fredag 22. august 2008

En kveld i august

Så Nicolai var gal nok til å ta spranget over til Litauen, etter alt. Avisoverskrifter, stort oppstyr - nei, ikke meg. 

Nå har jeg sittet på balkongen og sett lyset gradvis svinne over de mange blokkene jeg ser fra her, og det høye TV-tårnet med den roterende restauranten, hvor jeg ikke har vært siden mars i fjor, første gang jeg var her i Vilnius. I blomsterkassene på balkongen er de samme blomstene mamma bruker å ha noen ganger, tror jeg. Jeg har aldri virkelig lagt skikkelig merke til dem, tror jeg. Men de lukter godt. Skulle gjerne sittet lenger, men det ble for mørkt til å lese og en merkelig inspirasjon drev meg til å skrive blogg. 

Drevet av underfundig åndelighet - eller rett og slett mangel på noe å gjøre mens kjæresten min er på jobb - gjorde jeg litt yoga i dag. Ble ganske utkjørt. Det var meningen.

Dagen er farget rød, en fin ferskentone, kanskje, med en tung duft av blomster. Det er tungt, bølgende og vakkert. Jeg tror jeg trives. Begynte og føle dette fra i dag av. 

Inspirasjonen er på vei tilbake til meg. Skulle bare mangle med alt jeg opplever. Snart kommer verdens hittil beste bok i bokhyllene, så nå kan dere bare glede dere. Nåja... 

Verden er snudd opp ned, ristet, tømt og fylt igjen, som en Rema-pose, eller Maxima, som jeg handler på nå. Heldigvis kan jeg kjøpe mye godt både på Rema og Maxima, og utvalget er størst i sistnevnte, og prisene er også gunstigere. Hva jeg prøver å si, vet jeg ikke. 

Snart begynner skolen - gleder meg til det. Da blir det internasjonalt, kan dere tro. 

Nå drømmer jeg om en skiferie til Slovenia, selvfølgelig med tilhørende dager med kafékos i Ljubljana... Men hvem vet om jeg får råd til det... Men jeg må ut i snøen for å finne meningen med livet og alt det der, skjønner dere jo. En blir ikke profet i eget land. 

Har nettopp hatt fantastiske dager i Berlin, med min fantastiske kjæreste. Før det har jeg hatt en fantastisk sommer, lik ingen andre. En gang skriver jeg kanskje en humoristisk roman i tredjeperson om hele greia. =) 

Jeg tenkte jeg skulle skildre livets dybder her, men så veldig dypt kom jeg ikke. I det minste er det en start. =)

4 kommentarer:

Fredrik sa...

"En blir ikke profet i eget land." Nei, det er sant. Og det var det Ibsen som sa. Har litt lyst til å lese noe av ham, jeg.

Men artig at du skriver blogg, da. Den er abbonnert på. =) Håper du fortsatt har det fint.

thjoce sa...

visste ikke at du hadde blogg så nå skal jeg spamme deg med masse kommentarer på hele bloggen din XD
håper du har det fint nå=D
og beklager at det er veldig sent svar på bloggen din XD

Bo-Nicolai sa...

Hyggelig om du nedspammer bloggen min med kommentarer, Cecilie. =)

Unknown sa...

Takk for gode ord om meg. Det var veldig hyggelig. Bare i dag har jeg lest dette.