Den uattraktive aldrende kroppen

I dag kom jeg over en meget interessant artikkel noen hadde likt på Facebook, kalt "My 'Naked' Truth" skrevet av Robin Korth. Den handler om en moden kvinne som dater en moden mann. De har det flott sammen, men de har ikke sex. Hun får etterhvert vite hvorfor. Han tenner ikke på henne, hun er for gammel. Han har skjemt seg selv bort med yngre jenter. Hun bestemmer seg likevel for ikke å ta det til seg og heller sette pris på kroppen sin. Men hun vil ikke se ham igjen.

Dette er et tema jeg finner meget interessant og kunne skrevet veldig mye om. Men jeg skal her forholde meg til det ganske kort.

Det er veldig mange godt voksne som kun tenner på yngre mennesker. Man kan undre seg hvorfor. Er vi biologisk programmert sånn? Yngre folk er oftere friske og kan føde barn. Også menns alder spiller inn når det kommer til å få barn. Kanskje er det biologisk fornuftig å satse på yngre? Og kanskje tryggere valg som kjæreste også? De unge skal jo leve en stund, den eldste kan dø først og slipper å dø ensom.

Eller er det samfunnets normer som spiller inn? Det finnes tusen ting som skal gjøre deg yngre, kremer som ikke virker, øvelser og plastisk kirurgi. Man skal ikke spørre om en kvinnes alder, det er frekt. Å si at man ser ung ut for alderen er et stort kompliment. Men ikke minst; man skal ikke like eldre eller modne mennesker. Ikke på den måten, i hvert fall. Er det et tabu vi fortsatt har så er det forhold med store aldersforskjeller. Mange inntar samme posisjon her som til andre ting innen seksualitet og romanse; alle skal fungere likt. Men det gjør man jo ikke.

Kanskje er dette med attraktiv alder for mange mer stabilt enn vi liker å tro. Så mange av de unge i dag som synes det er rart og baksnakker vennene sine som har kjærester eller sexpartnere som er eldre, kanskje de selv vil slite når de blir 40, 50 og 60 når de fortsatt liker 20-åringer, men ikke tør å innrømme det?

Jeg mener vi har en kamp å føre mot ageismen, altså diskriminering på grunnlag av alder og fordommer knyttet til det. Jeg føler meg heller ikke vel med det aldersapartheidet deler av samfunnet og kulturen ser ut til å ville pådytte oss. Alle må ikke like det samme eller alt.

Samtidig tror jeg det kan være nyttig å tenke over hvorfor man fungerer som man gjør. Hvorfor tenner du ikke på modne mennesker? Kan det være du egentlig ikke har kjent etter? Jeg brukte noen år på å skjønne at jeg liker menn som er eldre enn meg bedre enn jevnaldrende eller yngre (å like voksnere mennesker har faktisk et navn; teleiofili eller adultofili). Jeg tror det er lett å trykke copy-paste på samfunnets forventninger. Før kunne det gå flere år før folk fant ut at de egentlig var homofile. Kanskje er det fortsatt sånn med alder? Jeg frykter at forholdet til en moden og aldrendre kropp blir ødelagt for mange allerede i ung alder, med at det unge da fremstillles som det vakre mens eldre er off limits. Dette synet kan tas med inn i voksen alder. Med konsekvens at man ikke liker egen kropp, og heller ikke jevnaldrende sine, men søker yngre partnere. Ikke nødvendigvis slik det fungerer for alle, men det kan være verdt å tenke gjennom disse tingene.

Bør niqab og burka forbys?

Bør niqab og burka forbys?

Dette diskuteres etter at den europeiske menneskerettighetsdomstolen har konkludert med at det er lov å forby dette. FrP ønsker forbud, og AP vurderer det.

Dette synes jeg er en vanskelig og sammensatt sak. Det er illiberalt å nekte folk å kle seg slik de vil. Det er illiberalt å gripe inn i noens religionsfrihet. Og på kort sikt kan det føre både til at noen kvinner velger å bli innendørs i stedet for å vise seg offentlig og til at de radikaliseres ytterligere og føler seg diskriminert. Dessuten vil flere sympatisere med dem og føle at de er utsatt for et overgrep.

