Som dyr

Som dyr

Når mennesker behandles uverdig, behandles de "som dyr". Når mennesker opptrer uverdig, opptrer de "som dyr". Mennesker er som dyr ganske ofte, om vi skal dømme etter den tilsynelatende hyppige bruken av uttrykket. Noen ganger kommer det i varianter av "jeg er et menneske, ikke dyr", noe som ofte impliserer at personen anser seg behandlet som et dyr, noe han ikke har fortjent, fordi han er noe mer. 

Men mennesket er et dyr. 

Mennesket er en art blant andre, som har sin unike adferd. Mennesker har særegne, menneskelige språk. Mennesker har særdeles god evne til å lage og bruke redskaper. Vi bygger hus som er tydelig forskjellige fra kråkereir, bikuber eller hamsterdemninger, og kanskje veldig menneskelig; som regel bygger vi ikke hus engang, men betaler andre for å bygge dem eller bytter penger for å få bo i ett som egentlig tilhører andre. 

Tidvis henspeiler klisjeen "som dyr" til spesifikk menneskelig adferd, som i den nylig (på NRK) omtalte partykulturen på Magaluf med høyt alkoholkonsum, slåsskamper og spy. Mennesker er fortsatt dyr, men fenomenet er artsspesifikt og burde omtales deretter.

Den hyppige bruken av uttrykket fremstår noe hysterisk, når vi til vanlig ville medgitt at mennesket jo, i hvert fall biologisk sett, er et dyr. Det er som om vi ikke helt vil ta inn over oss dette i dagligspråket. 

Men kanskje legger jeg for mye i akkurat dét aspektet. Viktigere enn å skyte inn halvfordekte påstander om at mennesket er utenfor dyreriket, spiller frasen på at noe som ikke burde skjedd, har skjedd. At noen har blitt behandlet feil, altså behandlet like dårlig som et dyr, da på frasens premisser forstått som et ikke-menneske. 

For dårlig vil ikke mennesker behandles. Men det tror jeg ikke de andre dyrene vil heller.

Bo-Nicolai Gjerpen Hansen