Mens et svært interessant valg holdes i Tsjekkia, suser artist etter artist over scenen på Telenor Arena på Fornebu. Kort tid etter at valgresultatene så og si er klare i det sentrale, europeiske landet - som forøvrig ikke deltar i melodi grand prix i år - velter norske medier seg i en tilnærmet orgie av spektakulær dekning av en nærmest all-europeisk sangkonkurranse. Noen vil kanskje hevde at det bidrar til økt interesse for Europa, men hvorfor hviskes det knapt om tendensene i viktige EU-land?
Ukrainske Alyosha tordner fra scenen: "The message is so true. The end is really near". Sangen handler i hovedsak om miljøet, og hvordan folk river ned planeten vi bor på, uten verken å bry seg eller ta ansvar. Kanskje viser selve melodi grand prix-konkurransen at hun har et poeng. Miljøet til side - folk er kanskje mer opptatt av å vimse rundt enn å bry seg om det som virkelig er viktig.
Sosialdemokratene i Tsjekkia har gjort et elendig valg. Enkelte nettmedier fremstiller dette som om de vant. De falt ned fra 32,33% til 22,1%. Mye er tapt til et nytt parti, TOP 09, som kan plasseres på høyresiden. Tsjekkia faller altså inn i bildet med høyebølge vi ser over Europa. Riktig så drastisk som i Ungarn ser det ikke ut til å ha gått.
Jeg understreker nok en gang hvor godt det høyre-ekstreme partiet Jobbik gjorde det i valget i Ungarn. De fikk 16,67% av stemmene. Dette ble knapt nevnt. Ungarn er med i EU, og illustrerer tydelig tendensene til økt intoleranse.
Vel... For igjen å si det med Alyosha (jeg har tross alt sett på eurovision, OG stemt... på henne, så klart): "Oh sweet people, what about our children? In theaters and video games, they watch what we send to ruin". Det er greit å følge med, og media må ta ansvar og vise hva som rører seg. Det går kanskje an å dekke noe mer enn mgp, selv om det går an å ha flere tanker i hodet samtidig. Ukrainas sang var tross alt verdt å høre på, selv om det sikkert ikke var sirkus nok til at hun ble lagt stort mer merke til enn det tsjekkiske valget.
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/faar-oel-for-aa-stemme-i-tsjekkia-3217091.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/valgdagsmaaling-doedt-loep-i-tsjekkia-3218038.html
http://www.svd.se/nyheter/utrikes/tjeckisk-s-ledare-hoppar-av_4785677.svd
http://www.dn.se/nyheter/varlden/svagt-val-av-s-i-tjeckien-1.1113854
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10007851
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007746
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007873
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10007885
http://kjetilloset.tv2blogg.no/article1796548.ece
lørdag 29. mai 2010
mandag 24. mai 2010
Viktige valg - norske medier svimer rundt
Delvalgene til den ungarske nasjonalforsamlingen 11. og 25. april gikk nærmest norske medier hus forbi. Selv Aftenposten hadde kun ørsmå notiser i henhold til dette, og informasjonen man fikk var i hovedsak takket være leserinnlegg - det jeg kunne se. Jeg kunne ikke akkurat se at valget fikk stor oppmerksomhet heller i de andre mediene. Det ble riktignok nevnt såvidt. Dette er hårreisende.
At det ungarske valget ikke fikk større oppmerksomhet er hårreisende av flere årsaker. For det første er Ungarn et EU-land og har rundt 10 millioner innbyggere. For det andre reiser ganske mange nordmenn til Budapest og det er direkteruter fra Oslo. For det tredje, og dette er viktigst, fikk et høyre-ekstremt parti, Jobbik, hele 16,67 prosent av stemmene. Burde ikke dette vekket interesse?
