Til tross for regn og tidlig mørke, klarer man alltids å få tid til en liten ekskursjon en lørdag i desember. Når man bor i et land, som tross alt er spennende, må man jo prøve å få med seg mer enn hovedstaden. Bygdegutten vår, som av og til så lite forstår (og som av og til skriver om seg selv i tredje person), liker også å komme seg bort fra storbyen en og annen gang. I dag fikk imidlertid bygdegutten et lite sjokk - byen han dro til var finere enn forventet, og ganske annerldes. Dette kommer vi tilbake til senere.
I løpet av halvåret har jeg fått klemt inn et par småturer, spesielt i det siste, noe jeg nok har nevnt tidligere - og har nå vært i Kėdainiai, en av de eldste byene i Litauen. Den regnes også for å være Litauens geografiske sentrum.
Tok tog, som vi liker veldig godt å gjøre, selv om det hender at Litauens byråkrati selv skinner gjennom på togstasjonen. Billettsystemet er gammeldags, og onde tunger sier at datamaskinene de bruker for å ordne billettene er fra Sovjettiden. Det er veldig ofte uklart hvilken luke man skal gå til. I det minste er det greit å få informasjon, selv om man gjerne bruker litt tid på togstasjonen. Har i det siste blitt god venn med kaffeautomatene der. Selve togene er veldig bra. Som regel er de komfortable, og servicen på togene er flott, med togverter som kommer med kaffe og te til deg og sikkert mer om du vil. Som regel er det skjermer som sier deg hvor du er, temperatur og klokkeslett, og ellers, og hvis skjermene mangler, er det en høyttalerstemme som gir deg tilsvarende informasjon, på litauisk og engelsk.
Måtte opp tidlig, og etter å ha hengt på internett i går kveld (bygdegutten Bo ineffektiv?) var jeg litt trøtt i morgen tidlig, men man er jo alltid litt reiselysten da.
Tok litt under to timer med tog, men er alltid så morsomt å dra med toget. Var sammen med mine venninner fra Italia og Colombia.
- Det er ikke mye å si på infrastrukturen i Litauen, som er veldig bra, om ikke akkurat i selve hovedstaden -
Kėdainiai viste seg å være en større by enn forventet. Senere fant jeg ut at over 30.000 folk bor der. Hadde en flott gammelby, som faktisk var større enn i Klaipeda (Litauens tredje største by) og enn i Šiauliai (den fjerde største). Måtte gå et stykke fra togstasjonen til sentrum, men fikk hjelp av en hyggelig dame. Var en særdeles fargerik by. Man finner utrolig mange forskjellige farger på husene i Litauen, og gamlebyen her var virkelig flott og i særdeles god stand. Er overrasket over at Litauen ser så bra ut all-over. De stygge murblokkene fra Sovjettiden, som er meget grå, er dessverre mange steder, men de klarer likevel ikke ødelegge den gode følelsen som resten gir.
Mye var stengt i Kėdainiai, ettersom vi tross alt reiser utenfor sesongen. Var mange fine kirker, en slags borg eller slott. Var både luthersk, katolsk, ortodoks kirke og også synagoge.
Var innom et museum, der det var mye utstilt fra Kėdainiais og Litauens historie. Meget interessant. Brukte nok litt mye tid der, ante at de andre ble litt utålmodige, men jeg ble ganske revet med. Utrolig mye interessant. =D
Spiste også på en restaurant som vanlig. Der hørte vi en flott sang, som vanlig, og Daiva dristet seg til å spørre om hvilken artist det var. Etterpå kjøpte jeg CD-en på Rimi. Ganske bra. =D Litauisk.
Også i dag fikk man bekreftet at Litauen har mye å by en turist, spesielt om en liker små, rolige og koselige byer med gamle bygninger og arkitektur. Skogene er jo også fine da, som jeg så sist helg, men skoger finnes også i andre land. For mange europeere er jo ikke en gang hovedstaden, Vilnius, stor, selv om det for meg blir litt stort, men er også et flott sted å reise på ferie. Det er egentlig min type steder, men med hjemlengsel og greier, er det litt vanskeligere å sette pris på alt. Nå er det imidlertid godt under to uker til jeg skal hjem, så kanskje humøret kan lysne fremover nå.
Ting er ikke perfekt i mitt personlige liv, men etter nettopp å ha kommet hjem fra tur, er jeg fortsatt imponert av Kėdainiai, og valgte å fokusere på det. Har jo også lyst til å fortelle litt fra Litauen som land her, ikke bare la det være en personlig dagbok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar