Naturmeditasjon

"Jeg hører vinden. Jeg hører krusningene på det stille vannet. Jeg hører bevegelser under jorden. Jeg kjenner hvordan kroppen min utvider seg og trekker seg sammen mens jeg puster. Jeg kjenner hvordan jorden holder meg oppe. Jeg hører hvordan småkryp beveger seg langs bunnen på vannet og jeg tror jeg hører hvordan skyene beveger seg over himmelen og gradvis fyller den med former av myke snøkrystaller. Ikke at det egentlig er snøkrystaller. Det er bare en sammenligning."

Sitatet over er hentet fra min nye bok "Jernmeditasjonen". 

Hva er antropokratiet og bør det avskaffes?

Hvordan vil et samfunn hvor mennesker ikke har makten se ut?

Under arbeidet med min masteroppgave i religion, etikk og samfunn, leste jeg «The Ego and Its Own» av Max Stirner. Her går han til angrep på antropokratiet – menneskestyret. Dette må hos ham ses mer som et angrep på humanismen som ideologi, enn som et angrep på menneskenes fremtredende posisjon på jorden.

Men kan vi trekke dette lenger? Kan vi forestille oss et samfunn hvor antropokratiet – menneskestyret - er avskaffet? Kan vi se for oss en verden hvor mennesker ikke dominerer, og hva kan et slikt samfunn være?

Er det tilstrekkelig om mennesker styrer etter en ideologi hvor mennesker likevel ikke er viktigst? Kan vi forestille oss et system hvor makten på en måte er delt med andre dyr? Hvordan? Er alternativet til antropokratiet et robotstyre? Eller en anarkisme – en verden uten politikk? Må mennesker dø ut før antropokratiet kan forsvinne?

Vi kan se for oss flere ulike alternativer til antropokratiet. En deling av makten med andre dyr eller roboter, en anarkisme hvor ingen er på topp ettersom det ikke er noe politisk samfunn å dominere eller en verden uten mennesker. Felles for alle disse alternativene er at de er fjernt fra dagens situasjon og nok krever god fantasi å forestille seg. Men kanskje bør vi fantasere om det likevel.

Om WWF får rett vil to tredjedeler av ville dyr være utryddet mellom 1970 og 2020. En gjennomsnittlig nordmann spiser mer enn 1200 dyr i løpet av sitt liv. Drikkevannet vårt (og de andre dyrenes) inneholder stadig mer plast og havene brukes som søppelfylling. Kan det være at disse tendensene krever radikale løsninger, og en helt ny isme?

Ny teknologi kan gjøre disse post-antropokratiske drømmeriene mer realistiske. Kanskje kan man finne opp teknologi som noenlunde upartisk kan veie interessene til alle dyr og slik på en måte inkludere ikke-menneskelige dyr i et slags taust demokrati. Men er dette et demokrati – eller bør jeg si «animalokrati» – eller er det et opplyst robot-enevelde?

Kanskje kan vi finne opp teknologi som på et eller annet vis stopper makttilegnelse eller forsøk på å dominere, et slags elektrisk halsbånd som hindrer folk i å strebe etter ministerposisjoner, om du vil, og med det kaste alle troner, parlament og taburetter ut av verktøykassen og bort fra spillebrettet?

Kanskje er det på tide med nye radikale ismer. Kanskje er det på tide å bli lovet en bedre verden igjen, og sprøyte nye impulser inn i en frosset debatt og bevege et stilnet verdensbilde?

I min roman, "Jernmeditasjonen" har kråkene tatt makten og antropokratiet er avskaffet. Selvfølgelig tror jeg ikke det kan skje, eller vil skje, akkurat slik. Jeg har ikke tenkt ut noen ny isme eller hvordan et post-antropokratisk samfunn bør være, men på et tidspunkt må man kanskje trekke grønne ideer videre og utvikle helt nye løsninger som ikke plasserer seg et sted på den gammeldagse høyre-venstre-aksen eller en blass grønnfarging av sosialdemokratiet.

"Jernmeditasjonen", kan kjøpes hos BoldBooks.

Oppdatering

Nå er det lenge siden jeg har lagt ut noe her.

Det betyr ikke at jeg ikke har skrevet noe!

Jeg har fullført min masterutdanning og skrevet masteroppgaven "The Ethical Egoist Case for Dietary Egoism, Or The Individual Animal and His Will to Live"

Jeg har skrevet en artikkel basert på oppgaven: "Veganer for ditt eget beste".

Og nå har jeg publisert e-bok. Dette er en science fiction-roman med tittel "Jernmeditasjonen". Den kan kjøpes på BoldBooks.

Jernmeditasjonen tar for seg forholdet mellom mennesker og andre arter.

Jeg vet ikke hvor jeg kommer fra. Det vet ikke du heller, men jeg vet det enda dårligere enn deg. Jeg burde kanskje krøpet for deg, du som vet litt mer. Sett opp på deg med en tilbeders øyne. Jeg burde kanskje hørt din historie. Men sannheten er at jeg ikke kan høre. Sannheten er at du ikke kan snakke til meg. Jeg kjenner deg ikke, ser deg ikke, husker deg ikke, vet ikke hvor du er.

Slik åpner Jernmeditasjonen. Ordene kommer fra fremtiden, en gang etter år 2379, året Krazi ble født av et egg. Menneskene holdes fanget, og en slags kråker styrer verden. Gradvis lærer vi at det er forskjell på mennesker – de behandles på ulikt vis. Mannen bak ordene fra fremtiden sitter innesperret i et kontorfengsel og må spise sopp hver dag, for det har kråkene funnet ut er det beste for ham. En dag grøter det seg til i hjernen hans og livet hans endrer seg igjen. Hva er det som skjer? Har isolasjonen drevet ham til vanvidd, eller er det først nå han begynner å se klart?

Handlingen i Jernmeditasjonen finner sted i en verden hvor menneskestyret er avskaffet og hvor alle lever vegansk. Dette er en filosofisk science fiction-roman som tar opp forholdet mellom mennesker og andre dyr, hvordan menneskene tar vare på naturen og ikke minst hvor langt våre fremtidige kan gå i å straffe de skyldige.

I neste blogginnlegg skal jeg ta for meg en idé som er eksemplifisert på kreativt vis i "Jernmeditasjonen", nemlig at antropokratiet, eller menneskestyret, kan avskaffes. Hva vil dette si? Er ikke dette både radikalt og urealistisk? Vi får se.