Disiplin og smitte

Tilbake til rutiner - eller det vil si; rutiner i større grad.

Å sitte i lesesalen som er veldig lys og fin, som nesten kan bedra deg - få deg til å tro det er en dag med sol og fint vær, er virkelig fint. Jeg pugger ord for ord, og kommer til å glemme noen av dem etter noen dager, og vil måtte pugge over noen enda en gang. Etter det vil jeg som regel lese noen korte tekster for å få inn ordforrådet. Ja, jeg jobber ekstra med skolearbeidet, og jeg er kanskje nerdete, men det gir meg en følelse av lykke. Jeg føler jeg gjør noe, at jeg får til noe. I fjor jobbet jeg strengt tatt ikke så veldig mye med skolearbeid. Jeg gjorde leksene og jeg pugget litt ekstra, og jeg fikk toppkarakter, men store deler av året var jeg ikke så veldig glad. Jeg føler meg tilfreds når jeg kan drive med det jeg liker; og jeg liker å lære.

Jeg liker å hamre ord inn i hodet på meg selv. "Drausmingas", "drausmingas", drausmingas" - "disiplinert" gjentar jeg gang på gang, og føler meg mer og mer glad. Det skal jeg være - disiplinert. Det ønsker jeg i hvert fall å være. Jeg irriterer meg når de andre kommer sent til timene hver dag og hele tiden. Som regel er vi under halve klassen når timen begynner. For noen ser det ut til å være kulturelt, for italienerne for eksempel. Det er bare at det sprer seg som vond smitte og får skolen til å bli et hvilehjem.

Smitte - det ser ut som om store deler av Vilnius er angrepet av forkjølelse og influensa. Jeg har/er syk selv, men føler meg bedre i dag, og i motsetning til en fra Moldova i klassen, har jeg ikke hatt feber. Jeg har ergret meg stort, da, siden jeg har følt meg dårligere og dårligere siden helgen, bortsett fra i dag, og fryktet å måtte gå til "poliklinika" - legesenteret av redsel for byråkrati eller samme behandling som sist jeg gikk til noe lignende, da til hudlege. I tillegg har jeg planer om å dyrke min ski-interesse til helgen og dra til Ignalina for å gå på ski. Jeg sendte mail til et hotell der, og de svarte godt og klart på engelsk om det jeg spurte om, og det ser ut til at jeg kan få meg en fin helg om jeg bare blir helt frisk. Det er snø, og det er det ikke alltid det er, siden temperaturene svinger særdeles raskt her i Litauen. Dette er den kaldeste måneden statistisk, og jeg må benytte den, føler jeg.

Til og med leiligheten jeg bor i, i en fæl type sovjetblokk, liker jeg. Den er min og min alene (vel, jeg leier) og det er det nærmeste jeg kommer et hjem for tiden.

Jeg er mindre sosial og mer for meg selv, og nyter det. Det gir meg tid til å lese, gå turer, lage ordentlig mat, utføre husarbeidet ordentlig også videre. Jeg trives bedre når alt som skal gjøres blir gjort og alt er i stand.

... Og nå har Maxima større utvalg i soyaprodukter enn norske butikker flest. =D

Jeg leser en litauisk eventyrbok for tiden. Den er beregnet for barn og det går greit å lese. Ofte forstår jeg ikke noen ord, da. Eventyrene er korte, og av og til er det fint å pugge nøye alle ordene jeg ikke kan fra teksten, andre ganger bare lese gjennom og forstå "pointet". Jeg merker hvor glad jeg er i eventyr, og tenker hvor koselig det ville vært å oversette dem ordentlig, eller en gang lese dem for egne barn.

Litauens kultur er, som til en viss grad Norges, en bonde- og bydekultur, hovedsakelig. Derfor er det mange trekk jeg kan kjenne meg igjen i. Det man ser av fine byer og slikt er hovedsakelig nymotens påfunn. Jeg tror det virkelig Litauen mer eller mindre befinner seg i bygdene og de mindre stedene.

Jeg savner naturen - derfor håper jeg å kunne reise til Ignalina, som er en mindre by eller tettsted, og komme meg litt ut og gå på ski. Tenk at noen kaller Vilnius "verdens største landsby". For meg er det en storby, intet mindre. Jeg tror ikke jeg vil bo i en større by enn Vilnius. Jeg leste et sted at litauerne tilbringer mer tid i natur og til friluftsliv enn nordmenn, men det er også vanskelig å tro, siden jeg føler meg så separert fra naturen her jeg bor, nært sentrum av Vilnius. Håper på å kunne være litt flinkere til å ta meg lengre turer om helgene, og dra til Ignalina eller Varėna for å komme meg litt ut i naturen.

Og jeg elsker litauisk mat mer og mer. Tror jeg skal kjøpe meg kokebok og begynne å lage hjemme her, sånn at jeg kan ha lært til jeg flytter herfra. Det er veldig mange fine ting med Litauen også, hvis man klarer å se "romantisk" på det. Det er fascinerende, men det er så mange irriterende ting, men åh, så herlige de herlige tingene er, som maten, som eventyrene, som de søte, fargerike husene... Også det fine språket. Jeg synes nok fortsatt at litauisk er det fineste europeiske språket.

Bildene jeg laster opp er fra Canada. Det ene er av Toronto, tatt fra CN-tårnet, og det andre er fra Lake Louise i provinsen Alberta.