Hva gjør vi med et dysfunksjonelt matmarked?

Du får ikke bedre ferdigmat på Rimi enn den maten du kan lage selv fra bunnen. Den som ikke har laget mat uten pulver, plast og vakuuminnpakning, eventuelt spist på en god restaurant, vet ikke hva matlaging er. Å vente til Toro kommer med en mikro-nyhet gjør deg til en passiv forbruker, og du får ikke den kvaliteten du fortjener. Det norske matmarkedet er dessuten dårligere enn de fleste andre i Europa. Dette skyldes hovedsakelig vernetoll, og beskyttelse av norske bønder, men i tillegg skyldes det lav forbrukerbevissthet, og makten til de norske kolonialvarekjedene. Du får ikke bedre ferdigmat på Rimi enn den maten du kan lage selv fra bunnen. Latskapen som gjør at man ikke lenger lager mat fra bunnen av, rammer en selv med at man får plastinnpakket mat med standard-smak, og rett og slett: maten blir kjedelig. Det fører dessuten til at tilbudet får makt over markedet, og ikke motsatt - altså et dysfunksjonelt matmarked. Så gå tilbake til kjøkkenet og styr unna mikroen. 

To kommentarer på to forskjellige nettdiskusjoner var sammen særdeles alarmerende. For kort tid siden ble det snakket om mulighetene for å stenge Schengen-grensene. I den sammenheng kom det frem en del fordommer og hat mot øst-europeere. Jeg poengterte da overfor noen jeg oppfattet som nasjonalistisk nettopp de kulturelle fellestrekk med Øst-Europa. Da blant annet fisking. Svaret var at dette ikke var noe felles, men at de var så fattige at de måtte ha matauk. Nordmenn har råd til å gå på butikken. Hvis dette er nasjonalisme, hva slags nasjonalisme er det da? Hvis nasjonalstoltheten bygger på at man kan kjøpe dekstrosedrøsset og tamt krydret Prior-kylling på Rema1000, og ikke trenger benytte seg av naturen, er det intet mindre enn ekkelt. Der kan man snakke om å være fremmedgjort for egen kultur og bakgrunn! Selvfølgelig er også premissene feil. Det er så klart veldig få som MÅ fiske for å ha nok mat. Det er en blanding av ønske om fersk mat, som ikke har ligget i fryseren i to år, og fritidsaktivitet. Den andre kommentaren jeg reagerte på var i en diskusjon om fiskearten brasme. Brasme er en veldig god matfisk som brukes mye i Øst-Europa, og er også ettertraktet i Frankrike. I Norge er mange skeptiske, og det er nå så. Kommentaren gikk på at en som fisket alltid slapp ut brasme. Det er mer fristende mat på Rimi, liksom. Det er ikke det. Fersk og frisk mat er alltid bedre. Jeg kan selv anbefale ovnsstekt brasme. 

Det er ikke luksus med pulvermat, bare fordi den er dyr takket være avgifter, høyt lønnsnivå og vernetoll. En annen sak er at norske butikker jevnt over har dårligere utvalg enn butikker i resten av Europa. Forbrukerne må bli mer bevisste. Det er også vanvittig synd at folk ikke kan sette pris på mat rett fra naturen. Mentaliteten viser seg også i det elendige utvalget i økologiske produkter sammenlignet f.eks. med i Litauen. 

Saken er at man må finne ut hva man vil spise. En del råvarer må man nesten ut i naturen for å få tak i. Det gjelder enkelte fiskearter, som f.eks. gjedde, abbor, sik og brasme. Det gjelder sopparter som piggsopp og steinsopp. Det gjelder til dels enkelte kjøtt-typer også, som diverse fuglearter. 

Selve matlagingen er også viktig. Det blir som regel bedre mat av den en har brukt halvannen time til to timer på kjøkkenet for å tilberede enn mikromaten til Fjordland. Dessuten er det gøy! Resultatet blir nemlig alltid litt annerledes fra gang til gang! 

Hvorfor er vi så passive?

http://www.vl.no/samfunn/okologisk-mat-er-mer-og-mer-populert/

Reduseringen av det moderne menneske

Forleden dag skrev jeg i innlegget kalt "Disiplin og fisk" at disiplin også burde implisere å sette grenser også for sin hengivenhet til faget eller jobben. Vi bør tillate oss selv å lytte til våre behov og ønsker, og ikke alltid sette dem til side. Dagens samfunn oppfordrer ikke til det. Dette er noe som griner mot en i en artikkel i dagens A-magasin (av Aftenposten). I en artikkel skrevet av Annette Münch kan vi lese hvordan presset om å være vellykket har økt, og hvordan sosiale medier og teknologi-revolusjon har ført til at unge har færre steder hvor de kan være alene og bruke tid på seg selv - nettopp den refleksjonen vi trenger for å ha det bra.