Valget i Storbritannia fikk mye oppmerksomhet. Fornuftig nok. Storbritannia er, om ikke i like stor grad som før, fortsatt et viktig land, og valgsystemet er fascinerende nok. Partiforskjellene er imidlertid ikke langt på nær så store eller interessante som ved valget i Ungarn, og resultatet ville ikke få noen grunnvoller til å skjelve. Jobbik i Ungarn derimot, kunne, dersom det ble enda større, ha truet Ungarns forhold til nabolandene, som f.eks euro-landet Slovakia.
Det er nå snart valg i Tsjekkia. Forventningene mine til media er LAVE, spesielt siden MGP-sirkuset kommer til å overskygge valget totalt. Det er imidlertid også en god del årsaker til å se nærmere på valget også i Tsjekkia. Ikke bare er Praha en av hovedstedene i Europa flest nordmenn har reist til i det siste, men også i Tsjekkia er det en interessant partiflora. På en meningsmåling i dag, 24. mai 2010, fikk kommunistpartiet 13,1 prosent.
Hvorfor er det ikke mer dekning av valg i EU-land som mange reiser til og som får slike interessante utfall? Jobbiks suksess i Ungarn skyldtes muligens frustrasjon over en rød regjering som mange var skuffet over, men viser også en felleseuropeisk trend: økt fremmedfrykt og nasjonalisme. Se for eksempel Norges egen rødgrønne regjerings inhumane flyktningpolitikk, eller jamfør med situasjonen i Tyskland.
Er norske medier konservative? Ser de ikke at land som Ungarn og Tsjekkia ikke lenger er kontrollert fra Moskva og har en selvstendig politisk utvikling? Tar mediene det for gitt at det ikke er interesse i befolkningen? Jeg tror at for politisk engasjerte mennesker er det interessant at høyreekstreme eller kommunistiske partier får sterk oppslutning i EU-land. Dessuten sprer slike trender seg. Hele Europa er nå mer fremmedfiendtlig enn for noen år siden. Å ikke vise ekstrem-utslagene av dette er å holde befolkningen for narr. Det kan fort spre seg hit og banke på egen dør. Ungarn, Russland, Østerrike og Tyskland, samt andre land hvor nasjonalisme og fremmedfiendtlighet står sterkt er ikke skilt fra oss med et jernteppe - og det er ingen vits i å late som.
http://e24.no/makro-og-politikk/article3663461.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10007242
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/polen-drukner-i-flomvann-3213930.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/stoltenberg-tror-paa-skogavtale-i-oslo-3213871.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/faar-oel-for-aa-stemme-i-tsjekkia-3217091.html
At det ungarske valget ikke fikk større oppmerksomhet er hårreisende av flere årsaker. For det første er Ungarn et EU-land og har rundt 10 millioner innbyggere. For det andre reiser ganske mange nordmenn til Budapest og det er direkteruter fra Oslo. For det tredje, og dette er viktigst, fikk et høyre-ekstremt parti, Jobbik, hele 16,67 prosent av stemmene. Burde ikke dette vekket interesse?
Valget i Storbritannia fikk mye oppmerksomhet. Fornuftig nok. Storbritannia er, om ikke i like stor grad som før, fortsatt et viktig land, og valgsystemet er fascinerende nok. Partiforskjellene er imidlertid ikke langt på nær så store eller interessante som ved valget i Ungarn, og resultatet ville ikke få noen grunnvoller til å skjelve. Jobbik i Ungarn derimot, kunne, dersom det ble enda større, ha truet Ungarns forhold til nabolandene, som f.eks euro-landet Slovakia.
Det er nå snart valg i Tsjekkia. Forventningene mine til media er LAVE, spesielt siden MGP-sirkuset kommer til å overskygge valget totalt. Det er imidlertid også en god del årsaker til å se nærmere på valget også i Tsjekkia. Ikke bare er Praha en av hovedstedene i Europa flest nordmenn har reist til i det siste, men også i Tsjekkia er det en interessant partiflora. På en meningsmåling i dag, 24. mai 2010, fikk kommunistpartiet 13,1 prosent.
Hvorfor er det ikke mer dekning av valg i EU-land som mange reiser til og som får slike interessante utfall? Jobbiks suksess i Ungarn skyldtes muligens frustrasjon over en rød regjering som mange var skuffet over, men viser også en felleseuropeisk trend: økt fremmedfrykt og nasjonalisme. Se for eksempel Norges egen rødgrønne regjerings inhumane flyktningpolitikk, eller jamfør med situasjonen i Tyskland.
Er norske medier konservative? Ser de ikke at land som Ungarn og Tsjekkia ikke lenger er kontrollert fra Moskva og har en selvstendig politisk utvikling? Tar mediene det for gitt at det ikke er interesse i befolkningen? Jeg tror at for politisk engasjerte mennesker er det interessant at høyreekstreme eller kommunistiske partier får sterk oppslutning i EU-land. Dessuten sprer slike trender seg. Hele Europa er nå mer fremmedfiendtlig enn for noen år siden. Å ikke vise ekstrem-utslagene av dette er å holde befolkningen for narr. Det kan fort spre seg hit og banke på egen dør. Ungarn, Russland, Østerrike og Tyskland, samt andre land hvor nasjonalisme og fremmedfiendtlighet står sterkt er ikke skilt fra oss med et jernteppe - og det er ingen vits i å late som.
http://e24.no/makro-og-politikk/article3663461.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10007242
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/polen-drukner-i-flomvann-3213930.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/stoltenberg-tror-paa-skogavtale-i-oslo-3213871.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/faar-oel-for-aa-stemme-i-tsjekkia-3217091.html
fredag 21. mai 2010
Gjør det som må gjøres - det viktigste er faktisk lykken
Jeg tror nordmenn flest er kjent med at kristendommen mener Jesus døde på korset for menneskene. Dette kan sammenlignes med at buddhismen sier at Buddha fant frem til sannheten, veien til lykke for oss. Verken Jesus eller Buddha fritok oss imidlertid fra moralsk ansvar. Vi må prøve å gjøre det gode. Kristendommen og buddhismen er overraskende enige i hva som er rett og galt. Jeg mener dette styrker begges posisjon. Jeg er definitivt forankret i theravadabuddhismens lære, men jeg mener at de fleste religiøse kan jobbe for en bedre verden, at kristne, buddhister og muslimer kan stå sammen om å skape et bedre samfunn. Det gleder meg derfor stort at interreligiøse dialogfora blomster, og at det ser ut til at flere innenfor forskjellige religioner ser det man har til felles.
Jeg har følt meg stresset i det siste, og bekymret, siden jeg har eksamener snart, og jeg er redd for ikke å få toppkarakterer i alle fag. Jeg synes alltid det er vanskelig å motivere meg til å repetere stoff jeg har lest før, når jeg er ferdig med pensum, og skjemmes nesten over min manglende selvdisiplin når jeg nærmer meg eksamen. I løpet av året er jeg flink, men når eksamen nærmer seg blir jeg lammet av passivitet. Men, mens jeg satt på balkongen og leste i "Buddhas budskap" for noen minutter siden, kom jeg til å stille spørsmål ved min egen prioritering. Så tåpelig at jeg er SÅ opptatt av karakterene, og at jeg har dårlig samvittighet for å ha kommet tregt i gang med lesningen når jeg har vondt i hodet. Hvorfor? Fordi det vi alle ser etter og ønsker oss er lykke. Vi ønsker å være glade, vi ønsker at ting skal være bra. Selvfølgelig vil noen dører lukke seg om jeg får et dårlig resultat, men et par timers forskjell i lesning kommer ikke til å rokke ved verdensordenen. Min egen holdning og følelser knyttet til lesningen i dag vil ikke akkurat føre til lykke for verken meg eller andre.
