Litauisk leksjon i integrering

I integreringsdebatten sammenlignes Norge "alltid" med Vest-Europa og USA. Dette er relevant når vi snakker om muslimske minoriteter, men landene i Øst- og Sentral-Europa kan også tjene som eksempler når vi snakker om minoritetspolitikk generelt. Et av få land i Europa der fremmedfiendtligheten i liten grad er politisert i dag er Litauen. Litauen fikk også ros fra EU-kommisjonen før EU-medlemskap for eksemplarisk behandling av minoriteter. I Litauen er 84% av befolkningen litauere (2009), mens det i Norge er 94,4% nordmenn inkludert samer (2007). Norge er mer homogent enn Litauen, altså.

Litauen var i middelalderen en flerkulturell stormakt. Folk med forskjellig religiøs bakgrunn var ønsket i riket for å skape dynamikk. Mens vest-europeisk elite var intolerant, og herskerens religion definerte undersåttenes tro, var Litauen (senere i union med Polen) liberalt. Selv om de fleste i landet ikke var litauere, men ortodokse slavere (hviterussere og ukrainere i hovedsak), var det lite tegn til misnøye. Toleranse skapte lojalitet til staten blant folk som likevel stod nærmere russere enn litauere i kultur.

Litauen gav alle borgere statsborgerskap etter selvstendigheten fra Sovjetunionen i 1991, i motsetning til Estland og Latvia, der store deler av den (i hovedsak russiske) minoriteten mangler statsborgerskap. Forholdet til Russland og forholdet mellom innbyggerne i staten er i dag mer harmonisk i Litauen enn i Estland og Latvia.

I følge den litauisk-polske gode naboer-traktaten av 1994 var medlemskap i en etnisk gruppe et individuelt valg og skulle ikke være kilde til diskriminering. Innvandrere kan altså bli litauiske. Mange i Norge vil aldri regne en innvandrer som norsk Vi har uttrykket annengenerasjons og tredjegenerasjons innvandrer, som forteller innvandrerne at deres barnebarn også vil være innvandrere uansett hva de gjør, uansett om de blir mer norske i adferd enn de fleste nordmenn kunne drømme om å bli selv.  Ekskluderende nasjonsforståelse fører ikke til lojalitet til staten.

Dette betyr også at vi ikke må akseptere overtramp fra innvandrere som vi ikke aksepterer av våre innfødte. Alle må være lik for loven.

I Litauen er fremmedfiendtligheten langt mindre politisert enn i andre europeiske stater. Har vi noe å lære?

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/foghrasmussen-nato-har-laert-av-krigen-3351673.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10012044
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/frp-vil-ha-nasjonalt-hijabforbud-3358742.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/frp-alene-om-hijabforbud-i-barneskolen-3359242.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10012239
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/muslimer-vil-ha-hijabforbud-3359634.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020101

Interreligiøst verdiparti

Religiøse møter mange utfordringer i dagens sekulariserte Norge - et Norge som beveger seg i en skremmende retning sett fra mange religiøses synspunkt.

Statskirken må gang på gang forsvare seg mot politikere som vil blande seg inn i dens interne saker. Muslimer må forsvare alt fra fundamentale læresetninger til hijab, og har blitt offer for populistiske politikeres urettferdige retorikk. Moral har blitt tabu. Religiøst funderte argumenter blir utestengt fra den politiske hovedarenaen. Mens det i mange saker ville vært på sin plass å søke religiøses meninger i et habilt demokrati, blir religiøse heller usynliggjort. Hva mener egentlig den islamske kurdiske foreningen i Drammen om krigen i Afghanistan? Eller hva synes medlemmer av Karma Tashi Ling buddhistsamfunn om heroinassistert behandling av narkotika-avhengige?

I dagens norske politiske virkelighet er det vanskelig å få oppmerksomhet om en ikke tilhører et politisk parti. Religiøse har mye til felles, og mye å kjempe for. Egne kristne partier, muslimske partier, buddhistiske partier eller bahá'íiske partier vil bli for små og vil ikke ha nok å rekruttere fra. Derfor vil det være hensiktsmessig å danne et interreligiøst verdiparti som kan kjempe for religionsfriheten, for fredelig sameksistens mellom religioner, for mer bevissthet rundt religion - OG ikke minst: samfunnsansvar i politikken, som det finnes basis for i alle store religioner.

Et slikt parti, som ønsker å representere og bestå av mennesker med bevisste verdisyn, og med et minstemål av fellestrekk, vil kunne bli et pragmatisk parti med stor samarbeidsmulighet med andre. Samtidig fyller det et tomrom som må fylles. Det nye, flerkulturelle Norge har stemmer som enda ikke har latt seg høre, og mange av disse er i stor grad religiøse. Vi trenger både et sted å ytre oss, og ikke minst trenger vi et sted der folk med ulike livssyn kan samles og kjempe for det vi har felles, for det er mye.

Folk som er interesserte i denne ideen og vil diskutere den kan melde seg inn i Facebook-gruppen Interreligiøst verdiparti.


http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/artikkel.php?artid=10003394
http://www.vl.no/kultur/article61015.zrm
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hoeyre-og-frp-reagerer-paa-terrorlekkasjer-3247221.html