På den multikulturelle arbeidsplassen er kanskje toleranse vårt viktigste verktøy. Toleranse er høyaktuelt, og ikke bare i forbindelse med andre religioner eller nasjonalkulturer. Det er like så nyttig for eldre i deres møte med ungdommer med piercinger, høymoderne mobiltelefoner, blått hår og billett til Gaga-konsert. Det er nyttig for kule gutter i ungdomsmoralpatruljen som ser to menn holde hender. Det er nyttig for de to menn i møte med den gamle pinsevenndamen, eller for en kommunist i møte med onkel Skrue.
Hva er toleranse? I følge bokmålsordboken er det "overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel". Dette er selvfølgelig toleranse i vår kontekst, selv om det også er et uttrykk som brukes innenfor f.eks. medisin. Det betyr altså ikke at du må falle nesegrus i beundring for blått hår, Lady Gaga, kule gangstergutter, homofile, pinsevenner eller Disney-figurer. Bare at du lar dem holde på med sitt.
I det lange løp tjener vi alle på et tolerant samfunn. En konkurranse i forbud og avsky overfor andres ideer og oppførsel vil etterhvert ramme en selv. Selv et A4-menneske er i faresonen, fordi konvensjonene er alltid i endring. Dagens freak er kanskje morgendagens standard. Og hva er egentlig A4 i dag?
Å dømme andre og henge seg opp i deres feil er et velkjent psykologisk triks for å fremstille seg selv i et bedre lys. I det lange løp er dette å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. En har dermed skaffet seg en unnskyldning for ikke å rette på egne feil, siden en likevel er så mye bedre enn andre. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er galt å si fra til en annen om han eller hun gjør noe galt, men å tillate seg selv avsky er ikke lurt - heller ikke å spre avsky for personen eller en gruppe. En selv skal leve med denne avskyen, og det er ingen god følelse. Det er også et argument for toleranse.
Med å være intolerant skader en seg selv. En har det så mye bedre i en verden en trives med. Siden verden ikke forandrer seg etter dine ønsker (ihvertfall ikke i stor grad) er det bedre at du forsoner deg med den slik den er. Mennesker vil alltid være forskjellige. Det var de til og med i Sovjetunionen og Das Dritte Reich, så det er lite du får gjort med folks ulikheter. Det er lettere å jobbe med din egen aksept.
"Se ikke på andres feilsteg, hva andre har gjort og forsømt; men se heller på hva du selv har gjort eller unnlatt å gjøre", står det i Dhammapada vers 50.
Toleranse forutsetter ikke nødvendigvis relativisme. Vi har alle en forestilling om rett og galt. Mange av mine leveregler stammer fra theravadabuddhismen, og det er klart at jeg reagerer når jeg ser folk gjøre noe jeg oppfatter som umoralsk. Jeg bør si fra. Selvfølgelig bør en ikke tillate handlinger som krenker andre direkte.
Personlig blir min toleranse oftest satt på prøve av andre filosofier og ideer som jeg ikke liker, som jeg oppfatter som gale eller direkte dumme. Ettersom filosofiene og ideene i seg selv ikke er personer, føler jeg ikke jeg gjør noe galt i å argumentere mot dem. Samtidig er det viktig å skille person og idè. Jeg understreket viktigheten av vårt potensiale i tidligere innlegg denne måneden med samme navn. Jeg kunne blitt en kriminell. Jeg kunne blitt kommunist. Jeg kunne blitt sykepleier. Jeg kunne blitt drosjesjåfør. Jeg kunne blitt alt annet enn jeg er nå.. Og... Jeg kan bli bedre. Det kan mest sannsynlig du også. Folk forandrer mening, så individet jeg er uenig med i dag kan jeg være enig med i morgen, enten fordi hun endrer mening, eller fordi jeg gjør det.
Hva med toleranse for andre religioner? Theravadabuddhismen er den troen jeg bekjenner meg til, hvilket betyr at jeg mener den er best. Toleranse for religioner vil si at man bærer over med andre religioner. Jeg er konsekvent for religionsfrihet. Jeg blir utrolig provosert over angrep på religionsfriheten, enten det rammer muslimer, kristne, buddhister eller andre.
Det er utrolig mange likhetstrekk mellom religionene. Noen minner mer om hverandre enn andre, men det er vanskelig å finne en religion man ikke liker noe i. Mennesker med klare tanker om livet og hva de ønsker, hva de tror på, og hva de liker, er ofte svært fascinerende å snakke med, og kan gi deg nye perspektiver på ting. Jeg finner ofte god kjemi med andre religiøse. Antagelig har alle religioner redskaper og trekk som kan bidra til åndelig og menneskelig vekst hos den troende/praktiserende. Så fremst en genuint praktiserer sin tro, kan de fleste få et godt resultat. Problemet blir nettopp når troen kommer i veien for toleransen. Når religiøse skal presse sine dogmer på ikke-troende blir det derfor problematisk. Ofte er det også en selvmotsigelse, da de fleste religioner har litt å si om toleranse. Dette blir gjerne oversett til fordel for mer konkrete bud og regler. Kanskje nettopp fordi det er så lett. Det er lettere å fokusere på gammeltestamentlig motstand mot f.eks. homofili, enn å utvikle sin egen toleranse. Likevel kan dette være en avsporing og et hinder i egen åndelig utvikling! Igjen er det viktig å huske hva toleranse betyr. At en utvikler sin toleranse betyr ikke at man skal synes alt er fint, men en skal la andre få holde på så lenge det ikke skader en selv eller andre ufrivillige. Utvikling av toleranse er viktig i en åndelig utvikling.