På den annen side er niqab og burka uttrykk for det motsatte av likestilling. Det er både kvinne- og manne-fiendtlig. Kvinnen i niqab viser ikke hvem hun er, men anonymiseres bak en heldekkende uniform. Menn får servert det implisitte budskap om at vi ikke kan kontrollere oss om vi ser en flik hud. Kvinner er svake og må beskyttes fra dette skumle mannlige begjæret.

Det er vanskelig å få tillit til noen man ikke kan se. Når plagget de skjuler seg bak i tillegg kommuniserer noe som bryter fundamentalt med verdiene til andre, er dette med på å bygge murer som ikke kommer verken den religiøse eller samfunnet til gode. Dette er samtidig en vurdering vi burde kunne forvente at de kan ta selv, men om vedkommende har begrensede norskkunnskaper og en homogen omgangskrets kan vi ikke nødvendigvis forvente at personen har tenkt over denne siden av saken eller forstår viktigheten.

Vi må også spørre oss om hva niqab og burka egentlig er. Er det et religiøst uttrykk for gudstro, eller er det i dag mer et symbol på politisk islamisme - ikke det samme som religionen islam - med alt det innebærer (kjønnssegregering, dødsstraff blant annet for utro kvinner, homofile og frafalne fra religion, fysisk avstraffelse, blasfemilover hvilket betyr innskrenkelse av ytringsfriheten etc)? Konsekvensen av politisk islamisme ser vi blant annet i Iran og i områder okkupert av islamistiske opprørsgrupper for ikke å snakke om hvordan deler av lovverket i Saudi-Arabia er. Situasjonen er som i andre totalitære regimer, som for eksempel nazistiske eller kommunistiske. I en del europeiske land er symboler på disse ideologiene forbudt, nettopp fordi de impliserer massedrap og vold. Men det betyr fortsatt ikke at det nødvendigvis er riktig å forby det.

En sentral del av enhver sivilisasjon er retten til å ytre seg og ha divergerende meninger fra flertallet. Men det går en grense ved drapstrusler. Her befinner vi oss i en gråsone. Det er mulig at oppslutning om nazisme, kommunisme (med væpnet revolusjon o.l.) og politisk islamisme ikke trenger å implisere oppslutning om drap i form av voldelige aksjoner eller dødsstraff, men vold er en betydelig ingrediens i disse ideologiene. Dette må selvfølgelig bekjempes, men spørsmålet er hvordan vi best gjør det. Økt synlighet og aksept for symboler på disse ideologiene (f,eks niqab), vil kunne føre til økt oppslutning om dem blant grupper som står dem nært. Radikale light kan bli radikale pluss. Men på den annen side kan motstand fra storsamfunnet også føre til økt radikalisering. Ved å gi uttrykk for at vi ikke aksepterer fascisme i noen form, får vi imidlertid et skarpere bilde av våre egne verdier og hva vi står for.

Man kan diskutere hva niqab egentlig er et uttrykk for, men det er ikke ønskelig at folk bruker det. Det er ingenting å tjene på å dekke seg til, annet enn å bekrefte sin egen ekstremisme, og man kunne emosjonelt fått det samme fra å definere seg inn i et annet (og sunnere) fellesskap og gi det full tilslutning. Bruk av heldekkende plagg bygger mistillit mellom grupper, uten at det har noe positivt utfall for noen, om man ser rasjonelt på det. Å bli mislikt kan være verdt det om det er prisen å betale for noe som er mer verdt. Rasjonelt sett tjener ingen på denne ideologien, det er bare å sammenligne land som er styrt av den med land som ikke er det.

Med å forby niqab vil vi bli kvitt plagget, men vil dette øke eller redusere oppslutningen om ekstremisme? Vil det virke kvinnefrigjørende for niqabbrukere flest, eller vil det gjøre at de sitter hjemme? Svarene på dette avgjør om vi bør forby det eller ikke, og jeg er ikke helt sikker på hva svarene er.

Hva mener du?