The unjustness of exploiting animals

Confining, inflicting pain on or killing animals is unjust and unfair

Confining, inflicting pain on or killing animals, when unnecessary, is unjust and unfair. I consider practices causing this to be examples of exploitation.

You wouldn't want these same things happening to you, so don't do it to them.

The Golden Rule

Does this reasoning sound familiar? It sure echoes the Golden rule, as found in Matthew 7:12:

Do to others what you want them to do to you.

It is also found in other traditions, like in the Buddhist text Dhammapada verses 129 (and 130): 

All tremble at violence; all fear death. Putting oneself in the place of another, one should not kill nor cause another to kill.

Historical differences between Eastern and Western traditions

Now, in "Indian" or Eastern religions, like Hinduism, Buddhism and Jainism, it has been common to include animals in that equation. While most adherents of Buddhism, and maybe also Hinduism, actually eat meat, many do not, and the topic of meat eating and killing of animals has been discussed for thousands of years. 

However, although there has been exceptions, in Western culture the separation between human and other animals has mostly been assumed or taken for granted. Humans on the one hand, belong to one category, and animals to another. 

Discrimination and prejudice

Often, both in the West and the East, the human category has been split up into a hierarchy with some humans being considered of higher worth than others. The humans considered inferior, curiously, have often been described as animals or given animal-like characteristics. Inferior humans are beast-like, driven by instinct, they are irrational, they are primitive, uncivilized (civilization is a human construct) and so forth. In short, they are given labels associated with non-human animals. Now, these groups of people are of course non-whites, women, sexual minorities, slaves, religious and ethnic minorities as well as people who just don't conform to society's standards. 

At its most base level, discrimination of any of these groups, are justified simply by pointing to the group's distinctiveness. The argument is that discrimination, or differential treatment, is justified because the person discriminated against is, as an example, black. 

Assuming privilege

By promoting standards one can easily adapt to oneself, or already shares, one tries to assume privilege, consciously or subconsciously. If white, heterosexual men are considered the best of the best, one gets a lot for free simply by coincidentally being a white, heterosexual man. If one promotes the white, heterosexual man as the ideal being, one is partial and promoting one's own image. If one considers the interests of the human more important than the identitical interests of the non-human animal, just because the human is human, one discriminates in favor of oneself and one's own group.

Philosopher Mark Rowlands writes: "the species to which you belong is not something over which you have any control: it is not, that is, something for which you are in any way responsible. So, therefore, species is morally irrelevant" (from Animals Like Us 2002, page 53). Discrimination based on species membership has a name: Speciesism. 

The Contractarian Approach to Animal Ethics

Philosopher Mark Rowlands has carried John Rawls' thought experiment of The veil of Ignorance, or the Impartial Position, further. In his great book, Animals Like Us, Mark Rowlands presents the contractarian approach to animal ethics. I would highly recommend it as one of the best books I've read on the subject. The contractarian approach presented is highly practical and possible to follow. He also presents several examples of the actual exploitation and suppression of animals today. Also, he delivers a great elaboration on the problem of killing and death, in general. 

What I present here is based on Rowlands' argument, though I can't possibly do justice to his wonderful book, that you should all be reading instead of this blogpost. 

The Impartial Position

Imagine you are not born yet. 

You are hovering in space, looking down on earth, waiting to be born. 

You don't know who you will be. You only know you will be sentient. You will live, and you will feel pain and pleasure. You could become a human engineer or a teacher. You could be male, or you could be female. 

You could become a cat, a pig or even a cow. Actually, nothing stops you from being born as a fish or an insect. 

As you contemplate this, an angel appears with a blank book for you to fill in.

Now you are given the chance to choose which rules should apply to this world, how human and non-human animals should behave towards one another. You will write them into the book, and the book shall be law.

Remember, this law shall apply to all who are able to follow and understand the law. Everyone who can understand will, in this thought experiment, do so. 

After writing down the law, you will be born into the world. A random animal form will be given to you. Maybe you will become a chicken, a hen or a cow. 

Would you choose a world where you might live your whole, but short, life in a cage for then being slaughtered? Would you choose a world where human animals could hold non-human animals captive, if that animal were you? Would you choose a world were animals are used for unnecessary experimentation for new cosmetic products?

Or, would you choose a world in which there was no killing, no captivity and no inflicting of suffering for needless reasons? 

Remember what you chose. 

A person constructing a system in which he himself could be tortured and killed, would be an irrational, self-defeating person. Now, in this thought experiment, what is irrational in the Impartial Position, is unjust and immoral in real life, as not following one's own rules would be having a double standard. 

If you are now human, breaking the rules you made, why do you? 

_________

The intention of this blogpost is to present one of many arguments for taking animals' interests into account, as well as to make my readers aware of Rowlands' book Animals Like Us, which was a great inspiration for me. Also, presenting the argument here, I can refer to this blogpost in the future, hopefully making future blogposts shorter. There have been some months since I read this book in entirety, so I apologize if there is any error. I am trying to convey what I take to be the essence of this position, not a summary of the book. 

__________

You can buy Mark Rowlands' book on Amazon.com, 

For Norwegian readers, you could also get it on the online store Adlibris.no. 

Fristelsen og skrivingen

Fra Budapest, Ungarn. 

"Music makes the people come together, music mix the bourgeosie and the rebel", synger Madonna i "Music". Hva så med litteratur?

Det er min mening at lesing utøves best alene, og ofte også skriving, men det betyr ikke at det ikke er interaksjon. Budskapet er ikke oppfattet uten at det er lest, hørt eller registrert på annen måte og deretter prosessert i hjernen. Beskjeden sendt av en annen er for en tid i hodet ditt, og så får det større eller mindre virkninger avhengig av viktighet; både den faktiske viktigheten og den du tillegger beskjeden. Som vi skjønner tjener kommunikasjon til - for en stakket stund - å binde folk sammen. Likevel varierer kvaliteten, som vi vet. Det vi sier, det vi skriver, det vi kommuniserer fører til endringer. Som regel er de små, men de kan også være store. Personlig liker jeg best de bøkene som har ført til store endringer i hvordan jeg har tenkt, i og med at de har tjent som eye-openers. Det vi alle vil er å ha et så godt liv som mulig, og det går ofte hånd i hånd med å ønske det samme for andre. Fordi de fleste av oss har empati kan vi ikke skille totalt mellom egen velvære og våre næres velvære. Derfor er de ordene som bringer oss nærmere dette viktigere enn de ordene som ikke gjør det, eller til og med de ordene som får oss bort fra det. Kort sagt handler det om forståelse. Vi kan alle øke generell forståelse, om ikke med annet, så ved å by på oss selv, helt ærlig. Da gir vi andre mer klar kunnskap i hvordan et medmenneske fungerer, og dette er kunnskap som kan tas med videre.

Forståelse og ideer er viktigere enn alt annet, da dette er noe av det mest primære vi kan finne. Dhammapada, et av buddhismens aller viktigste verk åpner med mitt favorittsitat: "Tanken går forut for alle ting, tanken styrer dem, tanken skaper dem". Derfor er det viktig at tankene er så gode som mulig. Det er imidlertid, reelt sett, tåkete avstand mellom å høre og å tenke. Hvis jeg er helt fokusert på det du sier, har jeg ordene dine og stemmen din i hodet mitt, og hvis det gjør inntrykk, positivt eller negativt, kommer jeg nok til å huske det. Dette er selvfølgelig også grunnen til at folk som opplever mobbing ofte blir deprimerte. Ordene ble internalisert. Dette betyr også at vi har et ansvar for hva vi sier, men kanskje viktigst av alt sier det noe om ordets kraft. Det vil si at å skrive og å samtale er viktig.

Samtidig virker de reduserende samfunnskreftene på oss. Jeg skrev i et blogginnlegg i mai om reduseringen av det moderne menneske. Kort sagt går det på at vi i dag har et samfunn kjennetegnet ved spesialisering. Dette fører til et heterogent og variert samfunn som gir en god dynamikk. På den annen side gjør den stadige spesialiseringen at vi blir nødt til å velge bort ting vi vil gjøre, og heller velge én, to eller kanskje til og med tre av dem. Når vi får impulser til å gjøre noe utenfor dette, kan vi se på oss selv som ufornuftige, udisiplinerte og rotete. Vi dytter det bort, og undertrykker disse impulsene. Dette kan tolkes som selvkontroll, men dessverre er den ofte blind. Det er en destruktiv undertrykking av sider av oss selv vi vil uttrykke. Mange er enige i dette når det kommer til seksualitet, men når det kommer til andre impulser og ideer er det lite bevissthet rundt det.

Soloppgang i Varanasi, India

Hva har dette med skriving å gjøre? Jo, noe av det jeg liker aller best er å skrive. Dessverre skyver jeg det ofte bort, fordi jeg ser på det som en forstyrrelse. Kanskje skal jeg egentlig lese om Imre Lakatos´ "research programmes" eller så må jeg absolutt repetere den boken om integrasjonsteori eller kommunismens historie eller hva det nå måtte være. Jeg har lyst til å meditere, skrive eller gå på fisketur, men jeg velger å tvinge meg gjennom integrasjonsteorien. Dette er bra, men ikke når man går inn i sin niende time med flinkhetsregime i løpet av dagen. Av og til kan det føles nødvendig. Man må få gode karakterer, slik at man kan få den jobben man drømmer om. Eller, på den annen side kan man føle at man skal gjøre en ekstra innsats i jobben fordi det er seriøst og bra i seg selv. Noe det også kan være. Igjen er problemet hvor lett det er å nekte seg selv å gjøre det man virkelig vil, fordi man stempler det som mindre viktig, eller til og med mindre seriøst.

Det kan være fristende å ensrette seg selv. Da er det lettere å få anerkjennelse, fordi en gjør det bra innenfor ett felt, og det er tydelig for andre. Dessuten kan de tingene du vil gjøre være lavstatus-aktiviteter som ikke møter mye anerkjennelse hos de du omgås, eller du får ikke tilbakemelding før langt inn i fremtiden. Du kan også være hovedsakelig engasjert i én ting en stund, men når det da begynner å melde seg andre interesser, passer ikke dette med det bildet de du kjenner har av deg. Da er spørsmålet hvordan en forholder seg til det.

Tydeligvis er prestasjonspresset innenfor mer generelt verdsatte og lett målbare aktiviteter så sterkt at jeg ofte gir etter for det, selv om jeg er overbevist om skrivingens potensiale viktighet. Det sier muligens noe om pressets styrke, men også om hvor fristende det tidvis er å gi etter for det, fordi det byr på sine gulrøtter. Løsningen er nok å finne en personlig balansegang, men kanskje er det også noen kollektivt mentale endringer som ville være ønskelige. Kanskje går veien gjennom mer bevissthet rundt verdier. Jeg er personlig derfor tilhenger av et sterkt livssynsfag i skolen som legger opp til diskusjon og tenkning. Det er vel minst like så viktig å lære hvordan en selv vil leve som å lære hvordan Hamsun eller Bjørnstjerne Bjørnson gjorde det?

Toleransen

På den multikulturelle arbeidsplassen er kanskje toleranse vårt viktigste verktøy. Toleranse er høyaktuelt, og ikke bare i forbindelse med andre religioner eller nasjonalkulturer. Det er like så nyttig for eldre i deres møte med ungdommer med piercinger, høymoderne mobiltelefoner, blått hår og billett til Gaga-konsert. Det er nyttig for kule gutter i ungdomsmoralpatruljen som ser to menn holde hender. Det er nyttig for de to menn i møte med den gamle pinsevenndamen, eller for en kommunist i møte med onkel Skrue.

Hva er toleranse? I følge bokmålsordboken er det "overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel". Dette er selvfølgelig toleranse i vår kontekst, selv om det også er et uttrykk som brukes innenfor f.eks. medisin. Det betyr altså ikke at du må falle nesegrus i beundring for blått hår, Lady Gaga, kule gangstergutter, homofile, pinsevenner eller Disney-figurer. Bare at du lar dem holde på med sitt.

I det lange løp tjener vi alle på et tolerant samfunn. En konkurranse i forbud og avsky overfor andres ideer og oppførsel vil etterhvert ramme en selv. Selv et A4-menneske er i faresonen, fordi konvensjonene er alltid i endring. Dagens freak er kanskje morgendagens standard. Og hva er egentlig A4 i dag?

Å dømme andre og henge seg opp i deres feil er et velkjent psykologisk triks for å fremstille seg selv i et bedre lys. I det lange løp er dette å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. En har dermed skaffet seg en unnskyldning for ikke å rette på egne feil, siden en likevel er så mye bedre enn andre. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er galt å si fra til en annen om han eller hun gjør noe galt, men å tillate seg selv avsky er ikke lurt - heller ikke å spre avsky for personen eller en gruppe. En selv skal leve med denne avskyen, og det er ingen god følelse. Det er også et argument for toleranse.

Med å være intolerant skader en seg selv. En har det så mye bedre i en verden en trives med. Siden verden ikke forandrer seg etter dine ønsker (ihvertfall ikke i stor grad) er det bedre at du forsoner deg med den slik den er. Mennesker vil alltid være forskjellige. Det var de til og med i Sovjetunionen og Das Dritte Reich, så det er lite du får gjort med folks ulikheter. Det er lettere å jobbe med din egen aksept.

‎"Se ikke på andres feilsteg, hva andre har gjort og forsømt; men se heller på hva du selv har gjort eller unnlatt å gjøre", står det i Dhammapada vers 50.

Toleranse forutsetter ikke nødvendigvis relativisme. Vi har alle en forestilling om rett og galt. Mange av mine leveregler stammer fra theravadabuddhismen, og det er klart at jeg reagerer når jeg ser folk gjøre noe jeg oppfatter som umoralsk. Jeg bør si fra. Selvfølgelig bør en ikke tillate handlinger som krenker andre direkte. 

Personlig blir min toleranse oftest satt på prøve av andre filosofier og ideer som jeg ikke liker, som jeg oppfatter som gale eller direkte dumme. Ettersom filosofiene og ideene i seg selv ikke er personer, føler jeg ikke jeg gjør noe galt i å argumentere mot dem. Samtidig er det viktig å skille person og idè. Jeg understreket viktigheten av vårt potensiale i tidligere innlegg denne måneden med samme navn. Jeg kunne blitt en kriminell. Jeg kunne blitt kommunist. Jeg kunne blitt sykepleier. Jeg kunne blitt drosjesjåfør. Jeg kunne blitt alt annet enn jeg er nå.. Og... Jeg kan bli bedre. Det kan mest sannsynlig du også. Folk forandrer mening, så individet jeg er uenig med i dag kan jeg være enig med i morgen, enten fordi hun endrer mening, eller fordi jeg gjør det.

Hva med toleranse for andre religioner? Theravadabuddhismen er den troen jeg bekjenner meg til, hvilket betyr at jeg mener den er best. Toleranse for religioner vil si at man bærer over med andre religioner. Jeg er konsekvent for religionsfrihet. Jeg blir utrolig provosert over angrep på religionsfriheten, enten det rammer muslimer, kristne, buddhister eller andre.

Det er utrolig mange likhetstrekk mellom religionene. Noen minner mer om hverandre enn andre, men det er vanskelig å finne en religion man ikke liker noe i. Mennesker med klare tanker om livet og hva de ønsker, hva de tror på, og hva de liker, er ofte svært fascinerende å snakke med, og kan gi deg nye perspektiver på ting. Jeg finner ofte god kjemi med andre religiøse. Antagelig har alle religioner redskaper og trekk som kan bidra til åndelig og menneskelig vekst hos den troende/praktiserende. Så fremst en genuint praktiserer sin tro, kan de fleste få et godt resultat. Problemet blir nettopp når troen kommer i veien for toleransen. Når religiøse skal presse sine dogmer på ikke-troende blir det derfor problematisk. Ofte er det også en selvmotsigelse, da de fleste religioner har litt å si om toleranse. Dette blir gjerne oversett til fordel for mer konkrete bud og regler. Kanskje nettopp fordi det er så lett. Det er lettere å fokusere på gammeltestamentlig motstand mot f.eks. homofili, enn å utvikle sin egen toleranse. Likevel kan dette være en avsporing og et hinder i egen åndelig utvikling! Igjen er det viktig å huske hva toleranse betyr. At en utvikler sin toleranse betyr ikke at man skal synes alt er fint, men en skal la andre få holde på så lenge det ikke skader en selv eller andre ufrivillige. Utvikling av toleranse er viktig i en åndelig utvikling.

Jeg vil igjen minne om det fantastiske sitatet fra Lev Tolstoj: "Alle tenker på å forandre verden, men ingen tenker på å forandre seg selv".

Et annet viktig moment er at vi av og til mangler kunnskap. Vi liker gjerne ikke ting vi ikke forstår. Og selv om vi oppfatter oss som kunnskapsrike, eller at vi har kommet langt i en åndelig utvikling betyr det ikke at vi ikke har mer å lære.

“Hvis du har en tro, og sier ‘dette tror jeg’, da holder du deg til sannheten. Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil’. Slik holder du deg til sannheten.", står det i Cankisutta, Majjhima Nikaya 95.

______________

På fredag vil jeg holde et innlegg om buddhisme og toleranse for andre religioner på Litteraturhuset i Oslo i anledning "Religiones dag". Her har jeg tenkt litt om toleranse generelt, men vil da gå nærmere inn på toleranse i forhold til religion spesifikt.

http://www.vl.no/samfunn/article101917.zrm
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/norge-stanser-stoette-til-koranskolene-3339765.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018932
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10018912
http://www.vl.no/kristenliv/article102021.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10011234
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019186
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10011803

Alle skjelver for voldsbruk

Følgende overskrift kan man lese ihvertfall på nettavisene/sidene til Vårt land, TV2 og VG: "Muslimsk predikant forsvarer vold mot kvinner og barn".

Dette ble visstnok uttalt under en fredskonferanse.

Jeg er overbevist om at man ved å tillate seg selv å slå, tillater seg selv å utvikle seg i stadig dårligere retning. Det man gjør blir gradvis en vane. Det er dessuten ikke mange som vil glede seg over å bli slått - og da spesielt ikke av sine foreldre eller ektefeller. Det vil kanskje heller oppleves som et svik fra en person man venter skal vise omtanke og kjærlighet.

"En muslimsk mann har ikke rett til å slå sin kone i sinne eller for å skade. Men man kan gjøre det hvis man gjør det i kjærlighet, ut fra omtanke", sa han (som forøvrig heter Hussain Yee).

Men kan man slå i kjærlighet, ut fra omtanke - egentlig?

"Alle skjelver for voldsbruk,
alle er redd for å dø.
Sett deg derfor i en annens sted
og la være å slå eller drepe".
- Dhammapada (en av theravadabuddhismens viktigste tekster) vers 129

Jeg vil imidlertid advare mot generalisering av islam, som er en religion med mange fine verdier, på grunnlag av enkeltpersoners tolkninger og holdninger.

______________________________________________________
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=595364
http://www.vl.no/samfunn/article5049446.ece
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=585852
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/muslimsk-predikant-forsvarer-vold-mot-kvinner-og-barn-3173535.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/artikkel.php?artid=585906
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/mann-knivstukket-flere-ganger-paa-karl-johan-3174461.html