Jeg tror nordmenn flest er kjent med at kristendommen mener Jesus døde på korset for menneskene. Dette kan sammenlignes med at buddhismen sier at Buddha fant frem til sannheten, veien til lykke for oss. Verken Jesus eller Buddha fritok oss imidlertid fra moralsk ansvar. Vi må prøve å gjøre det gode. Kristendommen og buddhismen er overraskende enige i hva som er rett og galt. Jeg mener dette styrker begges posisjon. Jeg er definitivt forankret i theravadabuddhismens lære, men jeg mener at de fleste religiøse kan jobbe for en bedre verden, at kristne, buddhister og muslimer kan stå sammen om å skape et bedre samfunn. Det gleder meg derfor stort at interreligiøse dialogfora blomster, og at det ser ut til at flere innenfor forskjellige religioner ser det man har til felles.
Jeg har følt meg stresset i det siste, og bekymret, siden jeg har eksamener snart, og jeg er redd for ikke å få toppkarakterer i alle fag. Jeg synes alltid det er vanskelig å motivere meg til å repetere stoff jeg har lest før, når jeg er ferdig med pensum, og skjemmes nesten over min manglende selvdisiplin når jeg nærmer meg eksamen. I løpet av året er jeg flink, men når eksamen nærmer seg blir jeg lammet av passivitet. Men, mens jeg satt på balkongen og leste i "Buddhas budskap" for noen minutter siden, kom jeg til å stille spørsmål ved min egen prioritering. Så tåpelig at jeg er SÅ opptatt av karakterene, og at jeg har dårlig samvittighet for å ha kommet tregt i gang med lesningen når jeg har vondt i hodet. Hvorfor? Fordi det vi alle ser etter og ønsker oss er lykke. Vi ønsker å være glade, vi ønsker at ting skal være bra. Selvfølgelig vil noen dører lukke seg om jeg får et dårlig resultat, men et par timers forskjell i lesning kommer ikke til å rokke ved verdensordenen. Min egen holdning og følelser knyttet til lesningen i dag vil ikke akkurat føre til lykke for verken meg eller andre.
Buddha viste veien til lykke, og i theravadabuddhismens skrifter står det skrevet om hva som er godt og ondt. Det er gode argumenter for Læren, og filosofien er logisk oppbygd og fundert. Det viktigste er allerede gjort. Sannheten rokker ingenting ved. Verden er som den er. Menneskene forblir stort sett de samme om politikerne vedtar privatisering eller nasjonalisering, verden forandrer ikke sin dyptliggende struktur. Verden er underlagt fødsel og død, forandring, uvarighet. Slik er det. Selv fjell forvitrer. Uansett hva vi gjør består sannheten under alt grums og støv. Den er der. Buddha fant den og har beskrevet den. Det er gjort. Det er funnet. Det største verket er fullført.
Men hva hviler da på oss? Jo, å gjøre vårt beste til å se ting som de er, til å leve riktig. Det er mye galt i verden, og derfor bør vi faktisk også prøve å spre budskapet.
Egentlig er det ganske selvfølgelig: vi har det bedre om det onde forblir ugjort, og om det gode gjøres. En ordentlig forestilling om hva som er rett og galt og hvorfor er en forutsetning for at det rette blir gjort. De færreste ønsker å bli rammet av drap, løgn, tyveri, voldtekt eller annen vold. De fleste ønsker å bli behandlet med respekt. Om alle forstår dette, blir ting bedre. Dette gjelder også politikerne. Om man tror det viktigste her i verden er om noe er i statlig eller privat eie, er det klart at prioriteringene ikke er på plass, og at man kan slippe unna med for eksempel å returnere folk på flukt til farlige områder der deres liv er i fare. Om man tror det viktigste her i verden er om noe er i statlig eller privat eie, er det sannelig ikke rart at det ikke går bra. Jeg sier ikke at det ikke gjør noen forskjell, men ingenting kan legitimere umoral.
Vi er sosiale vesener, og derfor HAR det noe å si at ting ikke er som de burde. En annens ugjerning rammer lett oss selv. Jeg blir også lei meg når jeg ser at det blir begått urett. Vi må derfor våge å snakke om rett og galt, om moral. Vi kan skape en bedre verden, om vi våger engasjere oss, og sprer budskapet. Også kristne og muslimer må våge å spre sitt budskap. Strengt tatt alle burde engasjere seg for å bygge en bedre verden, men det gjør man ikke ved å begå, eller oppfordre til, ugjerninger som alle store tankesett er enige om er gale.
"Gå ut, munker! Vis medfølelse med verden og gå ut på vandring til glede og nytte for mange mennesker, til glede, nytte og hjelp for guder og mennesker. Dit hvor èn går, skal ikke to andre gå. Gi undervisning i denne læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklar både hovedinnholdet og alle de små detaljene! Forklar hvordan vi kan leve det rene og opphøyde liv! Det finnes noen som bare har litt støv på øynene, men som kommer til å gå til grunne om de ikke får høre læren. Noen kommer til å forstå læren!" - Sitat hentet fra "Buddhas budskap", 26: Gå ut, munker!, utgitt på Buddhistforbundets forlag.
Det viktigste er faktisk lykken og friheten.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10006976
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10007022
http://www.vl.no/verden/article22963.zrm
http://www.vl.no/samfunn/article22971.zrm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar