Ja til religion, rett og slett

Det ser heldigvis ikke ut til å bli noe burka- eller niqab-forbud i Norge i den nære fremtid.

NTB skriver (sitatet har jeg hentet fra vg.no): "Justisdepartementet har konkludert med at et forbud sannsynligvis vil være i strid med artikkel 9 om religionsfrihet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen."

Særdeles gledelig å høre. Religion, og da spesielt islam, ser tidvis ut til å være manges skyteskive nummer en. Det er synd at religiøse hele tiden må argumentere ut fra en defensiv posisjon. I større grad burde religion og diverse trossamfunn trekkes frem som kritikere av makten. Religiøse burde i større grad engasjere seg, og kanskje også samarbeide mot en del truende krefter i samfunnet, istedet for å måtte forsvare klesplagg som burka og niqab. Partipolitikerne i Norge har krigshandlinger i Afghanistan å forsvare. Det sier litt om proposjonene.

Jeg opplever at religiøse stadig vekk blir hysjet ut av den politiske arenaen. En del folk, som gjerne kaller seg tilhengere av liberale verdier, angriper gjerne muslimer med anklagelser om at de ikke støtter opp om demokrati og visse vestlige verdier. Underforstått: i demokratiet er det ikke tillatt å kritisere visse ting. Visse ting skal være ukrenkelige.

Vi må våge å ta debatten om ikke en del "moderne" verdier, frontet av liberale, kulturradikale og sosialister, egentlig er skadelige.

"En skal ikke moralisere. En skal ikke pådytte folk religion." I kristendom, islam og buddhisme står en ikke alene, men en har også ansvar for sine medmennesker. Dette ansvaret er det mange skjulte, nyetablerte, hindringer for å ta. Grunnen er at en ikke skal tvinge noe på andre, ifølge et liberalt syn. Merkelig nok er det greit å tvinge folk til å betale skatt, men det er ikke greit å forby beviselig skadelige stoffer. Kanskje høres dette ut som en urimelig sammenligning - og kanskje er nettopp dèt bevis nok på hvor godt en viss praksis og et visst tankesett har festet seg.

Man er ikke lenger selvforsynte bønder. En er derfor avhengig av at maskineriet en lever i - samfunnet - fungerer. Derfor må man ta ansvar for hverandre. En kan ikke la folk bukke under, og si de kan takke seg selv. En kan heller ikke gi folk ansvar (tillate beviselig skadelige stoffer) for å ta et valg mellom skade eller ikke. Samtidig må man respektere forskjeller, og jeg er glad for at burka - som virkelig må kunne sies å være et fremmedelement i forhold til etablert kultur - fortsatt får være tillatt.

På vl.no (Vårt Land), i en artikkel av Johannes Morken, kan man lese at "Nick Clegg må svare for ateismen sin". Selv om Nick Clegg, leder for liberaldemokratene i Storbritannia, ikke er religiøs, siteres han på følgende: "Vi er stolte av å støtte kampanjar organiserte av kristne grupper. Det er ingen tvil om at dette vil gjere landet vårt meir rettferdig." Jeg synes det er fantastisk at en ikke-religiøs gir religiøse honnør for den innsatsen de gjør, og har gjort. En god del såkalt europeiske verdier, som politisk (ofte religionskritiske) engasjerte mennesker gjerne er stolte over, kommer faktisk fra den felles kristen-jødisk-muslimske arv.

Jeg synes også andre sekulære politikere kunne gi honnør til religiøse mennesker. Jeg håper også at religiøse og verdibevisste i Norge etterhvert kan slå gjennom, og komme på offensiven, spesielt muslimer, som har en god del positivt å bidra med. Folk er redde for islamisering. Men kanskje har islam også noe å lære folk? Koranen har en god del å si om rent mye, og jeg antar derfor at muslimer kunne ha veldig mye interessant å komme med som en motvekt til dagens partipolitikere. Hvorfor skal det være en skam å ha verdier, og hvorfor skulle man ikke kunne ta dem med seg inn på den politiske arenaen? Skal man bukke under for det liberale konsensus om at religiøse verdier ikke skal påtvinges andre (som om ikke den liberale ideologi, sosialdemokrati, sosialisme og kapitalisme alt i alt gjerne hører sammen med visse verdier, og tidvis kunne vært klassifisert som livssyn)?

Jeg respekterer andres rett til å mene forskjellig, men jeg synes også jeg skal ha rett til, med grunnlag i mitt buddhistiske livssyn, å protestere mot det jeg ser som skadelig i samfunnet. Jeg vil gjerne kunne uttale meg mot krig, mot storstilt norsk våpeneksport, og mot en liberal alkohol- og narkotika-politikk. Jeg ser gjerne at muslimer og kristne gjør det samme.


http://www.vl.no/verden/article22073.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10004144
http://www.vl.no/samfunn/article22971.zrm
http://www.vl.no/samfunn/solheim-religion-kan-hemme-utvikling/

Forståelig at hijab tillates, men ikke caps

Det er forståelig at hijab tillates i skolesammenheng, mens caps ikke gjør det.

