lørdag 29. oktober 2011

Med Tintin på eventyr

Det var en periode i mine tidlige gutteår da Tintin gikk på NRK på kveldene etter barne-TV. Dette var en tilstand under nådeløs TV-slaveri. Tintin måtte ses! Det var rett og slett ikke aktuelt å gå glipp av Tintin. Noe så grusomt måtte ingen, ingen noensinne, finne på å påtvinge meg. Tintin var rett og slett vanvittig spennende. Ikke å se det ville kunne gitt meg en sjanse til å bruke et ord jeg nok lærte av episoden "Soltemplet": helligbrøde.

Tintin levde et liv som jeg mener burde appellere til unge gutter: liksom journalist, men det glemmer man, fordi han hele tiden reiser rundt verden mens han løser mysterier, jakter på de slemme og finner skatter. Tintins verden består av kart, globuser og spennende kulturer, samt originale typer. Selv om Tintin til en viss grad har en omgangskrets er den begrenset, og med unntak av et stadig nærere vennskap til kaptein Haddock, og ikke minst hunden Terry, er han veldig uavhengig. Samtidig er han en soft type, som ikke byr på et mannsideal av den typen vi senere finner i "bil, pupper og gevær"-bladene, og kanskje representert i større grad av tegneseriefigurer som Skippern eller Asterix og Obelix. Tintin er først og fremst intelligent, uavhengig, empatisk og vanvittig nysgjerrig. Jeg tror det ville vært bra for unge gutter (og jenter) å finne frem sin indre Tintin og bevare ham i voksen alder. På den annen side har selvfølgelig tegneserieforfatteren Hergé blitt anklaget for rasisme på grunn av fremstillingen av kulturene i de tidligste tegneseriealbumene, spesielt. Vel, vel. Hergé var neppe det, og er det noe som har gjort meg personlig interessert i "the world out there" fra barndommen av så er det vel Tintin, sammen med Skrue McDuck i Don Rosa-versjon.

Nå er Tintin revitalisert av Steven Spielberg i filmen "På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet". Det at jeg er skeptisk til Steven Spielberg hindret meg ikke fra å føle små pulseringer av begeistring da jeg så reklameplakat for filmen på et kjøpesenter i Estland for en måned siden eller så. Jeg hadde ikke fått med meg at en slik film var under oppseiling før da, og jeg må innrømme at den nyheten var heller gledelig. Spenningen som jeg kjenner igjen fra Tintin-episodene traff meg da jeg innså at nå kom filmen hvert øyeblikk til lerretet. Fredag, i går (offisielt sett, men jeg skriver dette før jeg legger meg), var dagen. Filmen har fått gode eller greie anmeldelser hos AftenpostenDagbladetVGDagsavisen og Vårt Land.


Hvordan er så filmen?

Jeg er enig med det som generelt sett sies av anmelderne. Dette var bedre enn fryktet og ingen krisekomersiell radbrekking av stoffet, selv om det nok er litt vel mye kontinuerlig action for min smak. Noe som trekker helt fantastisk mye opp er alle disse smådetaljene fra en verden før internett og datamaskinen. Det er Tintins gamle skrivemaskin, hans kjente hårsveis, søte Terry (hunden), det er globusene, kartene, de gammelmodige flyene og klærne. Tintin er ikke gjort til en solariumsstekt metroseksuell treningsstudionedløpende mann med truseinnlegg. Takk og lov. At filmen har 11-årsgrense og ikke bare prøver på å nå den unge delen av befolkningen kan kanskje også være med på å gi kinogjengeren annet input. Samtidig er selvfølgelig Tintin animert og ikke virkelig. Det kan man nesten glemme til tider så proft dette er gjort. Det som er flott er at Tintin i den nye filmen ikke er "Tintin slik vi tror han kunne sett ut i Hollywood i 2011", men i stedet "30-talls/40-talls Tintin portrettert med dagens moderne teknologi", som selvfølgelig er veldig fint for dem som vil ha noe av følelsen fra de tidligere tegneseriene.

Filmens største styrke er nok for min del tidligere nevnte detaljer og det de skaper av følelse. Dette er så cartoon, likevel! Dette er klassisk! En annen morsom sak er at skurkene reiser i et skip med armensk navn. Det nevnes ikke, og er ikke spesielt sannsynlig at noen har armensk opprinnelse, og det hele er ekstra morsomt da Armenia er et land uten kystlinje, og på tiden for det opprinnelige albumet var del av Sovjetunionen. Det interessante er hvordan store deler av verden trekkes inn i denne historien på forskjellige måter. Tintins Belgia er på en måte ikke helt synlig her. Kaptein Haddock og familiens bakgrunn og mysteriet med Enhjørningen peker hen mot sjørøvertid og Karibien, men skipet med armensk navn er likevel på vei mot Marokko i Nord-Afrika. Dette er rett og slett herlig.

Historien i seg selv er vel passe spennende nok, selv om det er andre Tintin-albumer og historier som jeg nok synes er mer engasjerende, og som jeg håper vil bli filmatisert. Dette gjelder mest av alt "De syv krystallkulene" og "Soltemplet", men det er kanskje ikke helt urealistisk heller da disse kommer etter "Enhjørningens hemmelighet"s oppfølger, "Rackham den rødes skatt" i albumrekkefølge.

Tross mye handling er det også plass for humor, selv om det ikke ofte er noe som får latteren til å fyke over stolsetene i kinosalen som forbannede krystallkuler. Andre karakterer er noe mer klønete enn Tintin, til det ekstreme for detektivene Dupond og Dupont sin del.

Imidlertid er mangelen på realisme i mange av effektene og de skikkelig kule scenene noe som nok hindrer den personlige deltagelsen. Det er vanskeligere å identifisere seg med Spielberg-Tintin enn med Hergé-Tintin fordi dette blir for stort og spektakulært. Det ser kanskje flott ut, men det klarer ikke helt gripe tak, heller. Derfor når ikke dette helt opp. Men det er såpass bra at jeg gleder meg til neste film, om den kommer.

Og for ordens skyld: Jeg så filmen i 3D med originalstemmer og norsk tekst. Den kan også ses med norske stemmer, og i 2D med begge språk. Alle versjonene settes neppe opp av alle kinoer.


2 kommentarer:

Sylvilel sa...

Jeg skulle til å kjefte på deg fordi du bare nevnte gutter som en målgruppe, men så redda du deg inn igjen ;)

Var også stor fan av Tintin som lita, og selv om skepsisen var det første som meldt seg, ble også en liten nostalgisk fangirl-del av meg veldig lykkelig.
Rart hvordan man kan glemme ting man liker så godt, og så plutselig er det noen som gir det tilbake til deg.

Er veldig spent på å se filmen, tror den går på Stokmarknes for tida.

Nikolai sa...

Alt i alt foretrekker jeg nok likevel den tegnede versjonen. Har kost meg med flere episoder av dem i det siste. =)