Fargeleggingsbøker for voksne

Bokhandlene er stadig utsolgte for fargeleggingsbøker for voksne. Hva er det som har skjedd når noe som tidligere knapt fantes har blitt så populært at forlagene er utsolgt og må trykke opp mer mens kunder går fra butikk til butikk for å spørre etter fargeleggingsbøker som "Den hemmelige hagen"? Jo, vi har en trend.

Flere har forsøkt å forklare denne trenden. Kunstneren bak "Den hemmelige hagen", en av de aller mest populære fargeleggingsbøkene, skriver ifølge Dagens Næringsliv følgende: "Jeg tror mange mennesker har så travle, digitale liv at muligheten til å ta en pause og unne seg en nostalgisk, kreativ aktivitet virker både gøy og avslappende".  Trenden koples også til mindfulnessbølgen. Gyldendalredaktør Ingrid Ryvarden mener bøkene er et opprør mot det digitale samfunnet.

Selv er jeg overbegeistret for fargeleggingsbøkene ikke så mye fordi jeg vil unnslippe Facebook, Det er mer fordi jeg vil unnslippe det sadovisuelle, grå deppemarerittet de siste årenes antifargetrend har presset på meg. Bilene er grå, husene er grå (eller hvite eller beige, om du er tøff) og klærne er grå. Du kan vise så mange shades du bare vil; grått er og blir kjedelig. Jeg argumenterer sjelden med at noe er naturlig eller ikke, men vel - naturen er full av farger. Kanskje er det noen som har et lite naturvesen inni seg som ikke så lett finner seg til rette med alt det grå? Når vi setter oss ned med fargeblyantene og farger en blomst i sterke farger, når vi blander vår, sommer og høst i ett bilde, kan vi stenge ute vinteren som er rundt oss i kanten av synsfeltet. Og hagen er hemmelig, det er liten sjanse for at noen kommer og straffer oss for at blomsten ble for sterkt rosa, slik man nærmest kan oppleve om man setter farge på en husvegg. Jeg håper dette er starten på et opprør mot flere års visuell deppekult.

Jeg har drevet en del med mindfulness og meditasjon og må si at jeg føler fargeleggingen gir meg noe av det samme. Det gir en viss ro og det bringer meg inn i øyeblikket. Samtidig vandrer tankene av og til, slik de også har endt opp med å gjøre under mindfulness-meditasjon. "Fargeleggingsterapien" har også likhetstrekk med mer visuelle meditasjonsteknikker, og kanskje kan slike teknikker nettopp fylle flere behov samtidig. Man fyller hodet med noe vakkert, man samler fokus og man gjør noe annet enn det dagligdagse. Selv på en liten studenthybel der man ikke har lov til å male de antifargede veggene og det ikke kan slås inn en eneste spiker, kan man kontrollere fargene på et ark.

"Den hemmelige hagen" er boken jeg har begitt meg inn i. Den gir meg en følelse av guilty pleasure. Jeg stiller meg stadig spørsmålet om det er riktig å sitte her og gjøre noe såpass uproduktivt. Ja, jeg er kreativ, det gir meg ro og glede og det er bedre enn å fylle hodet sitt med dårlige filmer, mindless scrolling på nett eller evige TV-serier. Jeg kunne heller laget en tegning fra scratch eller jeg kunne skrevet noe hvor jeg var opphavsmann. Kanskje burde jeg ryddet litt på kjøkkenet forresten? Men hva er disse tankene et symptom på? Jo, på at hodet mitt er fullt med dårlig funderte pliktfølelser. Det er ingenting galt med å ville være produktiv i ytterste forstand. Det er ingenting galt med å gjøre husarbeid. Det er ingenting galt med å legge stor innsats i pensumlesning eller jobbforberedelser. Men det er noe galt med en mentalitet som ikke tillater meg å slappe av. Er ikke målet med alt dette til syvende og sist at ting skal bli bedre? Er ikke årsaken til at jeg vil holde det rent, gjøre det bra på studiene eller gjøre en god jobb nettopp at jeg skal vinne noe på det?

Hva skjer om jeg legger alle gevinstene til fremtiden? Hva gjør jeg med meg selv om jeg ikke tillater meg å slappe av? Ville jeg krevd at andre skulle underkaste seg et slikt slavedriversk ideal? Hvorfor kreve det av meg selv?

Så kanskje ligger det et lite opprør i det å fargelegge. Men det er ikke bare mot vår digitale hverdag. Det kan også være mot antifargene vi omgir oss med. Det kan være mot vår egen pliktfølelse som tidvis går på autopilot uten innsatt bestemmelsessted. Men mest av alt handler det nok om at vi faktisk husker at det å fargelegge faktisk var gøy. Et sted underveis på livets vei falt mange fine ting ut av sekken vår. Vi var for travle til å snu og hente dem opp igjen. Men kanskje er det verdt å se seg over skulderen en gang iblant. En dag hopper vi kanskje paradis igjen. Eller vi ruller ned en bakke. Det er lov.

Men aller først; gå og kjøp deg en fargeleggingsbok og noen fargeblyanter.

Eksempler på andre fargeleggingsbøker er "Kreativitet og mindfulness. Fargelegging som gir ro i sjelen. 100 inspirerende mønster til å fargelegge selv" utgitt på Cappelen Damm og "Munch fargeleggingsbok" utgitt på Kontur forlag. Snart kommer også en annen fargeleggingsbok fra Johanna Basford ut. "Enchanted forest", heter den på engelsk.