Debatter mer eller mindre relatert til islam har i stor grad dominert mediebildet siden nyttår, og til og med før det. Det har vært snakk om forbud mot å bruke burka og niqab i det offentlige rom (i stor grad i sammenheng med lovforslag i Frankrike), karikaturstriden har vist seg både i repriseform og i ny drakt (Dagbladets forside der Muhammad var karikert som gris) og nå er det igjen snakk om hijab. Folk legger for dagen ulike meninger, og vinkler spørsmålet om hijab på ulike måter. Skal unge jenter få gå med hijab på skolen? Skal man ha hijab på skole i det hele tatt? Skal man få gå med hijab i det offentlige rom? Sistnevnte spørsmål har vel ikke vært så synlig i denne omgang, men folk tar det opp som kommentarer på nettaviser.

VG har tatt opp at enkelte skoler i Oslo har forbud mot caps og lue, mens de tillater hijab. Er dette riktig?

Hvor stor er forskjellen på hijab og caps? Er begge hodeplagg, og kan derfor plasseres i samme kategori, eller er det en forskjell, som kan godtgjøre det mange reagerer på som forskjellsbehandling?

Hijab knyttes opp mot islam som religion. Som ofte er tilfellet er grensen mellom religion og kultur flytende. Det er vel ikke full enighet om hvor praksisen med å bruke hijab oppstod, men en tror at dette har vært vanlig praksis i området som i dag er Tyrkia, før islam nådde dit. Siden har tradisjonene blitt blandet. Hijab skulle imidlertid markere at en var en fri kvinne.

Frihet, i den vanlige vestlige diskursen, ser ut til å bli forstått som retten til å gjøre hva man vil. En kan da lett tenke seg at daglig hijab-bruk er en form for tvang. Det forventes at en del muslimske jenter skal bruke hijab. Kanskje er det et taust press, men merkbart nok. I enkelte tilfeller kan det være snakk om et direkte krav, og slik tvang. Dette er imidlertid ikke en egenskap som kjennetegner hijaben spesielt. Det er også så og si et krav om at gutter (i store deler av verden, hvertfall) skal gå i bukse, evt kortbukse. I visse sammenhenger er det så og si utenkelig ikke å kle seg i dress. Er man undertrykket?

Hijab har i stor grad gått over til å bli et religiøst plagg. Med å ikle seg hijab levner en liten tvil om at man er muslim. Dette forteller oss en god del. Antagelig spiser ikke personen svinekjøtt, og det er en stor sjanse for at hun ikke drikker alkohol, og at hun har en del standpunkter og synspunkter som hun deler med muslimer flest. Dette kan også ses på som åpenhet. Hun viser ganske mye av seg selv gjennom det hun signaliserer med å ta på seg hijaben.

Frihet må også ses på som friheten til å følge selvpålagte regler (eventuelt regler som eksisterer i en religion man er tilhenger av, eventuelt annet livssyn eller lignende).

Hvor er da forskjellen på caps og hijab?

I debatten har mange kommet med argumenter som likestiller disse. Enkelte har også sagt at caps kan uttrykke identitet og livsstil. Det er mange gode innspill (og en god del dårlige og usaklige - disse kan man lese ved å se en del kommentarer på nettaviser).

Hos meg vekker hijab og caps helt forskjellige assosiasjoner. Kall meg gjerne fordomsfull. En hijab for meg, signaliserer noe av det som jeg har nevnt ovenfor, nettopp verdier assosiert med islam, og ellers nettopp at jenten mest sannsynlig ER muslim, ikke minst. En caps derimot taler ikke så klart for seg. Caps og lue inne har tradisjonelt sett vært sett på som opprørsk og mangel på respekt. Hijab er ganske nytt, og symbolikken knyttet til caps og lue har ikke automatisk blitt overført til å gjelde hijab. Hvorfor? Fordi det er noe nytt, noe annerledes, og for folk som har litt kunnskap, er det lett å skjønne at hijabens og capsens budskap er ganske forskjellige. I en klasseromssituasjon er egenskapene assosiert med hijab ønskelig, mens capsens ikke er det. Kanskje må vi revurdere capsens og luens stilling, men hijaben bør få være i klasserommet.

Selv har jeg brukt lue i klasserom av og til. Det hender jeg ikke klarer å disiplinere håret mitt til å ligge ordentlig, og jeg har da ønsket å ha på meg lue, så jeg forstår at man kan ønske dette. Men legg merke til frihetsaspektet i tenkningen min. Grunnen til at jeg vil ha på meg lue: Jeg føler at håret mitt er bustete og jeg vil ikke vise det fordi jeg tenker de andre ikke liker det. Hvor fri er jeg da? Jeg følger det jeg tror er forventet av meg. Jeg underkaster meg det jeg tror er klassens holdning til bustete hår. Om folk ber meg ta av meg luen, så er det også en innskrenkning i min frihet.

Jeg mener således at hijab SKAL og MÅ være tillatt i enhver situasjon. Caps og lue kan også gjerne være det, men jeg forstår at enkelte ser en forskjell, og jeg ser den selv. Imidlertid må man ikke kreve at folk skal slutte å bruke hijab bare fordi andre ikke får bruke caps.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591711
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591569
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/9768936499f35f328815f92807dba03a2d3ec41d
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/1ea70424afcdf1991b97cc3238532c19d44b69f0