Kun skjønnlitterær tekst.
De seks-syv sekundene med bølgene av noe 5-6-7 ble umerkelig borte blant andre bølger, som oppstod der 5-6-7 forsvant. Seks-syv sekunder harde som betongen han tidligere hadde revet opp buksen sin på.
Det var da jenta satt på samme betongmur som han hadde revet opp buksen sin på tidligere – eller snarere; der han hadde fått en rift i buksebaken, ikke altfor langt unna det som ville vært skrittet, hvis han var kvinne. Og det var kanskje akkurat det han ville tenkt på – altså, skrittet – i de seks-syv sekundene, hvis han hadde tenkt. Heller enn det var det bølgene – men her snarere radiobølger – som skylte bort det som kunne vært av en menneskelig innside. Et egg tømt for innhold gjennom små hull, men endog med en bevissthet; et usynlig, skjelvende bløtdyr, livredd for at de hullene skulle bli tettet, redd for at tomrommet ikke skulle bli sett. Tomrommet; dyret ville bli sett. Han kunne ikke se dyret, men han kunne merke dets ønsker på innsiden av en tynn hud, en hud som var tynn nok til å avsløre at det likevel var blod under den. Huden – en krevende parasitt som strakte seg etter jenta, men likevel lå stille over bløtdyret; tomrommet. Jenta satt der, med bena lett spredt, det ene benet pekende utover til siden, det andre mer direkte pekende mot ham, og mellom bena; det stedet. Modellen – som ikke var noen modell, hevet hånden engasjert, og tomheten skalv litt, mens noe begynte å vokse i den; små lysende kuler, stigende oppover, og ut gjennom hullet, opp gjennom årer og tunneler før de tømte seg i det som normalt er en hjerne, men da var en absorberende svamp, klar for å ta imot kulene fra intet, parasitter fra bløtdyret. Han skalv, ristet litt, og kjente lysten etter å holde rundt jenta. Hun senket armen som hun hadde holdt opp mens hun hadde snakket, og først da kjente han at dette 5-6-7 hadde samlet seg i lemmet, og at han ville mye, men han sa ingenting, og de seks-syv sekundene passerte, og gikk ubemerket inn i tiden. Bølgene sank ned i havet, og havet fødte nye.
Samtalen kunne fortsette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar