Viser innlegg med etiketten buddhister. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten buddhister. Vis alle innlegg

lørdag 10. juli 2010

Interreligiøst verdiparti

Religiøse møter mange utfordringer i dagens sekulariserte Norge - et Norge som beveger seg i en skremmende retning sett fra mange religiøses synspunkt.

Statskirken må gang på gang forsvare seg mot politikere som vil blande seg inn i dens interne saker. Muslimer må forsvare alt fra fundamentale læresetninger til hijab, og har blitt offer for populistiske politikeres urettferdige retorikk. Moral har blitt tabu. Religiøst funderte argumenter blir utestengt fra den politiske hovedarenaen. Mens det i mange saker ville vært på sin plass å søke religiøses meninger i et habilt demokrati, blir religiøse heller usynliggjort. Hva mener egentlig den islamske kurdiske foreningen i Drammen om krigen i Afghanistan? Eller hva synes medlemmer av Karma Tashi Ling buddhistsamfunn om heroinassistert behandling av narkotika-avhengige?

I dagens norske politiske virkelighet er det vanskelig å få oppmerksomhet om en ikke tilhører et politisk parti. Religiøse har mye til felles, og mye å kjempe for. Egne kristne partier, muslimske partier, buddhistiske partier eller bahá'íiske partier vil bli for små og vil ikke ha nok å rekruttere fra. Derfor vil det være hensiktsmessig å danne et interreligiøst verdiparti som kan kjempe for religionsfriheten, for fredelig sameksistens mellom religioner, for mer bevissthet rundt religion - OG ikke minst: samfunnsansvar i politikken, som det finnes basis for i alle store religioner.

Et slikt parti, som ønsker å representere og bestå av mennesker med bevisste verdisyn, og med et minstemål av fellestrekk, vil kunne bli et pragmatisk parti med stor samarbeidsmulighet med andre. Samtidig fyller det et tomrom som må fylles. Det nye, flerkulturelle Norge har stemmer som enda ikke har latt seg høre, og mange av disse er i stor grad religiøse. Vi trenger både et sted å ytre oss, og ikke minst trenger vi et sted der folk med ulike livssyn kan samles og kjempe for det vi har felles, for det er mye.

Folk som er interesserte i denne ideen og vil diskutere den kan melde seg inn i Facebook-gruppen Interreligiøst verdiparti.


http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/artikkel.php?artid=10003394
http://www.vl.no/kultur/article61015.zrm
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hoeyre-og-frp-reagerer-paa-terrorlekkasjer-3247221.html

søndag 31. januar 2010

Det perfekte parti - et nytt KrF?

Inger Lise Hansen har nå fått stort fokus i media for det hun mener bør være KrFs fremtidige kurs. På forsiden av dagens Aftenposten (31.01.10) står det oppsummert slik: "Ny Israel-politikk, ja til homofilt ekteskap, ja til EU, nei til kristenkrav".

Dette kan delvis leses som en del av den debatten som nå har pågått om KrFs dårlige valgresultat ved stortingsvalget i fjor, der de fikk skuffende 5,5 prosent av stemmene. KrF regnes gjerne som et sentrumsparti, sammen med Venstre.

Å foreta dramatiske endringer i et parti kan slå i forskjellige retninger. Inger Lise Hansen antyder at det med modernisering kan være mulig å nå en oppslutning på mellom 10 og 15 prosent. Det tror jeg hun har rett i. Mange av disse velgerne vil imidlertid være helt nye KrF-velgere som tidligere ikke ville ha kunne tenke seg å stemme KrF. Samtidig vil de mer konservative kunne flykte til FrP. Det vil derfor være sannsynlig å forestille seg en helt ny velgergruppe.

KrF fronter en del saker som appellerer, eller kunne gjort det, til ikke-kristne. Vi har ganske mange her i landet, som ønsker deler av KrFs politikk - folk som er positive til saker som kontantstøtte og restriktiv alkoholpolitikk, for eksempel. Ikke minst er det vel ikke bare jeg som jubler for innsatsen de har gjort i forbindelse med røyk?

Å ville kunne sitte på kafè uten å bli plaget av røyk, å kunne være sammen med sine barn, og prioritere familie, er det ikke bare kristne som vil ha. Det er det mange som vil.

KrFs motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov har hindret folk som meg i å stemme på partiet. I de homofile miljøene i dag er det stor ustabilitet. Jo mindre rettigheter homofile har - jo mer "umoral" i miljøene. I mange øst-europeiske land for eksempel, der toleransen for homofile er lik null blir aktivitetene redusert til sex i det skjulte. Det fører til løgner for familie, løgner for venner og umuliggjør seriøse forhold. I seriøse forhold og ekteskap ligger det en trygghet mange mennesker ønsker seg. Dette skaper gode rammer for at homofile kan leve verdige liv. Dette burde mennesker som er opptatt av moral være interesserte i. Når Inger Lise Hansen viser en positiv holdning til homofilt ekteskap, øyner jeg håp for at et parti som på andre fronter kan skape et trygt og godt samfunn også kan forbedre min hverdag.

Også Israel-politikken nevnes. Mange i KrF er ganske uttalte i sin Israel-støtte. Jeg er også enig med Hansen i at debatten rundt dette er særdeles polarisert i Norge. Jeg opplever at man "må" være SV-er om man er kritiske til Israel. Jeg synes det er trasig at man ikke kan ha et mer nyansert bilde på konflikten. Igjen - Inger Lise Hansen tar til orde for at vi burde ha nettopp dèt - et mer nyansert syn.

I Aftenposten sier hun: "Noen spørsmål må løses på overnasjonalt nivå. Derfor mener jeg KrF burde vært for EU". Dette utdypes ikke stort mer, og settes ikke i forbindelse med resten av KrFs politikk. Men det er klart at med den stadig økende internasjonaliseringen vi ser i dag, så tilbyr ikke nasjonalstatenes rammer en adekvat scene for å løse alle problemer. Mange vil si EU har bidratt til fred i en av verdens historisk kanskje mest urolige regioner: Europa - en liten verdensdel oppdelt i små stater, viss politikere gjerne har spilt på etnisitet, nasjonal samhørighet og fellesskap, med en aggressiv brodd mot omverdenen når det har vært formålstjenlig.

Andre troende, som buddhister og muslimer, kan lett tenke seg å være begeistrede for deler av KrFs politikk, som tidligere nevnt, spesielt i forbindelse med rus og familie. Derfor er det en ypperlig idè å fjerne kristenkrav. Inger Lise Hansen sier: "Det er håpløst med troskrav i et moderne, kristendemokratisk parti." Ja, det er det.

Om Inger Lise Hansen kunne skapt et KrF etter det hun sier her, ville jeg gått over, og begynt å stemme på partiet.

Jeg var en tid medlem av KrfU, riktignok mens jeg samtidig var medlem av Unge Venstre. Jeg meldte meg ut av KrfU og fortsatte mitt medlemskap i Unge Venstre. Jeg har aldri gjort noe aktivt i noen av partiene. Jeg sendte imidlertid for under ett år siden, tror jeg, en mail til Dagfinn Høybråten der jeg uttalte min skuffelse over at partiet ikke holdt dørene åpne for homofile som ellers kunne ønske et samfunn etter KrFs modell, og at det fratok dem stemmer både fra homofile og deres familie og venner. Så lenge partiet har en slik politikk kan jeg ikke stemme på det. Det ville oppleves som hykleri mot egne verdier.

Jeg håper partiet vil høre på Inger Lise Hansen i større grad. Eventuelt ville jeg gjerne sett Hansen som leder for et nytt parti - et parti som ville hatt potensiale til å bli et nytt storparti, om det fikk nok oppmerksomhet, og kom seg over startkneiken.

Hva tenker du om Inger Lise Hansens linje?

Dere kan lese mer om Inger Lises utspill og reaksjoner på disse her:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/nestlederen-vil-endre-krfs-israelpolitikk-3123268.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591429

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3493759.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591494
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=583632
http://www.vl.no/samfunn/article143863.zrm