Jeg vil igjen minne om det fantastiske sitatet fra Lev Tolstoj: "Alle tenker på å forandre verden, men ingen tenker på å forandre seg selv".
Et annet viktig moment er at vi av og til mangler kunnskap. Vi liker gjerne ikke ting vi ikke forstår. Og selv om vi oppfatter oss som kunnskapsrike, eller at vi har kommet langt i en åndelig utvikling betyr det ikke at vi ikke har mer å lære.
“Hvis du har en tro, og sier ‘dette tror jeg’, da holder du deg til sannheten. Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil’. Slik holder du deg til sannheten.", står det i Cankisutta, Majjhima Nikaya 95.
______________
På fredag vil jeg holde et innlegg om buddhisme og toleranse for andre religioner på Litteraturhuset i Oslo i anledning "Religiones dag". Her har jeg tenkt litt om toleranse generelt, men vil da gå nærmere inn på toleranse i forhold til religion spesifikt.
http://www.vl.no/samfunn/article101917.zrm
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/norge-stanser-stoette-til-koranskolene-3339765.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018932
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10018912
http://www.vl.no/kristenliv/article102021.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10011234
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019186
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10011803
2 kommentarer:
Hva hjelper det å bekjenne seg til therawadabuddhismen når ingen lever etter dens anbefalinger?
Etter å ha studert Thailand og dets folk i noen år er det bare å si at denne buddhismen er en stor bløff.
Det finnes ikke et folkeslag i verden som bryter mer med hva therawadabuddhismen står for.
En god pietistisk vestlending med sans for ironi er det nærmeste vi kommer denne buddhismen.
Nå er ikke jeg religiøs på noe måte og kan følgelig ikke anbefale noe annet enn å være en god vestlending.
Hele Sør-Øst Asia er et eksempel på at "tro" hemmer folk fra å utvikle seg. Midt-Østen skulle det ikke være behov for å nevne.
Det finnes bare en stor lov her i verden. Og det er Kardemommeloven.
Et utdrag fra denne loven er;
Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
og for øvrig kan man gjøre hva man vil.
Mange lever etter theravada-buddhismens anbefalinger. Nå vet jeg ikke hva du sikter til, men om det er pañcasila, de fem treningsreglene, som er det legfolket bør basere seg på, tar du feil. Mange etterlever pancasila. Ellers gjelder det å ta tilflukt til Buddha, dhamma og sangha og å følge den edle åttedelte veien.
Theravadabuddhismen baserer seg på palikanonen fra Sri Lanka. Denne er massiv og tilsvarer 10-12 bibler. Du kan ikke forvente at alle ordinære mennesker i et sekularisert land som Thailand skal ha full kjennskap til dette. Det ville være en bragd selv akademiske lærde ville kunne applaudere i selv det mest elitistiske selvdiggeruniversitet.
Folket i Thailand er utrolig tolerant. Å sidestille dette med Midt-Østen faller på egen urimelighet. Se på kvinners og homofiles rettigheter og stilling for eksempel, hvor Thailand spesielt på det siste er eksemplarisk.
Theravadabuddhismen er dessuten ikke en tro i vestlig forstand. Buddha, i vår palikanon, vår Tipitaka, understreket nemlig at du må selv se om ting stemmer, og du må tilpasse det din virkelighet. Det er da ikke snakk om tro. I beste fall er det snakk om hvilke solbriller du ser verden gjennom.
Og at denne troen skal ha hindret Sørøst-Asia fra å utvikle seg faller også på egen urimelighet. Hvorfor ble ikke Thailand kolonisert i motsetning til andre land? Fordi kongen der hadde vett til ikke å stille et gammeldags militære opp mot vestlige, men heller samarbeide og få best mulig ut av det. Og ble resultatet bra sammenlignet med andre land i området? Ja. I land preget av en del andre tradisjoner ville neppe dette blitt gjort. Tusener av menneskeliv ville blitt ofret først i ren irrasjonell stolthet. Det skjedde ikke i Thailand. Dette mener jeg har sammenheng med theravadabuddhismen. Og har Thailand stått stille? Nei! Thailand gjør det svært bra på alle mulige statistikker sammenlignet med mange andre land i Asia, og spesielt sammenlignet med en rekke tidligere koloni-land. Ja, du kan jo si at India gjør det bra for tiden. Men hvem skrev Indias grunnlov? Jo, Dr. Ambedkar, en konvertitt til buddhismen!
Eurosentrister i humaniora og samfunnsvitenskap i dag er veldig glad i Max Weber, som visstnok forklarer litt av hvert. Hvorfor har kapitalismen utviklet seg i Vesten? (Kapitalismen er like gammel som mennesket selv vil nå jeg påstå, men det er nå så). På grunn av rasjonaliteten, måteholdet og pliktfølelsen i den lutheranske kristendommen, liksom.. Unntaket Japan, som jo også var noe frempå, kom av deres buddhisme, som hadde likhetstrekk med den protestantiske kristendommen. Så selv noe så vestsentrisk som det understreker buddhismens potensiale som basis for industrialisering og "fremskritt". Som du sikkert har forstått av mitt ironiske språk i dette avsnittet, synes jeg Max Weber sa mye tull, men det er nå så.
Problemet med kardemommeloven er at den ikke sier så mye om hvordan man er grei og snill. Klarer man det like bra om man ikke har oppøvd konsentrasjonen sin, virrer rundt i rus og sliter med angst? Neppe. Det er her det trengs mer konkretisering, noe mange mer utviklede etiske systemer byr på.
Legg inn en kommentar