Buddha viste veien til lykke, og i theravadabuddhismens skrifter står det skrevet om hva som er godt og ondt. Det er gode argumenter for Læren, og filosofien er logisk oppbygd og fundert. Det viktigste er allerede gjort. Sannheten rokker ingenting ved. Verden er som den er. Menneskene forblir stort sett de samme om politikerne vedtar privatisering eller nasjonalisering, verden forandrer ikke sin dyptliggende struktur. Verden er underlagt fødsel og død, forandring, uvarighet. Slik er det. Selv fjell forvitrer. Uansett hva vi gjør består sannheten under alt grums og støv. Den er der. Buddha fant den og har beskrevet den. Det er gjort. Det er funnet. Det største verket er fullført.
Men hva hviler da på oss? Jo, å gjøre vårt beste til å se ting som de er, til å leve riktig. Det er mye galt i verden, og derfor bør vi faktisk også prøve å spre budskapet.
Egentlig er det ganske selvfølgelig: vi har det bedre om det onde forblir ugjort, og om det gode gjøres. En ordentlig forestilling om hva som er rett og galt og hvorfor er en forutsetning for at det rette blir gjort. De færreste ønsker å bli rammet av drap, løgn, tyveri, voldtekt eller annen vold. De fleste ønsker å bli behandlet med respekt. Om alle forstår dette, blir ting bedre. Dette gjelder også politikerne. Om man tror det viktigste her i verden er om noe er i statlig eller privat eie, er det klart at prioriteringene ikke er på plass, og at man kan slippe unna med for eksempel å returnere folk på flukt til farlige områder der deres liv er i fare. Om man tror det viktigste her i verden er om noe er i statlig eller privat eie, er det sannelig ikke rart at det ikke går bra. Jeg sier ikke at det ikke gjør noen forskjell, men ingenting kan legitimere umoral.
Vi er sosiale vesener, og derfor HAR det noe å si at ting ikke er som de burde. En annens ugjerning rammer lett oss selv. Jeg blir også lei meg når jeg ser at det blir begått urett. Vi må derfor våge å snakke om rett og galt, om moral. Vi kan skape en bedre verden, om vi våger engasjere oss, og sprer budskapet. Også kristne og muslimer må våge å spre sitt budskap. Strengt tatt alle burde engasjere seg for å bygge en bedre verden, men det gjør man ikke ved å begå, eller oppfordre til, ugjerninger som alle store tankesett er enige om er gale.
"Gå ut, munker! Vis medfølelse med verden og gå ut på vandring til glede og nytte for mange mennesker, til glede, nytte og hjelp for guder og mennesker. Dit hvor èn går, skal ikke to andre gå. Gi undervisning i denne læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklar både hovedinnholdet og alle de små detaljene! Forklar hvordan vi kan leve det rene og opphøyde liv! Det finnes noen som bare har litt støv på øynene, men som kommer til å gå til grunne om de ikke får høre læren. Noen kommer til å forstå læren!" - Sitat hentet fra "Buddhas budskap", 26: Gå ut, munker!, utgitt på Buddhistforbundets forlag.
Det viktigste er faktisk lykken og friheten.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10006976
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10007022
http://www.vl.no/verden/article22963.zrm
http://www.vl.no/samfunn/article22971.zrm
Jeg har følt meg stresset i det siste, og bekymret, siden jeg har eksamener snart, og jeg er redd for ikke å få toppkarakterer i alle fag. Jeg synes alltid det er vanskelig å motivere meg til å repetere stoff jeg har lest før, når jeg er ferdig med pensum, og skjemmes nesten over min manglende selvdisiplin når jeg nærmer meg eksamen. I løpet av året er jeg flink, men når eksamen nærmer seg blir jeg lammet av passivitet. Men, mens jeg satt på balkongen og leste i "Buddhas budskap" for noen minutter siden, kom jeg til å stille spørsmål ved min egen prioritering. Så tåpelig at jeg er SÅ opptatt av karakterene, og at jeg har dårlig samvittighet for å ha kommet tregt i gang med lesningen når jeg har vondt i hodet. Hvorfor? Fordi det vi alle ser etter og ønsker oss er lykke. Vi ønsker å være glade, vi ønsker at ting skal være bra. Selvfølgelig vil noen dører lukke seg om jeg får et dårlig resultat, men et par timers forskjell i lesning kommer ikke til å rokke ved verdensordenen. Min egen holdning og følelser knyttet til lesningen i dag vil ikke akkurat føre til lykke for verken meg eller andre.
