fredag 27. oktober 2017

Oppdatering

Nå er det lenge siden jeg har lagt ut noe her.

Det betyr ikke at jeg ikke har skrevet noe!

Jeg har fullført min masterutdanning og skrevet masteroppgaven "The Ethical Egoist Case for Dietary Egoism, Or The Individual Animal and His Will to Live"

Jeg har skrevet en artikkel basert på oppgaven: "Veganer for ditt eget beste".

Og nå har jeg publisert e-bok. Dette er en science fiction-roman med tittel "Jernmeditasjonen". Den kan kjøpes på BoldBooks.

Jernmeditasjonen tar for seg forholdet mellom mennesker og andre arter.



Jeg vet ikke hvor jeg kommer fra. Det vet ikke du heller, men jeg vet det enda dårligere enn deg. Jeg burde kanskje krøpet for deg, du som vet litt mer. Sett opp på deg med en tilbeders øyne. Jeg burde kanskje hørt din historie. Men sannheten er at jeg ikke kan høre. Sannheten er at du ikke kan snakke til meg. Jeg kjenner deg ikke, ser deg ikke, husker deg ikke, vet ikke hvor du er.

Slik åpner Jernmeditasjonen. Ordene kommer fra fremtiden, en gang etter år 2379, året Krazi ble født av et egg. Menneskene holdes fanget, og en slags kråker styrer verden. Gradvis lærer vi at det er forskjell på mennesker – de behandles på ulikt vis. Mannen bak ordene fra fremtiden sitter innesperret i et kontorfengsel og må spise sopp hver dag, for det har kråkene funnet ut er det beste for ham. En dag grøter det seg til i hjernen hans og livet hans endrer seg igjen. Hva er det som skjer? Har isolasjonen drevet ham til vanvidd, eller er det først nå han begynner å se klart?

Handlingen i Jernmeditasjonen finner sted i en verden hvor menneskestyret er avskaffet og hvor alle lever vegansk. Dette er en filosofisk science fiction-roman som tar opp forholdet mellom mennesker og andre dyr, hvordan menneskene tar vare på naturen og ikke minst hvor langt våre fremtidige kan gå i å straffe de skyldige.

I neste blogginnlegg skal jeg ta for meg en idé som er eksemplifisert på kreativt vis i "Jernmeditasjonen", nemlig at antropokratiet, eller menneskestyret, kan avskaffes. Hva vil dette si? Er ikke dette både radikalt og urealistisk? Vi får se.


Ingen kommentarer: