Omtale av eurovision-sanger del 2

Jeg fortsetter mine anmeldelser av årets Eurovision-bidrag.

Frankrike har ikke vært det mest spennende landet i Eurovision de senere år, muligens med et lite unntak for Patricia Kaas i 2009. I år er det Amaury Vassili som deltar med sangen "Sognu", som er en sterk ballade oppbygd av strykerinstrumenter og sunget med operavokal. Sannelig er ikke dette så ille. Det spørs imidlertid om det kan dra Frankrike ut av glemselen. Terningkast 4. 


Hellas har de siste årene blitt slengt stemmer etter i et omfang som nærmest kan nå opp til EU-støtte for å hjelpe problembarnet ut av krisen. Vi får håpe grekerne er fornøyde med pengene, for stemmer får de nok ikke så mange av i år som de pleier, med mindre folk stemmer av ren vane. Loucas Yiorkas feat. Stereo Mike synger den slepende og anstrengende "Watch my dance", som slettes ikke er så dansbar som tittelen skulle antyde. Det er noen antydninger til typisk greske klanger under resten av instrumentstøyet. Det er mulig Hellas lider av samme syndrom som Portugal og Bulgaria i det de har sendt lite musikalske bidrag med ikke-engelsk tekst. Det er mulig teksten har fenget i hjemlandene, og at dette har hjulpet bidragene, men selv om låtene skulle foreligge i engelsk oversettelse til Düsseldorf er det ikke sikkert det hjelper. Imidlertid har også Hellas fått en del stemmer også  i år hvor landet har dårlige bidrag, så det skulle ikke forbause meg om jeg må tviholde på mobiltelefonen i ren angst for at landet skal vinne i år også og sende en hinsides strøm av SMS-er for Aserbajdsjan, Estland, Finland eller Israel. Terningkast 2. 


Hviterussland sender det narsissistiske bidraget "I love Belarus", sunget av Anastasia Vinnikova. Denne sangen har det vært masse rot med. Hviterussland ser ikke ut til å ha oppfattet Eurovision-reglene, og ville sende en sang som deltok også i fjor! Først hadde den tittelen "Born in Byelorussia", så ble det "I am Belarussian". Imidlertid fikk de ikke lov til å gjøre hva de ville, så de tryllet opp sangen "I love Belarus" og nå har den video og greier. De gode nyhetene for Hviterussland er et den nye sangen er hakket bedre enn den forrige. Imidlertid er mye av humoren i det opprinnelige bidraget ofret for en bedre produksjon og en sterkere melodi. De dårlige nyhetene for Hviterussland er at referansene til USSR, det tidligere Sovjetunionen og nostalgi, ikke lenger er til stede, så garantistemmene fra andre postsovjetiske stater er herved avblåst. Litt etnisk-låtende klimpring og en spennende stemme, og tydelig inspirasjon fra Ruslana tilføyer sangen noe, men jevnt over er den ikke god nok. Humoren og det fellessovjetiske kunne nok skaffet Hviterussland noen stemmer, men denne versjonen der dette er skrelt bort, får sangen til å fremstå som vel sær, og uten umiddelbar appell for noen utenfor landet. Den er imidlertid ikke irriterende, men når overhodet ingen høyder. Terningkast 3. 


Irland har fått mye negativ omtale for bidraget "Lipstick" med Jedward. Sangen fremføres av to kjekke, morsomme gutter med lyse stemmer, og er faktisk underholdende. Her er humoren mye mer vellykket enn i Belgias tilfelle, eller forsåvidt Hviterusslands. Imidlertid har vi også her en relativt svak melodi. Bidraget klarer seg ikke uten morsomt sceneshow, pene sangere og kul tekst. Imidlertid har det det, men ser likevel ut til ikke å få særlig oppmerksomhet på nettdebatter. Sangen kunne vært hjulpet litt med en hardere elektronisk produksjon, og slik blitt løftet. Slik det er nå blir sangen i seg selv noe anonym, men endog ikke helt elendig. Terningkast 3. 


Island dropper eurodancen i år, og sender Sjonni´s friends med sangen "Aftur heim". Den ser ut til å være folkemusikk-inspirert og kommer vel nærmest å være en klankete vise, ikke uten en viss sjarm. Dens halvraske nesten reggae-aktige fremferd er imidlertid noe ufullendt og slitsom. Svake sangstemmer bidrar ikke positivt. På Eurovisions offisielle nettside er nå bidraget oppført med engelsk tittel: "Coming home". Det er ikke sikkert det er positivt, da bidraget ikke står seg musikalsk, og ikke er eksotisk nok uten det islandske språket. Imidlertid kan en forståelig sangtekst kanskje heve låten for dem som bryr seg om det. Nivået på tekstene i Eurovision er imidlertid ofte lavt, så det spørs. Terningkast 3.

Israel sender Dana International som vant Eurovision i 1998 med låten "Diva". "Diva" ble også spilt en del på norske radiostasjoner, noe som slettes ikke alltid skjer med de internasjonale vinnermelodiene, så låten klarte å bli en hit også etterpå. I år deltar hun med låten "Ding Dong" som hun har skrevet selv. Det tilhører vel unntakene snarere enn regelen at Eurovision-artistene skriver låtene selv. Verst av alt er at Dana International har skapt en fantastisk vakker låt, som kanskje til og med overgår "Diva". Produksjonen er lys, lett og blid, uten å bli direkte rosafarget. Den holder seg med bølger av solskinn. Melodien og Dana Internationals varme stemme kan få en til å tenke på forelskelse, men det er ikke det hun synger om. Hun synger om å følge sine drømmer, være impulsiv og se det vakre i livet. Mye av låten er på hebraisk, og spesielt den hebraiske delen er relativt velskrevet om de engelske oversettelsene er korrekte. "Hail the day that brings you the night, hail the time that will enlighten you, it will bring you salvation, hail the day that brings you the night, ding dong, say no more, I hear silent prayers, and it´s making me high and fly, I know where to go and I`m coming now". Sangen er mangefasettert, og selv om den er en enkel popsang gjør den dette på beste måte. Selv om Dana International kanskje ikke er verdens sterkeste sanger, har hun innlevelse. Jeg må vike tilbake på mitt ord etter å ha gitt denne sangen noen ekstra gjennomlyttinger og også gi denne terningkast 6, i tillegg til Finland.


Italia har plutselig bestemt seg for å være senke seg til resten av Europas nivå og delta i Eurovision. Ikke overraskende klarer de dette dårlig. Raphael Gualazzi synger "Follia d´amore", med en uslepen stemme, og jeg forstår såpass italiensk at jeg forstår at kaffen har fått en plass i sangen. Her høres det ut som om sangeren har drukket espressoen sin litt for fort, for dette svir. Terningkast 1. 

Kroatia har ofte hatt gode bidrag i Eurovision, og de gjør intet unntak for 2011. Også i år kommer et av de sterkeste bidragene fra Kroatia. Daria Kinzer synger "Celebrate" som opprinnelig hadde en annen tekst og het "Break a leg". Den nye teksten forandrer ikke merkbart låtens kvalitet, selv om den opprinnelige var mer original, og melodien kanskje ikke helt passer til feiring. Den er up-tempo men ikke hælene i taket. Spesielt versene har karakter, og det er definitivt grunn til å forvente suksess for Kroatia i årets Eurovision. Terningkast 5. Video: http://www.youtube.com/watch?v=60qqMWdwjUQ


Latvia sender sangen "Angel in disguise" som fremføres av Musiqq, en duo bestående av to gutter. Røffe og hese sangstemmer fremfører en kjærlighetserklæring til denne forkledde engelen det dreier seg om. Det er imidlertid en grov disharmoni mellom tekst og melodi, den muntre melodien antyder rett og slett ingen drepende kjærlighet, uansett hvor mye guttene prøver å overbevise oss om det. Nei, da må det nok litt mer innlevelse til, du. Imidlertid er sangen fengende, om ikke annet. Bortsett fra de hese stemmene og en halvfasett på slutten er det intet særpreg over prosjektet, og det hele er ganske kjedelig. Det blir en parentes og kommer neppe til finalen. Terningkast 2.


Litauen sender Evelina Sasenko med "C´est ma vie". Sangerinnen driver vanligvis med jazz, og det høres kanskje på stemmen, selv om sangen bedre passer i båsen popballade. Den har samtidig et klassisk preg, og Sasenko har en sterk vokal. Det tenderer mot å bli litt for mye Celine Dion over dette, selv om Litauen gjør dette bedre enn Østerrike og Sveits som også forsøker seg på dette grepet. Noen linjer på fransk kan kanskje sikre noen stemmer fra Frankrike og muligens Belgia. Samtidig skiller bidraget seg ut fra de fleste andre øst- og sentral-europeiske bidragene i år, og kan muligens tjene på det. Sangen støtter seg hovedsakelig på tekst og vokal, noe som alt i alt fungerer, selv om den kunne trengt en mer særpeget melodi. Dette er ikke spennende nok, men kanskje en av de beste balladene i år, og vil kanskje få noen stemmer fra dem som liker musikk som er fin og grei og ikke byr på de største utfordringene. Terningkast 4. 


Da er det bare 23 sanger igjen å omtale, som jeg regner med å fortsette med i senere innlegg. 


http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10085020