Om karakterer, jul, venner, romanse og Canada

Ser ut til at bloggeren selv glimrer med sitt fravaer nok en gang, selv om det stormer rundt ham. Denne gangen har det imidlertid kun vaert milde vinder. Riktignok har jeg ikke utbrodert de verste skandalene fra forrige aar her, men det har nok ofte skint gjennom at livet i Litauen ikke alltid har vaert like enkelt. Dette innlegget derimot skinner solen paa.

Jeg klarte aa avslutte terminen med karakteren 10, som er hoeyeste karakter i Litauen. Jeg er selvfoelgelig stolt av meg selv. Mens jeg gikk til universitetet til eksamen kjente jeg adrenalinet stige og kroppen gjoere seg klar til kamp. Dette skulle gaa supert, tross alt. Endelig skulle jeg klare aa gi svar paa tiltale, for aa si det slik. Den dumme, blonde fra Norge skulle vise hva han var god for. Visst klarte han det ogsaa. Foerst var det skriftlig eksamen og dagen etter muntlig. Vi skulle trekke et emne aa snakke om. Jeg klarte ikke forberede meg overhodet, men ba til Gud om hjelp, og jeg vaaknet opp om natten av at naboene braaket i gangen. Saa begynte hodet aa kverne paa hvordan jeg ville ordlegge meg om jeg fikk temaet min leilighet. Jeg maatte selvfoelgelig nevne de hoeylydte naboene. Saa, blogghelten la seg til aa sove igjen etter aa ha tenkt gjennom dettte. Akkurat det emnet trakk han ogsaa og han la i vei om braakete naboer, og andre detaljer om den ikke helt supre leiligheten. Resultatet, samlet var karakteren 10, saa baade muntlig og skriftlig gikk helt til topps.

Jeg kom meg tilbake til mitt kjaere gamleland til slutt, som er utrolig mye finere enn det folk er klar over. Aa, saa glad jeg er i landet mitt. Naa hoeres jeg ut som en nasjonalist, men sammenlignet med Litauen, kan jeg endelig innroemme, etter i lang tid aa ha nektet for det, at vi er bedre. Et homofobt land er ikke bra, og punktum. Ikke bare paa grunn av det, men det er et symptom paa at landet ikke er riktig vel utviklet. Videre ser jeg hvor mye stoerre husene er i Norge, hvor mye mer vennlige folk er i butikkene. Paa den annen side faar man bedre mat i Litauen og utvalget er stoerre enn i Norge, saa man maa ikke svartmale FOR mye heller, selv om jeg naa nyter endelig aa kunne tillate meg aa si ting akkurat som jeg foeler. Jeg gleder meg til aa flytte tilbake til Norge paa permanent tid.

Jeg klarte nesten ikke tro at jeg skulle hjem, at jeg endelig skulle forlate Litauen. Jeg var kjempeglad, og du verden, som Norge leverte. Jeg hadde ikke bare rosemalt det, men det var som jeg husket. Gardermoen var like ille, da, som den alltid er, med grusomme priser, enkelte sure ansatte og stress og pinsler, men bortsett fra det... Jeg beundret isen som rant av bergkantene langs veien da jeg tok buss fra Evenes flyplass og hjem, og jeg var overlykkelig over aa se vennene mine igjen, som er utrolig fantastiske mennesker alle sammen. Jeg tror det ville vaert lettere aa holde ut utenlandsopphold om de hadde vaert med meg, i hvert fall en. Jeg har stor forstaaelse for innvandrere som kommer til Norge og faar masse problemer. Jeg kan til og med forstaa dem som ikke trives og gjoer kriminelle ting. I et fremmed land foeles alt vanskelig og man har lett for aa komme i opposisjon mot befolkningen som gjoer alt saa annerledes og som ikke forstaar deg. Om jeg har opplevd dette med aa bo i Litauen er det nok ingenting mot hva folk fra andre kulturer kan oppleve i et nytt land. Alt i alt er det viktig at vi bygger ut et godt nettverk for innvandrere og minoriteter. Aa vaere fremmed i et annet land, uansett hvor likt det er, men der spraaket og kulturen er forskjellig kan vaere en lidelse om man ikke faar hjelp. Men naa snakker jeg meg ut paa viddene og er ikke saa positiv som jeg planla.

Oppholdet i Norge var fantastisk. Litt kjedelig i julen av og til da jeg var i hjembygden og det gikk noen dager uten at jeg saa vennene mine. Jeg innser hvor avhengig jeg er av vennene mine, men hvor lite jeg kjenner min egen familie.

Julen gikk. Jeg leste og koste meg skikkelig med det. Fikk mange herlige boeker til jul og bursdag av mine kjaere, elskede venner, som jeg virkelig ikke ville vaert noe uten. Hver og en av mine naermeste venner er helt spesiell og jeg benytter naa sjansen til aa skrive det. Jeg er utrolig glad i alle sammen, og er glad de holder ut med mine ville ideer og paafunn.

Jeg fikk ogsaa gaatt paa ski en kveld. Det var lille julaften. Jeg er glad i aa gaa paa ski har jeg funnet ut, og det har vaert noen aar siden sist. Det var en fin, stjerneklar kveld, den lillejulaften. Det var moerkt, saa vi snublet og falt litt, men det var en fin tur. Det var ganske kaldt, slik jeg liker det. Vinteren er min yndlingsaarstid, saa lenge det er snoe.

Ellers hadde jeg mange morsomme dager.

Saa kommer man til et nytt aar, og muligens et helt nytt kapittel i livet mitt. Definitivt har januar-maaneden vaert spennende. Kanskje den mest spennende paa lenge. Naaja, sommeren var jo noksaa dramatisk ogsaa kan man si, men saa langt har jeg ingen tvil om hva jeg har gjort i januar.