Buddha viste veien til lykke, og i theravadabuddhismens skrifter står det skrevet om hva som er godt og ondt. Det er gode argumenter for Læren, og filosofien er logisk oppbygd og fundert. Det viktigste er allerede gjort. Sannheten rokker ingenting ved. Verden er som den er. Menneskene forblir stort sett de samme om politikerne vedtar privatisering eller nasjonalisering, verden forandrer ikke sin dyptliggende struktur. Verden er underlagt fødsel og død, forandring, uvarighet. Slik er det. Selv fjell forvitrer. Uansett hva vi gjør består sannheten under alt grums og støv. Den er der. Buddha fant den og har beskrevet den. Det er gjort. Det er funnet. Det største verket er fullført.
Men hva hviler da på oss? Jo, å gjøre vårt beste til å se ting som de er, til å leve riktig. Det er mye galt i verden, og derfor bør vi faktisk også prøve å spre budskapet.
Egentlig er det ganske selvfølgelig: vi har det bedre om det onde forblir ugjort, og om det gode gjøres. En ordentlig forestilling om hva som er rett og galt og hvorfor er en forutsetning for at det rette blir gjort. De færreste ønsker å bli rammet av drap, løgn, tyveri, voldtekt eller annen vold. De fleste ønsker å bli behandlet med respekt. Om alle forstår dette, blir ting bedre. Dette gjelder også politikerne. Om man tror det viktigste her i verden er om noe er i statlig eller privat eie, er det klart at prioriteringene ikke er på plass, og at man kan slippe unna med for eksempel å returnere folk på flukt til farlige områder der deres liv er i fare. Om man tror det viktigste her i verden er om noe er i statlig eller privat eie, er det sannelig ikke rart at det ikke går bra. Jeg sier ikke at det ikke gjør noen forskjell, men ingenting kan legitimere umoral.
Vi er sosiale vesener, og derfor HAR det noe å si at ting ikke er som de burde. En annens ugjerning rammer lett oss selv. Jeg blir også lei meg når jeg ser at det blir begått urett. Vi må derfor våge å snakke om rett og galt, om moral. Vi kan skape en bedre verden, om vi våger engasjere oss, og sprer budskapet. Også kristne og muslimer må våge å spre sitt budskap. Strengt tatt alle burde engasjere seg for å bygge en bedre verden, men det gjør man ikke ved å begå, eller oppfordre til, ugjerninger som alle store tankesett er enige om er gale.
"Gå ut, munker! Vis medfølelse med verden og gå ut på vandring til glede og nytte for mange mennesker, til glede, nytte og hjelp for guder og mennesker. Dit hvor èn går, skal ikke to andre gå. Gi undervisning i denne læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklar både hovedinnholdet og alle de små detaljene! Forklar hvordan vi kan leve det rene og opphøyde liv! Det finnes noen som bare har litt støv på øynene, men som kommer til å gå til grunne om de ikke får høre læren. Noen kommer til å forstå læren!" - Sitat hentet fra "Buddhas budskap", 26: Gå ut, munker!, utgitt på Buddhistforbundets forlag.
Det viktigste er faktisk lykken og friheten.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10006976
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10007022
http://www.vl.no/verden/article22963.zrm
http://www.vl.no/samfunn/article22971.zrm
Abonner på:
Innlegg (Atom)