591711
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591569
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/9768936499f35f328815f92807dba03a2d3ec41d
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/1ea70424afcdf1991b97cc3238532c19d44b69f0

Med ytringsfriheten som en skitten klut

Karikaturstriden fortsetter.

VG skildrer noen av den siste tidens hendelser, og dramatikken rundt Dagbladet her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584014

Dagbladet trykket altså for en stund siden en særdeles provoserende Muhammad-karikatur på forsiden.

Jeg har tidligere, blant annet i innlegget mitt 5. januar, uttrykt min mening om denne debatten. Det er imidlertid stadig mer fristende rett og slett å resignere. Enkelte aktører virker uten evne til å sette seg inn i andres situasjon, og uten lyst eller interesse til å forstå. At dette i bunn og grunn er irrelevant for en avis i krise, som Dagbladet, er klart. Målet er å tjene penger og å berge opplaget. Imidlertid virker det altfor selvsagt, banalt og ja - direkte patetisk.

Det hele kan unnskyldes i ytringsfrihetens navn. Imidlertid er det ganske åpenbart, slik jeg ser det, at ytringsfriheten egentlig ikke er det det handler om for de fleste av aktørene. Det handler om oppmerksomhet og salgstall. Det er greit at en aktør ønsker å selge og å tjene penger, men med å bruke det jeg vil kalle skitne triks, bør de også være klar over at det slår tilbake på en selv.

Ikke minst tilsmusser de ytringsfriheten som begrep. Uansett hva man sier så står man klar - så fort det kommer noen innvending - med ett ord: "... ytringsfriheten".

"Dette er ikke ytringsfrihet, det er ren mobbing", sier Amal Aden i VG-artikkelen.

Det er begrenset hvor mye mobbing en kan bedrive, hvor mye tull man kan komme med, og unnskylde det med ytringsfriheten, uten at det vokser seg motstand nettopp mot det begrepet. Om man bruker en ren, fin klut til å tørke kjøkkenbenken med går det greit i begynnelsen, men til slutt blir den så skitten og uren og tynnslitt at den må kastes.


_____

Jeg er for debatt. Jeg er for dialog. Jeg er for konstruktiv kritikk. Jeg mener også at man må kunne diskutere islam og andre religioner. Men jeg er imot karikaturer som den Dagbladet hadde på sin forside. Fornærmelsesorgien har gått altfor langt. Jeg leser ikke Dagbladet, men om jeg hadde gjort det ville jeg nok sluttet nå.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584025
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584149
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584175