Jeg ble tyve paa nyttaarsaften. Den natten/kvelden fikk jeg mange meldinger fra en fyr jeg lenge har snakket med paa internett. Det var fint. Jeg hadde en fin aften sammen med en av mine beste venninner og hennes venninner igjen, som er utrolig greie, de ogsaa. Det er faktisk mange greie mennesker der ute i verden, tro det eller ei.

Jeg dro til Oslo andre januar. Oslo-oppholdet ble saerdeles spennende og flott. Jeg har forelsket meg igjen, men ikke i eksen slik man kunne forvente. Vi har fortsatt utrolig god kontakt og kommer godt overens, men paa en maate fikk jeg endelig satt punktum for det som har vaert den beste perioden i mitt liv saa langt, som jeg har lengtet tilbake til under dette halve aaret i Litauen. Jeg har moett en ny, som for oeyeblikket gjoer at livet er spennende igjen og som har fylt meg med mer energi enn jeg har hatt paa lenge. Plutselig ble alt saa fornuftig og meningsfylt igjen, og en bombardert selvtillit og psyke gikk opp som en rakett paa noen faa dager. Alt endret seg kvikt. Et forhold er enda ikke etablert, og jeg har overhodet ikke peiling paa hva som skjer videre. I skrivende stund bekymrer jeg meg for at jeg er for aapenhjertig, men jeg velger aa vaere det, da jeg vil at dette skal vaere en direkte og aapen blogg, ettersom jeg er aapen selv, og jeg tviler paa at stort andre enn mine aller naermeste venner leser bloggen, og dersom andre gjoer det, saa faar de kose seg med lesingen.

Jeg fikk en liten nedtur i humoeret da jeg dro nedover til Litauen igjen, selv om min saerdeles fantastiske venninne som jeg ogsaa var sammen med paa nyttaarsaften var med meg. Vi hadde en fin uke i Litauen, men mine minner fra tidligere kastet kanskje skygger over det. Jeg tror jeg ville nytt det enda mer om jeg hadde vaert der som turist, noe vi delvis var. Vi reiste rundt en del, og spesielt byen Druskininkai slo meg som fin. Har vaert der foer, men bare saavidt. Den er langt renere, og mindre slitt enn mange andre byer i Litauen, og sannelig var vi heldig med servicen og menneskene vi moette ogsaa. Det var iskaldt den perioden vi var i Litauen. Ellers fikk vi dratt til Trakai og Kaunas.

Fikk ogsaa sett min kjempegode venninne fra Canada igjen, som var i Litauen paa vinterspraakkurs. Min norske venninne reiste hjem, og saa reiste jeg sammen med den canadiske til Canada.

Canada er et utrolig vakkert land. Kaldt, stort og nesten mennesketomt. Herlig.

Toronto er den foerste byen jeg har sett som virkelig har skyskrapere. Jeg var oppe i CN-taarnet som er nesten 600 meter hoeyt. Derfra var det utrolig utsikt. Storbyen var frossen i oeyeblikket og de hoeye bygningene og alt laa dekt av snoe eller rim eller hva det naa var. Utrolig vakkert.

Videre gikk turen til Calgary og Banff i provinsen Alberta, som ligger langt vest i Canada. Flyturen tok omkring fire timer og var nydelig. Solen skinte paa den blendende hvite grunnen under oss saa det skar i oynene. Det var ufattelige distanser og fortsatt hvitt, hvitt, hvitt, og ingen tegn til mennesker eller liv der nede under store deler av reisen. Som venninnen min sa da vi var i Toronto, det var der menneskene var. Resten av det gedigne landet er naermest tomt. Det var kanskje en overdrivelse, men de fleste bor naer den amerikanske grensen, og det er virkelig et gigantisk land. Det er bare omkring 30 millioner innbyggere eller noe saant, mens USA som er mindre i areal har 300!

Calgary var ogsaa en moderne by med skyskrapere og greier.

Canadiere er greie folk. Kjempevennlige, hyggelige og hjelpsomme. Butikkene har soyaprodukter, og jeg koser meg.

Om kvelden kjoerte vi til Banff, som er en pitteliten by ved Rocky Mountains. Det var forresten nydelig aa lande i det moderne Calgary med fjellene dramatisk bak. Skyskraperne og fjellene liksom reiste seg opp fra det flate isoedet.

I Banff og omegnet har jeg gaatt paa ski. Jeg debuterte fint foerste dag med 25 km, med 300 meters stigning. Jeg gikk kjempefort og var helt segneferdig da jeg kom tilbake. Visstnok er det dit de proffe drar, saa det var litt av en prestasjon fikk jeg hoere senere. Wow. Stolt av det. De to neste dagene gikk jeg henholdsvis cirka 10 og 13 km. Saa hadde jeg en dags pause foer jeg gikk opp paa Sulphur Mountain som er over 2200 meter over havet. Likevel er vi hoeyt oppe saa jeg gikk 700 meter opp. Det var en utrolig utsikt fra toppen. En hjort loep elegant over stien foran meg. Det var 20 minusgrader.

I dag har det blitt nok en skitur i hoeyt tempo, selv om antall kilometer er ukjent.

Jeg har hatt mange fine samtaler med min gode venninne her, og vi har spist mye god mat, noe jeg ogsaa gjorde i Litauen og Norge, maa jeg legge til.

Jeg kunne ha fortalt masse mer, utrolig masse mer, men det er grenser for hvor mye jeg orker aa skrive.

Uansett - maaneden har vaert spennende, og saa begynner en ny termin paa universitetet i begynnelsen av februar, og saa faar vi se hva som skjer videre...