Jeg siterer: "Perfekt er normalt. Toppkarakterer er ikke alltid nok. Vil man lykkes i 2011, bør også kroppen stå til en sekser. Derfor trener 75 prosent av dagens 13- til 18-åringer mellom skole og lekser, ifølge Norsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA). De melder om en markant økning i ungdom som trener fem ganger eller mer pr. uke, og at færre aldri er aktive".

Omtrent hver dag ser jeg at forsiden på Dagbladet kan fortelle om faresignaler, hvordan spise riktig, hva vi må unngå og så videre. Det går rett inn i hodet, og plasserer seg der. Man må være forsiktig med alt. Ikke minst har Aftenposten-artikkelen rett: det er viktig å se bra ut, det er viktig å ha gode karakterer, det er viktig å være tilgjengelig, det er viktig å ha ekstrajobb, tjene penger og så videre. Selv har jeg nå ikke ekstrajobb, og jeg tror ikke jeg taper noe på det. Det er nok å være perfeksjonist med studiene, og bekymre seg over hvilken mat som gir kviser, hvilken som beskytter mot kreft, og hvilken som er bra for hukommelsen.

Fokuset på skole, jobb og utseende er ofte det styrende prinsipp for dagens unge. Sammen med en svekking av familierelasjoner, har dette ført til mindre varierte liv. Selv om all mulig musikk på Youtube, selv om Facebook, Twitter og så videre kan fylle dagen med mye folk ikke hadde før, stjeler det også tid. Den tiden man skulle brukt til å lytte til seg selv. Dette kan kanskje også forklare noe av den økte populariteten til yoga, pilates og meditasjon.

Du skal dyrke din karrierevei og vie deg til det valget du har tatt. Vi har flere valg, ja, enn mange hadde før. samtidig må vi vie mye mer tid og krefter til nettopp dét vi velger.

Den russiske filosofen Nikolaj Mikhailovskij skriver i boken "Hva er fremskritt?" fra 1869 om at selv om samfunnet som sådan blir mer variert og folk spesialiserer seg mer enn før, fører dette til en homogenisering av individet. Selv om samfunnet blir mangefasettert, mister individet sin mangfoldige natur. Man får ikke gjort bruk av alle sine evner, men må dyrke noen få.

Jeg tror dette er naturstridig. Og sammen med det åpenbare presset som hviler i samfunnet i dag, er denne reduseringen av mennesket en av årsakene til eksplosjonsøkningen i psykiske problemer. Mer primitive samfunn ser ut til å ha mindre av disse, og dette kan forklares nettopp med at disse menneskene ofte har mer varierte arbeidsoppgaver. Nikolaj Mikhailovskij mener for eksempel at huleboeren hadde et rikere liv enn den moderne person (i Russland 1869). Mye tyder på at denne utviklingen har fortsatt, men likevel er det noen fremskritt i og med at individet i dag har mer fritid enn før, samt at økonomien tillater et mer allsidig liv. Samtidig er det nettopp her de sosiale mediene ødelegger noe. Man skal være tilgjengelig og en får mindre rom til seg selv. En annen positiv utvikling er selvfølgelig at arbeidsmarkedet på enkelte måter er mer fleksibelt enn før. Det er ikke lenger stas å få gullklokke for lang og tro tjeneste, men samtidig kreves det gjerne en lang studietid med gode resultater for å få de jobbene du gjerne vil ha. Og skulle du på et eller annet tidspunkt feile er du en taper.

Så spørsmålet blir om dagens menneske er så fritt som vi liker å tro, eller om vi rett og slett er fanget i en kultur som ikke gir oss pusterom, og om ikke valgfriheten vi har i stor grad er på et overfladisk nivå?

Vi har mulighetene til å gjøre opprør, og det trengs ikke mer enn å droppe det monotone, og velge et mer diversifisert liv, men med mindre suksess på de ulike aktivitetene. I stedet for å lese øyet tørt i desperasjon etter kun å få toppkarakterer, kan man gå den turen man egentlig har lyst til å gå, besøke den venninnen man ikke har snakket med på et halvt år fordi man ikke hadde tid, eller sette seg ned og meditere, eller finne en ny hobby man alltid har hatt lyst til å prøve ut. Ta frem strikketøyet, ta jegerprøven, eller få deg en moped.