Reduseringen av det moderne menneske

Forleden dag skrev jeg i innlegget kalt "Disiplin og fisk" at disiplin også burde implisere å sette grenser også for sin hengivenhet til faget eller jobben. Vi bør tillate oss selv å lytte til våre behov og ønsker, og ikke alltid sette dem til side. Dagens samfunn oppfordrer ikke til det. Dette er noe som griner mot en i en artikkel i dagens A-magasin (av Aftenposten). I en artikkel skrevet av Annette Münch kan vi lese hvordan presset om å være vellykket har økt, og hvordan sosiale medier og teknologi-revolusjon har ført til at unge har færre steder hvor de kan være alene og bruke tid på seg selv - nettopp den refleksjonen vi trenger for å ha det bra.

Jeg siterer: "Perfekt er normalt. Toppkarakterer er ikke alltid nok. Vil man lykkes i 2011, bør også kroppen stå til en sekser. Derfor trener 75 prosent av dagens 13- til 18-åringer mellom skole og lekser, ifølge Norsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA). De melder om en markant økning i ungdom som trener fem ganger eller mer pr. uke, og at færre aldri er aktive".

Omtrent hver dag ser jeg at forsiden på Dagbladet kan fortelle om faresignaler, hvordan spise riktig, hva vi må unngå og så videre. Det går rett inn i hodet, og plasserer seg der. Man må være forsiktig med alt. Ikke minst har Aftenposten-artikkelen rett: det er viktig å se bra ut, det er viktig å ha gode karakterer, det er viktig å være tilgjengelig, det er viktig å ha ekstrajobb, tjene penger og så videre. Selv har jeg nå ikke ekstrajobb, og jeg tror ikke jeg taper noe på det. Det er nok å være perfeksjonist med studiene, og bekymre seg over hvilken mat som gir kviser, hvilken som beskytter mot kreft, og hvilken som er bra for hukommelsen.

Fokuset på skole, jobb og utseende er ofte det styrende prinsipp for dagens unge. Sammen med en svekking av familierelasjoner, har dette ført til mindre varierte liv. Selv om all mulig musikk på Youtube, selv om Facebook, Twitter og så videre kan fylle dagen med mye folk ikke hadde før, stjeler det også tid. Den tiden man skulle brukt til å lytte til seg selv. Dette kan kanskje også forklare noe av den økte populariteten til yoga, pilates og meditasjon.

Du skal dyrke din karrierevei og vie deg til det valget du har tatt. Vi har flere valg, ja, enn mange hadde før. samtidig må vi vie mye mer tid og krefter til nettopp dét vi velger.

Den russiske filosofen Nikolaj Mikhailovskij skriver i boken "Hva er fremskritt?" fra 1869 om at selv om samfunnet som sådan blir mer variert og folk spesialiserer seg mer enn før, fører dette til en homogenisering av individet. Selv om samfunnet blir mangefasettert, mister individet sin mangfoldige natur. Man får ikke gjort bruk av alle sine evner, men må dyrke noen få.

Jeg tror dette er naturstridig. Og sammen med det åpenbare presset som hviler i samfunnet i dag, er denne reduseringen av mennesket en av årsakene til eksplosjonsøkningen i psykiske problemer. Mer primitive samfunn ser ut til å ha mindre av disse, og dette kan forklares nettopp med at disse menneskene ofte har mer varierte arbeidsoppgaver. Nikolaj Mikhailovskij mener for eksempel at huleboeren hadde et rikere liv enn den moderne person (i Russland 1869). Mye tyder på at denne utviklingen har fortsatt, men likevel er det noen fremskritt i og med at individet i dag har mer fritid enn før, samt at økonomien tillater et mer allsidig liv. Samtidig er det nettopp her de sosiale mediene ødelegger noe. Man skal være tilgjengelig og en får mindre rom til seg selv. En annen positiv utvikling er selvfølgelig at arbeidsmarkedet på enkelte måter er mer fleksibelt enn før. Det er ikke lenger stas å få gullklokke for lang og tro tjeneste, men samtidig kreves det gjerne en lang studietid med gode resultater for å få de jobbene du gjerne vil ha. Og skulle du på et eller annet tidspunkt feile er du en taper.

Så spørsmålet blir om dagens menneske er så fritt som vi liker å tro, eller om vi rett og slett er fanget i en kultur som ikke gir oss pusterom, og om ikke valgfriheten vi har i stor grad er på et overfladisk nivå?

Vi har mulighetene til å gjøre opprør, og det trengs ikke mer enn å droppe det monotone, og velge et mer diversifisert liv, men med mindre suksess på de ulike aktivitetene. I stedet for å lese øyet tørt i desperasjon etter kun å få toppkarakterer, kan man gå den turen man egentlig har lyst til å gå, besøke den venninnen man ikke har snakket med på et halvt år fordi man ikke hadde tid, eller sette seg ned og meditere, eller finne en ny hobby man alltid har hatt lyst til å prøve ut. Ta frem strikketøyet, ta jegerprøven, eller få deg en moped.

Med ytringsfriheten som en skitten klut

Karikaturstriden fortsetter.

VG skildrer noen av den siste tidens hendelser, og dramatikken rundt Dagbladet her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584014

Dagbladet trykket altså for en stund siden en særdeles provoserende Muhammad-karikatur på forsiden.

Jeg har tidligere, blant annet i innlegget mitt 5. januar, uttrykt min mening om denne debatten. Det er imidlertid stadig mer fristende rett og slett å resignere. Enkelte aktører virker uten evne til å sette seg inn i andres situasjon, og uten lyst eller interesse til å forstå. At dette i bunn og grunn er irrelevant for en avis i krise, som Dagbladet, er klart. Målet er å tjene penger og å berge opplaget. Imidlertid virker det altfor selvsagt, banalt og ja - direkte patetisk.

Det hele kan unnskyldes i ytringsfrihetens navn. Imidlertid er det ganske åpenbart, slik jeg ser det, at ytringsfriheten egentlig ikke er det det handler om for de fleste av aktørene. Det handler om oppmerksomhet og salgstall. Det er greit at en aktør ønsker å selge og å tjene penger, men med å bruke det jeg vil kalle skitne triks, bør de også være klar over at det slår tilbake på en selv.

Ikke minst tilsmusser de ytringsfriheten som begrep. Uansett hva man sier så står man klar - så fort det kommer noen innvending - med ett ord: "... ytringsfriheten".

"Dette er ikke ytringsfrihet, det er ren mobbing", sier Amal Aden i VG-artikkelen.

Det er begrenset hvor mye mobbing en kan bedrive, hvor mye tull man kan komme med, og unnskylde det med ytringsfriheten, uten at det vokser seg motstand nettopp mot det begrepet. Om man bruker en ren, fin klut til å tørke kjøkkenbenken med går det greit i begynnelsen, men til slutt blir den så skitten og uren og tynnslitt at den må kastes.


_____

Jeg er for debatt. Jeg er for dialog. Jeg er for konstruktiv kritikk. Jeg mener også at man må kunne diskutere islam og andre religioner. Men jeg er imot karikaturer som den Dagbladet hadde på sin forside. Fornærmelsesorgien har gått altfor langt. Jeg leser ikke Dagbladet, men om jeg hadde gjort det ville jeg nok sluttet nå.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584025
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584149
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584175