Men...
For en tid siden overhørte jeg en dame si noe til noen tenåringer, som jeg bet meg merke i. Damen klagde over rot utenfor noens hus. Tenåringsjenten sa noe jeg anså som særdeles fornuftig: "De må ha rett til å rote utenfor sitt eget hus". "Nei", sa damen.
Jeg reagerte selvfølgelig på damens angrep mot roternes rett til å bedrive sin ønskede aktivitet på egen eiendom. Hun fortsatte med å si at naboens bakgård var hennes utsikt. Dette er et magert eksempel på hvordan en annens frihet kan gå utover DIN.
Imidlertid holder jeg fortsatt på at man bør ha rett til å rote på egen eiendom, så lenge rotet holder seg der.
Vi har imidlertid tilfeller der rotet flyr over gjerdet. Vi har, i større skala, forurensning. Vi har utslipp av både det ene og det andre som påvirker miljøet rundt oss. Dette er ikke bundet til privat eiendom. Den som kan låse luften til sitt eget område og hindre vinden i å føre den videre til naboen ville blitt geni-erklært.
Din frihet til å forurense, kan gå utover min valgmulighet til å velge om jeg skal leve et sunt liv eller ikke. Menneskelige aktiviteter påvirker uten tvil miljøet rundt oss. Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på global oppvarming. Det er klare tegn på at mennesker i byer har mer kreft enn mennesker på landet, i hvert fall når det kommer til enkelte typer kreft. Dette er neppe uten grunn.
Som ikke-røyker irriterer jeg meg ofte over å bli blåst røyk i ansiktet. Jeg tenker at ai, den røykinhalingen var ikke sunn. Her gikk en annens frihet til å blåse røyk på meg utover min rett til å puste inn frisk luft. Dette er imidlertid en liten sak. En større sak er utslipp som får varige effekter på naturen rundt oss, og kanskje enda verre: vår egen helse!
Da Tsjernobyl-ulykken skjedde i 1986 havnet det også en god del radioaktivt avfall i Norge. I Hviterussland er etter sigende kreft et kjempestort problem i deler av landet. Tsjernobyl befant seg i Ukraina, ikke langt unna den hviterussiske grensen. Mange mener Hviterussland ble hardere rammet enn Ukraina. Ukrainas bakgård var Hviterusslands utsikt. På det tidspunktet var riktignok begge land sovjetrepublikker og sammen i Sovjetunionen, men ikke desto mindre ser vi hvordan utslipp ett sted kan føre til problemer andre steder.
Derfor ser jeg på en effektiv og rasjonell miljøpolitikk som liberal. En miljøpolitikk som sikrer best mulig luft til folk gir oss frihet - frihet til å kunne leve sunne liv, ikke minst.
Jeg kan kanskje leve med å puste inn litt røyk fra en ubetenksom røyker en sjelden gang, men jeg vil ikke leve i en tett eksoståke på permanent basis.
Noe miljøpolitikk vil være upopulær. Når industri må ta hensyn til miljø blir det flere utgifter for bedriftene til dèt. Om forurenseren skal betale, og det er avgifter på utslipp av sprøytegifter og klimagasser, kan det gjør vilkårene noe vanskeligere - for forurenseren. Helst skulle alt ha vært lett for oss alle. Imidlertid - vi skal trekke frisk luft, folkens!
Dette kan høres ut som en romantisk forestilling om skoger, fjell og indianere. Nei. Tvert imot. Klimafokuset kan også tillate oss endelig å modernisere en god del infrastruktur! Helt ærlig: Vil du egentlig kjøre bil i mangfoldige timer, om du kan ta hurtigtog, der du kan bruke tiden til noe annet? Du kan studere, lese, løse kryssord, sudoku... Venstre ønsker hurtigtog på strekningen Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim. Hurtigtog vil ha mye mer å si enn folk aner. Alt i alt, hvis det tar fire timer på disse strekningene, vil det ikke ta stort mer tid enn å fly - du vil slippe å vente på bagasje, sjekke inn og kanskje også sikkerhetskontroll - og å vente i en halvtime etter boarding.
Ikke minst kan slike hurtigstrekninger bringe folk sammen på en ny måte. En tenker annerledes. Om Trondheim bare er et par kapitler i en spennende bok avgårde fra Oslo, blir Norge bundet sammen på en annen måte enn før. Hurtigtog i Europa er også med på å binde sammen verdensdelen vår, akkurat som internett hjelper oss å dele ideer.
Dette er moderne, og det er en fremtid jeg ønsker. En god del miljøpolitikk vil også kunne gi økonomiske gevinster, som for eksempel nettopp satsing på hurtigtog. For de fleste vil dette oppleves som et fremskritt.
Begge bildene har jeg tatt i Litauen. Bildet av fuglen er fra nord i landet, tatt fra turist-tog mellom den pittelille bygden Rubikiai og småbyen Anykščiai. Atomkraftverket er Ignalina-kraftverket i byen Visaginas. Dette regnes imidlertid som ganske ufarlig, selv om reaktorene er så og si de samme som var brukt i Tjsernobyl-kraftverket. En hel del penger er blitt brukt for å sikre atomkraftverket. Har tidligere skrevet et innlegg om dette, men har skiftet noe syn på saken med å stenge kraftverket i slutten av året grunnet ny kunnskap jeg fikk da jeg selv var på atomkraftverkets informasjonssenter i mai.
Venstre om miljø: http://www.youtube.com/watch?v=ibuJ-YQsvW8
2 kommentarer:
Bra skrevet, og jeg er i det store og hele helt enig med deg i din argumentasjon.
Når det gjelder det forrige innlegget er det direkte misvisende. Man må melde seg aktivt inn i statskirken for å bli medlem. En annen ting er at de fleste døper barna sine når de er små og dermed melder de inn. Kan også hende at registeret en gang i tiden var så dårlig at det er kommet feil inn i systemet. Nå er det jo veldig bra at kirken faktisk sender ut denne beskjeden til alle som står som medlem og gjør folk oppmerksom på dette.
Takk for ros for dette innlegget.
Når det gjelder det forrige innlegget, så var det ikke like velskrevet. Det var grunnet stress - vi skulle kjøre et sted, og jeg fikk ikke brukt like lang tid på å lage et ordentlig innlegg. Imidlertid står jeg for det som er skrevet, bortsett fra at noe kom litt uklart frem.
Jeg ser på det som tvang, når foreldre kan velge barnenes tro uten at disse har noen forutsetninger for å vite hva det overhodet dreier seg om. Videre har det kommet en hel del feil inn i systemet, ja - og det er dette i aller høyeste grad jeg ser på som feil. Hvordan i alle dager skal dette kunne skje i et land med religionsfrihet? Dette ville aldri kunne skje med Buddhistforbundet, f.eks. slik det er i dag. Man skal ikke favorisere en religion i dagens demokrati.
Videre er det en skam at skattepenger skal brukes til å betale for andres privatsaker. Ifølge en artikkel i dagsavisen skulle det brukes 73 millioner på dette kirkevalget. Det er regjeringen som bevilger dette. Dette er helt galt.
Å betale for religiøse samfunn over skatteseddel er tvang. Man han ikke blitt spurt. Det er andre eksempler på "tvang over skatteseddelen" over hva enkeltmennesket skal finansiere, men jeg ser på religion som noe som ikke bør finansieres på denne måten. Når man i tillegg ser hvor mye galt enkelte religiøse samfunn gjør - f.eks. Islamsk råd som nekter å ta avstand fra dødsstraff for homofile, eller Frelsesarmeen med deres halv-fascistiske syn på homofile (jeg ser at de også gjør positive ting) - er det ganske ille at man skal måtte betale for det! Skal man betale for noe som er imot en selv? Det rimer ikke.
De som er blitt meldt inn i kirken med en feil, bør nå benytte anledningen til å melde seg ut. De som har stått der i årevis og ikke skjenket det en tanke, men kritisert religion, bør også benytte anledningen.
Legg inn en kommentar